Den neste store reformen

Allerede i 1930 advarte økonomen John Maynard Keynes mot det han kalte «teknologisk arbeidsledighet». Nesten 100 år senere er fasit at Keynes bare hadde delvis rett. Teknologisk utvikling har ikke ført til at maskinene har dyttet menneskene ut av arbeidslivet. Tvert imot – ny teknologi erstatter gamle jobber hele tiden, men det skapes også nye jobber. Skal vi tro prognosene, vil det fortsette sånn. Mennesker og maskiner vil dele på arbeidet, også i framtiden.

Likevel er det grunn til å være på vakt. De neste tjue årene anslår forskerne at noe i nærheten av hver tredje arbeidsoppgave kan bli erstattet av en maskin. Mer enn hver tredje LO-tillitsvalgt tror det blir færre ansatte på deres arbeidsplass de neste ti årene.

Politikken må svare med en storsatsing på kompetanse. Mens rutineoppgaver lar seg erstatte av maskiner, vil vi mennesker i stadig større grad få oppgaver hvor blant annet kreativitet og omsorg er viktig. Norske arbeidstakere er blant de mest høykompetente i hele verden, men i møte med et omskiftelig arbeidsliv, må vi tenke på utdanning som noe som skjer underveis i arbeidslivet, og ikke bare før arbeidslivet.

Blant suksesskriteriene har vært at Posten og fagforeningene har samarbeidet om å skape gode løsninger for de ansatte

I Tankesmien Agenda har vi sett nærmere på en av de virkelig store omstillingsprosessene: Omstillingen Posten har vært gjennom de siste tiårene. Ny teknologi – internett, mobiltelefoner og sorteringsmaskiner – har gjort at flere tusen ansatte har forlatt Posten de siste tiårene. Posten kan vise oss hva teknologisk omstilling kan bety.

Vi har intervjuet 36 tidligere Posten-ansatte om omstilling og tiden etter Posten. Omstilling på arbeidsplassen er utfordrende, og for flere av dem vi har snakket med har det vært svært tøft, emosjonelt og psykisk, å gå fra Posten til noe annet. Likevel er det vårt klare inntrykk at det, tross alt, har gått godt med de fleste i Posten.

Blant suksesskriteriene har vært at Posten og fagforeningene har samarbeidet om å skape gode løsninger for de ansatte, og at man har fått informasjon i god nok tid til at både ansatte og lokal ledelse har kunnet finne anstendige løsninger.

 

 

Tradisjonelt har Posten hatt mange ansatte uten fullført fagbrev eller videre utdannelse. Vi har snakket med postfolk som etter Posten har mønstret på båt og som har fått seg jobb i butikk, rett fra jobben i Posten. Men de som forlater Posten i dag, møter en annen virkelighet enn de som ble omstilt på 90-tallet. Som én postmann sa til oss: «Selv om du skal selge pølser på bensinstasjon står det at du må ha videregående».

Fordi maskiner tar over «enkle» arbeidsoppgaver i mange yrker, kreves det mer avansert kompetanse i framtida enn det har gjort til nå. Service kan for eksempel tenkes å bli en viktigere del av jobben på en bensinstasjon, mens kunder skanner varene sine selv. Både blant transportarbeidere, i kontoryrker og i salg og service er det flere som vil trenge fagbrev i framover, og færre vil jobbe i disse bransjene uten fullført videregående.

I den første bølgen av omstilling i Posten på 90-tallet var det mange små postkontor som ble nedlagt. Det var særlig mange kvinner i grisgrendte strøk med kort utdanning som forlot Posten i denne perioden. For mange av disse kvinnene ble det svært krevende å finne nytt arbeid, spesielt hvis de ikke hadde førerkort.

En stor etter- og videreutdanningsreform er nøkkelen til at vi fortsatt skal klare å kombinere gode jobber og teknologisk utvikling

For flere av de vi snakket med var ikke utdanning et alternativ – «jeg er ferdig med skolen». Fra de som likevel valgte å ta mer utdanning var beskjeden tydelig: Det er helt avgjørende at utdanningstilbudet er der folk bor. Etablerte familiefedre og -mødre som ønsker å kombinere utdanning med en hektisk hverdag kan ikke forventes å flytte med seg hus og barn langt av gårde.

Politikerne må svare med å rulle ut et system for etter- og videreutdanningssystem der folk bor. I notatet om erfaringene fra Posten lister vi opp en rekke nødvendige tiltak. Ett er at vi beholder universiteter og høyskoler som er spredt rundt om i landet, som samarbeider tettere med arbeidslivet enn i dag, og tilbyr arbeidslivsrettede kurs. Et annet er at man bygger ut flere utdanninger med helgesamlinger og nettressurser, siden mange vil ha vanskelig for å kombinere jobb ett sted med undervisning på dagtid et annet sted. Det trengs også en kraftig oppskalering av høyere yrkesfaglig utdanning: Fagskoletilbudet må utvides med flere studieplasser.

Flere av de tidligere postansatte vi snakket med opplevde det som krevende å finne fram i utdanningstilbud og opplevde at det var lite støtte å hente fra det offentlige. I notatet argumenterer vi for at dette bør løses gjennom å innføre en livslang rett til karriereveiledning med karrieresentre med tilstrekkelig kapasitet i alle fylker. Det regjeringsoppnevnte Kjærgård-utvalget har gått inn for det samme, men forslagene har ikke blitt fulgt opp med tiltak og midler.

En stor etter- og videreutdanningsreform er nøkkelen til at vi fortsatt skal klare å kombinere gode jobber og teknologisk utvikling – uten det Keynes kalte «teknologisk arbeidsledighet».