Med Putin om bord

Sverige er ikke lenger landet lagom, der alt er ordning och reda. Snarere tvert om. Den nye svenske høyreregjeringen har sendt landet ut i kaos. Fete valgkampløfter er snudd ryggen til som en gammel elsker, storbygatene er krigssoner og brennende koraner har sendt Nato-søknaden rett i skuffen til Erdogan.

Men er det ikke regjeringens egne allierte i Stockholm som står bak?

Sammen med Åkesson i kulissene står også Vladimir Putin. Han kan om mulig glise enda bredere.

Bare regjeringens faktiske foresatte, de høyrenasjonalistiske Sverigedemokraterna (SD), kan smile fra sin trygge plass i kulissene. Mens regjeringen får det glatte lag på meningsmålingene og bare hver tredje svenske syns statsminister Ulf Kristerssons trepartikoalisjon gjør en god jobb, holder SD stand med samme oppslutning. Jimmie Åkesson fikk etter høstens valg solid grep om rattet gjennom Tidö-avtalen, selv uten statsråder. Og han framstår nå som politisk briljant etter å ha klart å skaffe seg så mye innflytelse uten å måtte stå til ansvar.

Sammen med Åkesson i kulissene står også Vladimir Putin. Han kan om mulig glise enda bredere. For hans venner i Sverigedemokraterna har klart å skape brann i rosenes leir. Det er nemlig en kjede her fra den profesjonelle provokatøren Rasmus Paludan, som forrige helg fyrte opp en koran foran den tyrkiske ambassaden i Stockholm, til SD. Og videre til Russland.

For hvem tjener aller mest på uro i og rundt Nato?

Opptrinnet utenfor ambassaden skal ha vært iscenesatt av en Chang Frick, redaktør for den høyrepopulistiske nettavisa Nyheter Idag. Kanalen ble etablert av Sverigedemokraterna-gudfar Kent Ekroth i 2014, og svenske medier har påvist sterke bånd mellom mediet, partiet og Frick, som har vært folkevalgt for SD. Frick har også jobbet frilans for TV-kanalen Riks, som eies av Åkessons parti. Det var Frick som betalte avgiften for demonstrasjonen, og fikk Paludan til å tenne gnisten.

Bråket om Sveriges Nato-søknad, som Tyrkia har vetorett over, er de beste nyhetene som har nådd Kreml siden 24. februar i fjor. Med Sverige og Finlands Nato-medlemskap i spill, har Putin klart å slå en kile inn i det vestlige laget. At Russland og Sverigedemokraterna er gode venner, er slett ikke min påstand, men de svenske Socialdemokraterna.

I valgkampen gikk partiet svært langt i å knytte SD til Russland: «Det hersker ingen tvil om at SD utgjør en stor sikkerhetsrisiko for Sverige», hevdet daværende forsvarsminister Peter Hultqvist noen dager før valget i september.

Det er mange prikker å trekke linjer mellom. Bildet kan bli ganske stygt.

Han sa ikke det bare på generelt grunnlag. Fordi partiet manglet erfaring fra styre og stell, og at verden høsten 2022 var i en helt spesiell forfatning. Nei, Hultqvist var svært presis i hvorfor han fryktet SD i posisjon i Sverige:

«Partiets tette bånd til Putin-regimet er ingen hemmelighet. Å gi makt og innflytelse over noen av de mest følsomme politiske spørsmålene til russlandsvennlige sverigedemokrater, er ytterst alvorlig», sa statsråden.

I helgen fulgte den finske utenriksministeren opp i samme spor. Til finske medier sa Pekka Haavisto at det var påvist koblinger mellom Paludan og Russland, og at en tredjepart som ikke ønsker svensk medlemskap i Nato i realiteten sto bak koranbrenningen. Antydningen har åpenbar adresse. Finske myndigheter peker i praksis på Putins regime.

For hvem tjener aller mest på uro i og rundt Nato?

Det er ikke bare Paludan i denne historien som knyttes til russiske aktører. Tidligere har en amerikansk tenketank pekt på direkte koblinger også mellom journalisten Chang Frick og Russland. Han er samboer med en russisk kvinne, men har også jobbet som TV-journalist for den svært kontroversielle Kreml-eide propagandakanalen Russia Today. Han linkes også tett til russisk etterretning, og påstanden er at Frick er rekruttert for å drive «psykologisk krigføring» i Sverige.

Det er mange prikker å trekke linjer mellom. Bildet kan bli ganske stygt.

Det smører åpenbart ikke Nato-prosessen.

Drøye 100 dager har gått siden Kristersson kunne presentere sin regjering og sin plattform. Løftene til velgerne om utbetaling av strømpakke til jul, en slutt på gatevolden og at pumpeprisen for disesel skulle bli 10 kroner billigere, er alle sviktet. Statsrådene har gjort pinlige forsøk på å vri seg unna, uten særlig hell. Men øverst på lista over oppgaver, var å ta Sverige inn i Nato. Uten sosialdemokratenes tyngende bånd til PKK og kurdernes rettferdige kamp, skulle de borgerlige lede arbeidet elegant i mål.

Fasit er alt annet enn elegant. President Erdogan, som har et valg å vinne i mai, har gjort sitt til å gjøre prosessen til et sirkus der han har presset på svenskene for stadig nye innrømmelser. Den svenske utenriksministeren Tobias Billström har flydd som en jojo mellom Ankara og Arlanda, og klarte i begynnelsen av januar kunststykket å love å forby PKK-flagg i Sverige. Det skjer ikke.

Regjeringens selvskudd er mange, men den største krisa er altså tvunget på den av egen samarbeidspartner i SD. Koranbrenningen har fyrt opp Tyrkia og den muslimske verden. Den svenske statsminister har uttrykt at den typen provokasjoner ikke er kloke og sagt unnskyld overfor muslimene, men er møtt av en illsint SD-leder Åkesson, som søkte støy og langet ut om at det var «å krype for diktaturforherligende islamisme».

Det smører åpenbart ikke Nato-prosessen.

Partiets bånd til Russland, og behov for å holde heten oppe under egne velgeres fremmedfrykt, gjør det vanskelig for Ulf Kristersson.

I går møttes de svenske partilederne til krisemøte om Nato. For det er virkelig krise for Sverige å bli stående alene utenfor. Men opposisjonen virker knapt å være problemet for en regjering som har gått i kompaniskap med Sverigedemokraterna. Partiets bånd til Russland, og behov for å holde heten oppe under egne velgeres fremmedfrykt, gjør det vanskelig for Ulf Kristersson.

Vasaskipet sank i 1628 som en stein på jomfruturen etter en drøy kilometers seilas i den stockholmske skjærgården. Det er langt igjen av Ulf Kristerssons reise, men med Sverigedemokraterna som kaptein på skuta, kan det bli et farlig eventyr for Sverige.

Bare vent til ytre høyre-partiet skal erstatte 1. mai med Engelbrektsdagen, etter en svensk opprører på 1400-tallet.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 1. februar 2023.)