Jens Stoltenberg
FOTO: Ap/Flickr cc

Milliardene løper og fattigdommen øker

Tross rødgrønt flertall på Stortinget og over 600 milliarder oljepenger i statsbudsjettet øker fattigdommen i landet. Hvordan er det egentlig mulig?

I løpet av helgen vet vi om det blir en budsjettenighet mellom Arbeiderpartiet og de fire støttepartiene SV, Senterpartiet, Rødt og MDG. Det som er helt sikkert, er at det kommer til å bli flyttet mange milliarder. De tøffeste forhandlingstemaene er kravet om lavere drivstoffavgifter på den ene siden og kraftigere klimakutt på den andre. Motstridende ønsker som kun har en løsning: den må brukes veldig mye penger for å innfri begge deler samtidig.

Samarbeidspartiene til regjeringen kommer igjen til å rette opp mange av de usosiale kuttene som kom i regjeringens budsjettforslag.

Det som trolig ikke kommer like høyt på listen over tiltak der de store pengene brukes, er å løfte de mest vanskeligstilte ut av fattigdom. Det gjelder blant andre de nær 100.000 barna i Norge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt.

Det er vanskelig å måle fattigdom, og gjennomsnittstallene viser at folk flest har fått bedre økonomi de siste årene. Det er fint. Samtidig viser flere undersøkelser at de som har minst å rutte med, har en negativ utvikling. De opplever at fattigdommen øker, og ser mørkere på egen fremtid.

Dersom vi som land skulle ha en ambisjon om å utrydde fattigdom, og gi de gruppene som sliter mest, et betydelig løft, ligger det meste til rette for det akkurat nå. Vi har kombinasjonen av et rødgrønt flertall på Stortinget og vi har aldri hatt mer oljepenger å putte inn i økonomien. Tar vi partiprogrammene til Arbeiderpartiet, SV, Rødt, MDG og Senterpartiet på alvor, er det egentlig ikke til å forstå at sosialpolitikken ikke står sterkere. Men det handler om politisk vilje, og den har til nå vært for svak.

Samarbeidspartiene til regjeringen kommer igjen til å rette opp mange av de usosiale kuttene som kom i regjeringens budsjettforslag, men det gjenstår å se hva som kommer av reelle og målrettede satsinger for denne gruppen.

Troen på at det blir bedre, svekkes.

Nye tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at fire av ti husholdninger opplever at familieøkonomien er forverret gjennom det siste halvåret. Det er en økning på ni prosentpoeng fra tilsvarende undersøkelse i fjor. Undersøkelsen er gjort med et representativ utvalg av hele befolkningen.

Assisterende sosialsjef Elin Herikstad i Frelsesarmeen sier det er en urovekkende utvikling. Hun viser til at selv om mange har en trygg økonomi og håndterer fint økende renter og matutgifter, så gjelder det dessverre ikke alle.

Og det er nettopp det som er poenget. Selv som gjennomsnittstallene til SSB dokumentere at det ikke er noen dyrtid i Norge, er det mange nederst i statistikken som ikke får det noe bedre. Flere opplever økt fattigdom. Andre undersøkelser viser at ulikheten i samfunnet har økt gjennom mange år. Boligmarkedet har blitt en forskjellsmaskin der bedre stilte familier har akkumulert så store boligformuer at barna kan hjelpes rett inn i markedet ved hjelp av foreldrenes lommebok. For de dårligere stilte familiene vokser barna opp i foreldrenes leide leiligheter. Tanken om en gang å eie egen bolig er en fjern drøm.

Tankesmien Agenda kom denne uken med notatet «Forskjell på folk». Her vises det til at 30 prosent av husholdningene ikke eier egen bolig. Husbankens boligundersøkelse viser at 93 prosent ønsker å eie egen bolig. I 2022 så 87 prosent av familier med lav inntekt for seg at de ville eie bolig innen fem år. I 2024 var det bare 64 prosent som så for seg det samme. Troen på at det blir bedre, svekkes.

Når vi ser på tallene for levekår i innvandrerfamilier, er bildet ganske dystert.

De siste tilgjengelige tallene fra SSB om barn som vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge, kom i februar i år. Det dekker perioden 2022 til 2024 og viser 98 700 barn levde i vedvarende lavinntekt i Norge. Det utgjør 10,2 prosent av barna i landet. Altså to-tre barn i hvert eneste klasserom.

Trenden går dessverre feil vei. I perioden 2018–2020 og 2020–2022 falt fattigdomstallene, men nå øker antall barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. SSBs definisjon på vedvarende lavinntekt er inntekt på 60 prosent eller mindre av medianinntekt i en periode på tre år. I 2024 var grensen for lavinntekt på 305.000 kroner etter skatt.

SSBs levekårsundersøkelser, som Tankesmien Agenda viser til i sitt siste notat, peker på en annen indikator for vekst i fattigdommen. Undersøkelsen viser at andelen nordmenn som sliter med å få endene til å møtes har økt fra 6,6 til 8,1 prosent i perioden 2020 til 2025.

En oppvekst i fattigdom kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte som opplever det, og vi som samfunn taper hver eneste dag. En rapport fra Folkehelseinstituttet har sett på registerdata for barn mellom 0–18 år født i Norge etter år 2000. Rapporten viser en nær sammenheng mellom en oppvekst i fattigdom og barns psykiske helse og skolefungering.

Med dette bakteppet er det smått utrolig at sittende Ap-regjering har gått inn for å kutte ytelsene til nyankomne flyktninger og frata dem retten til sosialhjelp.

Vi snakker mye om viktigheten av integrering, om å unngå utenforskap og forebygge kriminalitet. Når vi ser på tallene for levekår i innvandrerfamilier, er bildet ganske dystert. 47 prosent av innvandrerbarna vokser opp i fattigdom, eller vedvarende lavinntekt som SSB bruker om definisjon. Dette gjelder også for 25 prosent av norskfødte barn med innvandrerforeldre. For den øvre delen av befolkningen, er det fem prosent av barna som vokser opp i tilsvarende fattigdom.

Med dette bakteppet er det smått utrolig at sittende Ap-regjering har gått inn for å kutte ytelsene til nyankomne flyktninger og frata dem retten til sosialhjelp. Bakgrunnen er at den såkalte arbeidslinja skal få folk til å jobber mer. Samtidig sier forskningen at kutt i ytelsene til de som har minst fra før av, ikke fører til at de jobber mer. Det fører heller til mer fattigdom og kriminalitet, var konklusjonen da dette ble gjennomført i Danmark.

Nå forhandles det andre av stortingsperiodens fire budsjetter. De som har troen på at et rødgrønt flertall på Stortinget utgjør en forskjell og er det beste for de svakest stilte her i landet, begynner å få det travelt. Dagens meningsmålinger peker i retning av borgerlig flertall i 2029.

Nyhetsbrev Agenda Magasin

(Først publisert i Dagsavisen.)