Hvordan kan vi håndtere en verden hvor husholdningsøkonomien blir et militært mål?
«Det første som dør når krigen kommer,» advarte den greske tragediens far, Aiskhylos, «er sannheten». Hadde han levd i dag, to og et halvt tusen år senere, ville han kanskje ha lagt til: «og det andre som dør, er aksjemarkedet».
Hvordan havnet vi her?
USAs og Israels krig med Iran har gjort aksjemarkedene til et sirkus. Når oljeprisen blir for høy, sier USAs president Donald Trump at krigen snart er ferdig. Da faller oljeprisen, og aksjemarkedet styrker seg. Så rykker iranske politikere ut for å si at krigen vil vare lenge. Da går oljeprisen opp igjen, og aksjeprisene faller. Markedene styres av en kvalmende cocktail av iranske droner, amerikanske kampfly, og leppeslenging fra politikere på sosiale medier.
Sentralbankene følger tett med på det hele og setter renta basert på en estimert helhet. Resten av oss får sluttresultatet servert på kvitteringen på bensinstasjonen, og holder pusten når sentralbanksjefen presenterer rentebeslutningen.
Hvordan havnet vi her?
Et mindretall av amerikanere mener at Trump håndterer levekostnadskrisen på en god måte
Ingen kan vinne en krig mot USA gjennom en ren militær seier. Landet har trolig verdenshistoriens mektigste militære. Dette er dårlig nytt for Iran, som ble angrepet av USA og Israel den 28. februar i år. For Irans politiske ledelse er krigen i tillegg eksistensiell: om de taper kan det være over for den islamske republikken som ble opprettet i 1979. De er derfor villige til å ta i bruk alle tilgjengelige redskap for å overleve. Og det mest potente redskapet de har i verktøykassa, er oljeprisen.
Den eneste veien ut av krigen for Iran, er at den skal gjøre så vondt for Trump at han feiger ut. Og der det gjør aller mest vondt for Trump nå, er ikke i den persiske bukta hvor amerikanske liv har begynt å gå tapt. Det er i innenrikspolitikken.
Amerikanerne går gjennom en levekostnadskrise som mange i Norge kan kjenne seg igjen: alt har blitt utrolig dyrt. Fra renta på boliglånet til bensin og dagligvarer. Et mindretall av amerikanere mener at Trump håndterer levekostnadskrisen på en god måte. Å eie en svak økonomi er døden for en amerikansk president. Flere målinger viser at velgere holdt Biden og Harris ansvarlige for dyrtiden under Biden sin periode, og at dette var en av de viktigste grunnene til at Trump vant.
Det gamle ordtaket om hva som avgjør valgene i USA gjelder enda: «It’s the economy, stupid!»
Begge scenarioene er realistiske.
Ubeleilig nok vil høyere oljepris føre til at nettopp «alt» blir dyrere. Prisveksten på mange dagligvarer vil gå opp, bensinprisene vil gå opp, og ikke minst så vil renta på boliglån gå opp. Strategien til Iran er dermed ganske rett frem: gjør oljeprisen høy nok, så vil Trump trekke seg ut av krigen for å unngå å tape mellomvalget i november.
Iran kan ikke vinne på slagmarken. Men de kan vinne på aksjemarkedet.
Iran angriper altså økonomien til vanlige folk og satser på å skape politisk kaos over hele den demokratiske verden. For dem som tviler på om dette fungerer, vil jeg anbefale å se hvordan vårt eget storting har håndtert drivstoffavgiftene den siste uken. Tenk nå på hva som skjer om Norges Bank i tillegg setter opp rentene, og om dagligvareprisene går opp. Begge scenarioene er realistiske.
At verdensøkonomien har blitt til en slagmark, burde ha mye å si for den økonomiske politikken. Når fiender går etter økonomien til vanlige folk, får vi bare et trygt land om folk har en trygg økonomi. Folk må ha råd til ekstrakostnadene som kommer av en utrygg verden. Det har de ikke nå.
Kjøpekraften må opp.
Ifølge SSB hadde 21,6 prosent av befolkningen ikke råd til å klare en uforutsett utgift i 2024. De aller mest utsatte er sosialhjelpsmottakere, hvor 75 prosent ikke klarer å dekke en uforutsett utgift. Nest mest utsatt er barnehusholdninger med lav inntekt, hvor rett over halvparten sliter med det samme.
Dette gjør oss mer sårbare, og binder den økonomiske politikken opp mot totalberedskapen på en ny måte. Når Iran prøver å vinne krigen gjennom høye renter er det et problem at de høye boliglånene i Norge gjør vår befolkning mer utsatte for renteendringer enn i andre land. Da blir boligpolitikk plutselig et spørsmål om beredskap.
I denne verden kan kutt i drivstoffavgifter og andre krisetiltak kanskje være effektiv brannslukning, men den varige løsningen er å sørge for at alle i Norge har en robust økonomi. Et lappeteppe av midlertidige pristak, momskutt og avgiftsendringer gir ikke en god helhetlig politikk.
Alternativet til dette et fravær av ansvarlig økonomisk styring.
Løsningen må være helhetlig. Vi må rett og slett fikse de grunnleggende økonomiske problemene mange i Norge har i dag. Boligpriser og arbeidsledigheten må ned. Kjøpekraften må opp.
I tiden fremover er sjansen høy for nye priskriser slik vi så forrige uke. Da vil fristelsen også være høy for å danne fargerike stortingsflertall for usammenhengende hastetiltak for å skape et inntrykk av handlekraft. Om vi skal sikre en økonomisk beredskap, så må eventuelle krisetiltak bygge på en helhetlig politikk for bedre husholdningsøkonomi.
Vi må ha en tydelig økonomisk strategi for vanlige folk, og en enighet om når og hvordan eventuelle krisetiltak skal supplere denne. Det er de rødgrønne budsjettpartnerne sitt ansvar å sikre denne helheten.
Alternativet til dette et fravær av ansvarlig økonomisk styring. Og det er det siste vi trenger når det er Trump og ayatollaene i Iran som setter renta vår.
Kommentarer