Mas mer på mannfolka, Erna

Norske kvinner føder for få barn for statsministeren. Fruktbarhetsraten har vært fallende det siste tiåret, og allerede for to år siden oppfordret Erna Solberg norske kvinner til å lage flere unger. Dette var også et viktig budskap da Solberg la fram regjeringens perspektivmelding nylig.

Men det trengs som kjent «two to tango». De aller fleste barn blir til i parforhold. Og det er ting som tyder på at det er fedrene som må komme på banen om Erna skal få de barna hun ønsker seg.

Det er ting som tyder på at det er fedrene som må komme på banen om Erna skal få de barna hun ønsker seg

To hovedgrunner til at det fødes færre barn, er at vi venter lenger før vi får vårt første. Menn venter lengst (kvinner er nesten 30 år og menn 32 år når de blir foreldre første gang). Dessuten et er det færre enn før som får tre barn.

Det kan sikkert være en sammenheng mellom de to – når vi starter senere, har vi mindre tid på oss – men kvinner er regnet som fruktbare fram til vi er 45 år, så biologien burde egentlig ikke stå i veien for trebarnsmødre, selv om de starter i trettiårene.

Det er heller ikke slik at vi ikke ønsker oss flere barn. Men også her er det kjønnsforskjeller: det er flere kvinner enn menn som ønsker seg tre barn, mens flere menn er fornøyde med færre. Og undersøkelser viser at det er de motvillige mennene som får viljen sin i dette spørsmålet.

Det er flere kvinner enn menn som ønsker seg tre barn mens flere menn er fornøyde med færre

Det er kanskje litt overraskende at det er mannfolkene som er bremsen når det gjelder å få flere barn. Særlig med tanke på at selv i likestilte forhold, der partene har like mye lønnet arbeid og deler husarbeidet likt, er det fortsatt kvinnen som jobber «det tredje skiftet», som har tar ansvar for organisering og logistikken hjemme – et arbeid som utvilsomt øker når man får barn, og blir enda større jo flere man har. Likevel ønsker kvinner seg altså flere barn enn menn.

Mindre overraskende er det at politiske insentivordninger som kan motivere kvinner til å få flere barn, handler om tid – mens menn ønsker seg ordninger som gir bedre økonomi.

Kvinner ønsker seg mer ferie, kortere arbeidsdag og mer fleksibel arbeidstid, mens menn vil ha gratis barnehage og SFO.

Når menn begrunner hvorfor de ikke vil ha flere barn, handler det om økonomi. Kvinner er mer bekymret for helse og belastninger rundt svangerskap og fødsel.

Undersøkelser viser at både menn og kvinner ønsker seg flere barn enn de ender opp med å få. Det er altså ikke lysten på barn det står på, men andre faktorer som avgjør hvor mange barn vi får til slutt.

Kvinner ønsker seg altså mer tid til barna sine. I Norge deltar en stor andel av kvinnene i arbeidslivet, sammenlignet med mange andre land.  Og man kunne tenke seg at det at så mange kvinner nå jobber, er årsaken til at vi får færre barn.  Slik ser det imidlertid ikke ut til å være. For selv om vi får færre barn enn før, får vi flere enn i andre europeiske land der det står dårligere til med likestillingen.

Selv om vi får færre barn enn før, får vi flere enn i andre europeiske land der det står dårligere til med likestillingen.

Likestilling mellom kjønnene ser altså ut til å være bra for fruktbarhetsraten – i hvert fall til en viss grad.

På engelsk snakker man om «working moms» og «stay-at-home moms», I Norge snakker vi om mødre og hjemmeværende mødre. Selv om jeg er mamma og jobber fulltid, hverken tenker eller snakker jeg om meg selv som «arbeidende mor». Normen i Norge er at mødre har lønnet arbeid.

I de nordiske landene legger vi godt til rette for at det skal være mulig å kombinere jobb og familie.

Det er imidlertid mange norske kvinner som jobber deltid – frivillig eller ufrivillig. I Norge jobber 37 prosent av de sysselsatte kvinnene deltid. Det er høyere enn det gjennomsnittet i Europa. 22 prosent av kvinner som jobber deltid, gjør det først og fremst av hensyn til barn og familielogistikk. Bare 3,3 prosent av deltidsarbeidende menn oppgir dette som grunn.

22 prosent av kvinner som jobber deltid, gjør det først og fremst av hensyn til barn og familielogistikk. Bare 3,3 prosent av deltidsarbeidende menn oppgir dette som grunn

Vi vet at når kvinner får barn, bytter en del fra privat til offentlig sektor, hvor lønningene er lavere og deltid vanligere. Dermed sakker de akterut, både når det gjelder inntekt, karrieremuligheter og pensjon. Det er ganske sterke samfunnsmessige strukturer og krefter som gjør at kvinner «velger» å jobbe deltid for å være mer sammen med barna, mens menn «velger» å jobbe mer for å få familieøkonomien til å gå rundt.

Det handler om lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Det handler om forventninger, både fra oss selv og fra de rundt oss, om hvem som skal, bør eller er best egnet til å være hjemme. Disse strukturene føles rimelig utdaterte når en ser dem fra utsiden. Det er ingen grunn til å mene at kvinner bør redusere lønnsarbeidet for at logistikken skal gå rundt på hjemmebane, mens mannen skal jobbe mer når han blir far, gjøre karriere og sørge for størsteparten av familieinntekten. Likevel er det slik det fungerer i praksis.

At mange mødre jobber deltid, gir selvsagt dårligere økonomi for familien, noe menn oppgir som en årsak til å få færre barn. Så kvinners deltid er trolig ikke bra dersom vi ønsker oss større barneflokker

Dersom Erna Solberg virkelig ønsker seg flere barn, burde man altså gi kvinner bedre tid. Hvis man samtidig sørger for at de, og dermed familien, får mer penger, vil det trolig motivere flere menn til å få flere barn. Da er det litt pussig at Høyres Jan Tore Sanner gikk beinhardt ut mot sekstimersdagen i forbindelse med lanseringen av perspektivmeldingen. Sekstimersdagen ville gitt mødre og fedre likere fordeling av lønnet arbeid, uten at det går ut over økonomien.

Det er mulig å se for seg at hvis menn jobber litt mindre og kvinner jobber litt mer enn i dag, vil beslutningen om å få flere barn – eller ikke – være mer jevnbyrdig. Noe som kanskje kunne ført til at flere fikk flere barn, siden det i dag er menn som bremser – og bestemmer.

Det er altså fedrene som tar avgjørelsen med å stoppe ved barn nummer to

Tobarnsfedre som ikke vil ha flere barn, ønsker seg rett og slett ikke flere. Tobarnsmødres grunn til å ikke få barn nummer tre, er at partneren ikke vil ha flere barn. Tobarnsfedre som ønsker seg flere barn, men likevel velger å ikke få det, oppgir søvnbelastning og økonomi som grunner.

Det er altså fedrene som tar avgjørelsen med å stoppe ved barn nummer to. Derfor burde Erna Solberg slutte å mase på norske kvinner, og heller rette pekefingeren mot nåværende og potensielle fedre. Det er tross alt dem som vil ha færrest barn, og setter ned foten for nummer tre. Og kanskje burde hun be finansministeren sin se på 6-timerdagen med nye øyne.