Når begynte de «alternative» å gå til høyre?

Yoga- og selvhjelpsfolket pleide å være på vårt lag. Nå tar flere av dem veien inn i konspirasjonsteoriene.

Guardian publiserte en artikkel i 2023 som jeg har tenkt mye på. Tittelen var: «Alt du er blitt fortalt er løgn – veien fra helse og velvære til fascisme», og den viser hvordan mange som startet med selvutvikling endte opp i konspirasjonsmiljøer.

En britisk kvinne forteller til avisa at hvordan meditasjonsgruppa hennes ble radikalisert: Det startet med helse, med «covid eksisterer ikke» og motstand mot nedstenging og masker. Derfra utviklet det seg til en motstand mot alt fra «systemet»: «BBC lyver, ikke hør på dem; følg det du ser på internett».

Veien til et mer konspiratorisk verdensbilde kan altså starte med yoga, alternativ medisin, meditasjon eller personlig utvikling.

Det startet med isolasjon, tror hun. Først fysisk, under nedstengningen, og så sosialt. For når man slutter å tro på offentlig informasjon, kan venner og familie trekke seg unna. Dermed blir man enda mer isolert, bortsett fra i fellesskapet med de nye meningsfellene.

Det overraskende er kanskje at damene i velværebevegelsen har pleid å sogne til venstresiden. Deres lilla skjerf og «tenk positivt»-mantraer var våre! I likhet med punkerne, anarkistene og hippiene. Hvordan endte en del av dem i MAGA-bevegelsen og omegn?

Veien til et mer konspiratorisk verdensbilde kan altså starte med yoga, alternativ medisin, meditasjon eller personlig utvikling. Ingenting av dette er farlig i seg selv, åpenbart. Jeg har drevet med tre av fire selv, og et par solhilsener gjør ikke automatisk at man dropper covid-vaksinen.

New age-kulturen, som ofte finnes i velværemiljøene, er i dag forent med konspirasjonskulturen.

Helse- og velferdsmiljøet er sammensatt, men felles er at de er opptatt av skadelige miljøgifter og legemiddelindustrien: Multinasjonale selskaper som Monsanto pusher kunstgjødsel og mat som er dårlig for oss, og «Big Pharma» pusher ideen om at piller er løsningen på alle helseutfordringer.

En siste bit i puslespillet er nyåndelighet. New age-kulturen, som ofte finnes i velværemiljøene, er i dag forent med konspirasjonskulturen. Kombinasjonen kalles «konspiritualitet», og forener tradisjonelt maskuline og feminine miljøer. I konspirasjonskulturer forklares verdensbegivenheter med at en elite styrer i kulissene og jobber for et globalt diktatur. Innen nyåndeligheten søker man en mer positivt ladd oppvåkning.

Tankene er ikke nye. Det alternative fantes i fascismen og nazismen (sammen med jødekonspirasjonene). På venstresiden i Norge hadde vi et miljø på 70-tallet som kombinerte anarkisme, alternativ nyreligiøsitet og psykedelisk rusbruk. Det nye etter internett kom, er at alle kan sette sammen sin egen variant. Og mens noen alternativdamer går til høyre, går mange høyreradikale menn mot det alternative.

Mange helseinfluensere lever av å selge kosttilskudd, og bruker eliteforakten kommersielt.

Amerikanske Alex Jones drev konspirasjonsnettstedet InfoWars til han ble dømt til å betale milliarder til etterkommerne av skolemassakren på Sandy Hook, som han hadde påstått var en løgn. Men han har også fått store inntekter fra velværeprodukter. Mange helseinfluensere lever av å selge kosttilskudd, og bruker eliteforakten kommersielt: Myndighetene vil ikke at du skal vite om deres produkter. «Big Pharma» er bare ute etter pengene dine, Alex Jones derimot, vil dit beste!

MAHA-bevegelsen (ordspill på MAGA, bare at det er helse som skal gjøres «great again») kjemper mot alt fra tilsetningsstoffer i mat til miljøgifter og vaksiner som «fører til autisme hos barn» (noe som ikke støttes av forskningen).

