Med Putin – for Palestina?

De siste månedene har frustrasjonen vokst blant mange av oss som er engasjert i kampen mot det pågående folkemordet på palestinerne. Med mindre demonstranter bruker ytringsfriheten sin til å lage litt leven og bråk, som på 1. mai, er det svært liten sjans for å få noen omtale overhodet. Det siste eksempelet er bare noen dager gammelt: På lørdag fylte mange tusen mennesker gatene i Oslo, for deretter å samles til en gedigen folkefestival ved Akerselvas vestbredd. Tausheten det ble møtt med, var rungende.

I en situasjon som den vi står overfor i Gaza nå, er det fort gjort å tenke at man må ta til takke med all den drahjelpen man kan få.

Stillhet er å foretrekke framfor den stadig hardere represjonen Palestina-demonstranter møter andre steder, som i USA, Italia og Tyskland. Men også taushet kommer med en pris. Blant annet fører det til at folk mister tilliten til de redaktørstyrte mediene, og oppsøker informasjon helt andre steder. Der risikerer de å havne i armene til aktører som kynisk bruker palestinernes lidelse til å trekke folk mot en «tredje posisjon», der ytre høyre møter ytre venstre i en kritikk av Vesten.

I en situasjon som den vi står overfor i Gaza nå, er det fort gjort å tenke at man må ta til takke med all den drahjelpen man kan få. Og det å stanse den typen regimer vi ser i Israel i dag, kan bare gjøres ved å skape breie folkefronter. Men selv her finnes det en grense, som handler om anstendighet og rettferdighet.

Diesen er kjent for å være en superspreder av russisk propaganda, og han er blitt kritisert for å bryte grunnleggende forskningsetiske kjøreregler.

På Youngstorget 1. mai, og på mange propalestinske mønstringer de siste månedene, har partiet med det sterkt misvisende navnet Fred og Rettferdighet (FOR) dukket opp med flagg og løpesedler. I materiellet sitt tar de til orde mot folkemordet palestinerne utsettes for, noe som står i grell kontrast til den måten de omtaler – og ikke omtaler – Russlands folkemord mot ukrainerne på.

På lørdagens demonstrasjon var det en gammel bygningsarbeiderkollega som gjorde meg oppmerksom på løpesedlene FOR sto og delte ut. Selv hadde han reagert spontant og protestert da han så bildet på forsida: En smilende partileder Marielle Leraand stilt opp sammen med partiets førstekandidat i Akershus, mannen med den sterkt misvisende tittelen professor: Glenn Diesen.

Diesen er kjent for å være en superspreder av russisk propaganda, og han er blitt kritisert for å bryte grunnleggende forskningsetiske kjøreregler. Det gjelder både hans virke som «ekspert» på russisk og iransk fjernsyn, og som en formidler av forskningsresultater. Som universitetsansatt ved USN er han forpliktet av den ufravikelige sannhetsnormen som ligger til grunn for vitenskapelig virksomhet, til «sannhetssøken, sannhetsforpliktelse, redelighet og ærlighet», som det heter i de forskningsetiske retningslinjene fra Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora.

Og det krever en bevissthet om at Russland systematisk misbruker palestinernes sak til å fremme sine egne interesser, herunder å svekke støtten til Ukraina blant propalestinske krefter.

Ifølge Bjørn Johan Berger, som lenge har fulgt med på Diesens virke, har han vært påpasselig med å unndra virksomheten sin et kritisk søkeblikk. Da journalist Øystein Bogen publiserte en sak om Diesen hos TV2 i februar 2021, fjernet han for eksempel øyeblikkelig cirka 80 videoer fra sin YouTube-konto. De fleste av dem besto ifølge Berger av opptredener på den russiske propagandakanalen RTs program CrossTalk, samt en hel del videoer fra iranske Press TV.

De siste par årene har mange med rette kritisert skjevheten i hvordan vestlige regjeringer har behandlet Russlands og Israels krigsforbrytelser. Å påtale dette forutsetter imidlertid at man også reagerer på hykleri og dobbeltmoral den andre veien, når den går i Russlands favør. Og det krever en bevissthet om at Russland systematisk misbruker palestinernes sak til å fremme sine egne interesser, herunder å svekke støtten til Ukraina blant propalestinske krefter.

På hjemmesidene og i løpesedlene sine gjør FOR Ukraina til en hovedsak, med stadig gjentatte krav om å stanse støtten til landet. Skylden for angrepskrigen legges ikke på Russland, men på NATO, og bevilgninger til Ukraina knyttes til manglende tannhelse, skolenedleggelser og høyere skatter og avgifter i Norge. «Bruk våre PENGER på VELFERD, ikke krig», skriver de i løpeseddelen. På hjemmesidene sine spør de: «Hva skjer om militærstøtten til Ukraina forsvinner?», og svarer: «Da vil krigen bli avsluttet gjennom forhandlinger. […] At en krig ender med at en stat oppgir territorium, er ikke nytt».

Kanskje kunne de lært litt om Russlands krig mot skeive, mot kvinner, mot «woke-viruset» og «Gayropa»?

Ifølge hjemmesidene sine forsøker FOR nå å tilslutte seg det internasjonale venstresidenettverket Progressive International. Partiet skriver at dette er blant punktene de søker tilslutning på grunnlag av:

«Demokrati – Alle mennesker skal ha makt til å forme sine egne institusjoner og samfunn». «Rettferdighet – som retter opp ulikhet i samfunnene våre og arven fra vår felles historie». «Nasjonal suverenitet – Alle nasjoner skal fritt kunne bestemme over sin egen skjebne i tråd med FN pakten». «Fred – der krigens vold erstattes av folkenes diplomati». «Pluralistisk – Frigjort. […] Kjempe for rettighetene til marginaliserte grupper, inkludert kvinner, rasemessige og etniske minoriteter og LHBTQ+-personer».

FORs medlemmer og støttespillere burde sette seg ned med ukrainske flyktninger og russiske eksil-opposisjonelle, og be dem fortelle om hvordan det står til med alle disse verdiene i Russland – og i de okkuperte delene av Ukraina. Kanskje kunne de lært litt om Russlands krig mot skeive, mot kvinner, mot «woke-viruset» og «Gayropa»? Om sosiale ulikheter, og om Russlands forhold til folkerett og menneskerettigheter – for eksempel i Tsjetsjenia? Eller om Putins forbindelser til Trump og Netanyahu?

Akkurat som forakten for palestinernes liv er forbundet med forakten for ukrainernes, henger nemlig palestinernes frigjøring sammen med ukrainernes.

For om lag hundre år siden oppsto nasjonalbolsjevismen, som hevdet at Sovjetunionen og Nazi-Tyskland var naturlige allierte mot vestlig imperialisme og modernitet. Slike tanker ble siden videreutviklet av russiske og europeiske fascister, som så den totalitære staten i øst som en redningsbøye mot demokrati, liberalisme og kvinnefrigjøring i vest. Forestillingen om Russland som en åndelig motvekt til modernitet og forfall har siden fått fornyet kraft takket være fascister som Aleksandr Dugin, som nylig erklærte at Washington og Kreml nå er på linje i alle de viktigste spørsmålene i vår tid.

De som henger med på dette lasset – enten det er som kyniske medskyldige eller som nyttige idioter – fortjener ingen plass på den breie venstresida eller i solidaritetsbevegelsen for et fritt Palestina. Akkurat som forakten for palestinernes liv er forbundet med forakten for ukrainernes, henger nemlig palestinernes frigjøring sammen med ukrainernes.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen.