støre fisk jonas gahr
FOTO: Ap

Laks til frokost

Hva er grunnrente? Og hvorfor mener vi det er riktig å skattlegge den?

I september 2022 var denne spaltisten på Industrikonferansen i Bodø. En årlig møteplass for alt som kan krype og gå av viktige folk i norsk industri og politikk. Og en del av oss andre.

Da jeg kom ned til frokost på dag to, merka jeg med en gang at noe var endret. Stemningen i hotellrestauranten var stille, men elektrisk. Alle satt på telefonene sine.

Skatt er som kjent prisen vi betaler for et sivilisert samfunn.

Jeg skjønte snart hva som hadde skjedd.

Regjeringen hadde innført skatt på grunnrente i havbruket vårt. Oppdrettsnæringen.

På bordet ved siden av meg satt en gutt i tyveårene iført Unge Høyre-uniformen bukse, jakke og slips. Til frokost. Han var fortvila over å se porteføljen sin stupe. Ikke så rart. Lakseaksjene fikk rundjuling på børsen denne dagen.

Hva er grunnrente? Og hvorfor mener vi det er riktig å skattlegge den?

Først: Det har lite å gjøre med «rente» slik vi bruker det ordet i dagligtalen. Tenk heller på det engelske ordet «rent». Skatt på grunnrente er en leie du betaler for retten til å bruke ressurser som ikke er dine, men som tilhører fellesskapet.

I dagens Norge er det ressurser som vinden, fjordene, oljen, gassen eller fossefallene. Du kan tjene penger på å høste dem, men du har ikke skapt dem. De er ikke dine.

Det er fullt mulig å se for seg at det også innføres skatt på den grunnrenten som finnes på fiske ute på selve havet, på jordbruk, mineraler eller for den sakens skyld på tomter regulert til næringsareal i hovedstaden.

Kapitalen ville rømme landet raskere enn laksen rømmer fra merdene.

Poenget er at å høste av disse ressursene gir en superprofitt som ikke kommer av ditt arbeid. Oljeselskapene skaper masse verdier ved at de får oljen opp og foredler den. Men den ekstra gevinsten de får ved at de kan nyte godt at naturen har brukt millioner av år på å lage denne oljen, den gevinsten tilhører fellesskapet.

Den liberale filosofen John Locke formulerte allerede for over 300 år siden at du har rett til å beholde fruktene av eget arbeid, men bare så lenge ditt arbeid ikke gjør at det blir mindre igjen til dine medmennesker.

Er det jord nok, kan du dyrke i vei. Er det mangel på jord, må du dele grøden.

Alle som har tøffet ut i en fjord med ei lita fiskestang, vet at det står fiske forbudt-skilt når du nærmer deg merdene. De legger beslag på vår felles natur. Det samme gjelder vindmøllenes beslag av fjellheimen og så videre. Derfor krever vi leie. Pengene går til fellesskapet. Alle oss som eier ressursen selskapene høster av.

Det ble mye ballade da regjeringen utvidet skatten på norsk grunnrente til også å inkludere fjordene våre, den høstmorgenen i 2022. En ekstremt sterk lobbyaksjon svartmalte situasjonen for næringen. Lysene kom til å slukkes i distriktene, ble vi fortalt. Kapitalen ville rømme landet raskere enn laksen rømmer fra merdene.

Grunnrenteskatten er den klart beste skatten vi kan holde oss med.

Hvordan gikk det, da? Vel, selskapene tjener penger som sjøgress. Kursene har steget siden fallet den dagen. Alle de store oppdrettsselskapene har fortsatt en fantastisk avkastning på børsen de siste ti år. Det største av selskapene avsluttet fjoråret med sitt beste kvartal noensinne og betaler ut rekordutbytter.

Det investeres «i hele verdikjeden».

Det største problemet med skatt på grunnrente i havbruket er at den ble innført mange år for seint.

Alle skatter har negative effekter. Null skatt ville hatt enorme negative konsekvenser for samfunnet.

Av alle alternativer, er skatt på grunnrente den som har færrest negative effekter. En investering som er lønnsom før skatt på grunnrente, er også lønnsom etter at skatten er betalt. Skatt er som kjent prisen vi betaler for et sivilisert samfunn.

Grunnrenteskatten er den klart beste skatten vi kan holde oss med.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)