Tankene kommer ofte fra USA selv om mye er ulikt i Norge. Oppslutningen om barnevaksinasjon er høy. Tilliten til myndighetene er på verdenstoppen, og det gjør oss mer motstandsdyktige mot løgnhistorier på internett.

Mange kommer til velværemiljøene med helseplager de føler er blitt bagatellisert i helsevesenet.

Men FHI har lenge vært klar over at vaksineskeptikere også har lav tillit til myndighetene. Men veien dit går via skepsis, og man bør studere hva som skjer før folk slutter å tro på forskning. Særlig der det finnes noe uløst uenighet i fagmiljøene, som rundt offisielle kostholdsråd eller metanhemmere i ku-foret (der man ennå ikke vet om det er en sammenheng mellom avviksmeldinger fra danske storfebønder og innføringen for to måneder siden).

Utfordringen her blir å håndtere når legitim bekymring og reelle utfordringer eksisterer side om side med miljøer som pusher mistillit til forskning og myndigheter.

En annen sårbarhet kan finnes i langvarige krasj med systemet. Siw Aduvill står bak boka «Nettforgiftning» med Didrik Søderlind, der de intervjuer pårørende av folk som har gått dypt inn i ulike konspirasjoner. Aduvill kommer selv fra yogamiljøet og har en interessant observasjon: Mange kommer til velværemiljøene med helseplager de føler er blitt bagatellisert i helsevesenet.

Det er ellers kjent at livskriser og traumatiske hendelser gjør en mer sårbar for radikalisering.

Dette finner man igjen i innspillene Kvinnehelseutvalget fikk. Et gjennomgående tema var at kvinner ikke blir trodd og lyttet til. Sykdommer som i størst grad rammer kvinner, som muskel- og skjelettsykdommer, fibromyalgi, angst og depresjon har lav status blant helsepersonell, ifølge utvalget. Sterke smerter og blødninger blir bagatellisert, helsepersonell mangler kunnskap og det kan ta lang tid før pasienten får hjelp. Har man én kronisk sykdom, har man ofte flere. Da kan legene streve med å skille symptomene fra hverandre og det tar lengre tid å få en diagnose.

Leger kan ikke forventes å kunne alt, men altfor mange pasienter forteller om å ikke bli lyttet til eller å bli avfeid med at man «stresser seg syk». Jeg kan ærlig talt forstå om man i så fall tenker at systemet ikke er til for deg. Det er ellers kjent at livskriser og traumatiske hendelser gjør en mer sårbar for radikalisering. Jeg tror heller ikke man skal undervurdere illusjonsbristende, til og med traumatiserende, møter med systemet.

Mens venstresidas partier tidligere eide det antiautoritære, ser man i dag at de blir sett på som representanter for det bestående.

Aduvill forteller at kvinner som oppsøker alternativmiljøet opplever at holistiske metoder, altså de som ser hode, kropp, sinn og ånd mer integrert, har god effekt. Leger vet også at både placebo og behandlerrelasjon kan lindre. Det er forståelig at de som ikke får god nok hjelp i helsevesenet prøver alternativ behandling. De fleste av dem blir jo heller ikke ekstreme, selv om de har hatt kjipe erfaringer. Ære være dem, og la oss belønne dem med å ta tak i problemene allerede nå, uten at de trenger å bli definert som et samfunnsproblem først.

Ekstremismekommisjonens fokus var voldelige ekstremister, som nesten alltid er menn. Derfor sto det lite eller ingenting om dette. Men det kunne vært interessant å se nærmere på møter med systemet.

Mens venstresidas partier tidligere eide det antiautoritære, ser man i dag at de blir sett på som representanter for det bestående.

Det er ikke sikkert mer verdig behandling vil gi flere stemmer. Men de som hytter med neven mot systemet, bør føle at de høres av venstresiden.

Det kan demme opp for radikalisering, men målet må være det vi ellers jobber for: Et bedre samfunn for alle.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen.