Lever på lånt tid

Husker du sommeren 2019?

Før pandemien med alle dens restriksjoner, nedstengninger og – ikke minst – usikkerhet. Før Russland invaderte Ukraina og verden føltes enda mer utrygg. Før prisene økte på strøm, mat, drivstoff og det meste annet vi bruker penger på. Da renta var lav, da den norske krona var mer verdt.

Det er bare fire år siden, men verden har forandret seg. Greier vi å forandre oss i takt med den?

Eller sitter vi fast i tanken om at hvis vi bare gjør som vi pleier, så blir alt som før igjen?

Hva er det som får oss til å bestille en sydentur i januar som vi ikke har råd til i juni?

I januar kunne reiseselskapene melde om en stor økning i salg av sommerferier. Det ble solgt flere sydenturer enn i 2020, før pandemien.

Selv om vi visste at renta skulle stige mer, at krona var svak og at alt var blitt mye dyrere.

Nå kan vi lese at mange angrer, og vil avbestille utenlandsturen. Problemet er at reiseforsikringen ikke dekker «kalde reiseføtter».

Hva er det som får oss til å bestille en sydentur i januar som vi ikke har råd til i juni?

Når vi leser om foreldre som ikke har råd til å kjøpe is til barna, er det knapt så vi tror det – en is koster da ikke så mye penger.

Kanskje handler det om feriepress. En undersøkelse fra DNB viser at over halvparten av foreldre føler på et press om å reise bort i sommer, sånn at barna skal få noe å snakke om når de kommer tilbake etter ferien. Andelen som føler det sånn, har økt fra i fjor, og er høyere enn før pandemien.

Samtidig som familier bestiller reiser de kanskje ikke har råd til, finnes det andre familier som ikke har noen penger å bruke på ferie. Fattigdommen blir enda tydeligere om sommeren enn ellers i året. Når vi leser om foreldre som ikke har råd til å kjøpe is til barna, er det knapt så vi tror det – en is koster da ikke så mye penger. Men hvis du allerede er i en situasjon hvor du som mamma eller pappa hopper over måltider for at barna skal få spise, da blir den ekstra isen kjempedyr.

Både Røde Kors og Frelsesarmeen har gratis ferietilbud til barnefamilier med stram økonomi. I år melder Røde Kors om stor økning i antall søknader, og greier ikke å få med alle selv med en økning i tilbudet. Frelsesarmeen kaller årets etterspørsel for «ekstrem».

Og det er – selvsagt – de som hadde minst fra før som har det vanskeligst i sommer også.

Det sier så mye om forskjellene mellom mennesker i dette landet at det er vanskelig å beskrive med ord.

Men selv milliardær Stein Erik Hagen ser seg nødt til å kutte kostnader, og selger unna noen fly og leiligheter. Mens andre altså ikke har råd til is til barna.

Det sier så mye om forskjellene mellom mennesker i dette landet at det er vanskelig å beskrive med ord.

2019 kommer aldri tilbake. Vi som har kommet inn på boligmarkedet de siste ti årene har aldri opplevd så høy rente som nå. Vi har fått beskjed om å ha nok penger til å betjene en rente på 4 prosent. Nå er renta høyere, og stiger stadig.

Det snakkes knapt om annet enn ferie i lunsjen og ved kaffemaskinen på jobb. Hva skal du, hvor skal du? Det er ikke bare barna som er opptatt av det, jeg har nesten inntrykk av at det er et større samtaleemne blant oss voksne.

Det er selvsagt ikke ikke en menneskerett å få reise til Syden.

Noen skal «bare» på hytta eller et par turer med båten. Andre reiser på både en og to utenlandsturer. Oslos uteserveringer er fulle i sommervarmen, selv om prisen på en halvliter øl får meg til å svette mer enn hetebølgen. Her vises ikke tallene jeg leser om – at en femtedel av norske husholdninger har sårbar økonomi og ikke vil greie en uforutsett utgift på 20 000 kroner, forbruksgjelden øker og mer enn en av tre kjenner på en indre uro på grunn av økonomien.

I fjor på denne tiden skrev jeg at mange må forberede seg på en trangere økonomi framover. Nå er vi der, og spørsmålet er hvor godt forberedt vi egentlig er. Det er ikke uten grunn at Trygve og Jonas passer på å putte inn ordet «trygghet» i omtrent hver tredje setning de uttaler. De er opptatt av at folk skal føle sikkerhet i usikre tider. Det er en krevende øvelse.

Det er selvsagt ikke en menneskerett å få reise til Syden. Men regjeringen bør som et minimum sørge for at alle familier har råd til mat – og til en is eller to i ferien.