Angrepet på eliten

Donald Trump og Bernie Sanders knuste sine motstandere i gårsdagens primærvalg. Sanders ble dessuten den første jødiske amerikaneren til å vinne et primærvalg noensinne.

Det at Trump og Sanders vant i går var ingen overraskelse: Begge har ledet stort på meningsmålingene i lang tid. Det er måten de gjorde det på som er interessant.

Velgerne på begge sider av amerikansk politikk er lut lei «business as usual»

Gårsdagen illustrerte nemlig at velgerne på begge sider av amerikansk politikk er lut lei «business as usual». Spørsmålet er om dette er en tendens som lever sterkere i New Hampshire enn andre steder, eller om fenomenet vil bre om seg.

Demokratene

Bernie Sanders har så langt blitt avskrevet blant annet fordi man tror Clinton vil appellere til et bredere velgersegment. Iowa og New Hampshire har overveldende en hvit befolkning, heter det, og derfor er det ikke rart at han gjorde det sterkt her. Og ser man på South Carolina, som har en mer mikset befolkning og som er neste delstat ut for demokratene, leder Clinton med over 30 prosent på Sanders.

Han knuste rett og slett Clinton

Etter et nominasjonsvalg er det vanlig å se på hvordan velgerne har fordelt seg på de ulike kandidatene, etter kjønn, alder, demografi, interesser, osv. I går vant Sanders bortimot alle disse kategoriene. Han knuste rett og slett Clinton.

Dermed blir det interessant å følge med på om Clinton nå vil slå tilbake fremover, eller om vi faktisk er vitne til en kraftig sving mot venstre i det demokratiske partiet.

Det vil i så fall si at Clinton, som i 2008, kan tape debatten om at valgbarhet bør trumfe idealer. Skulle flere demokrater finne ut at de vil stemme med hjertet enn hjernen fremover, kan plutselig valgkampen bli svært uforutsigbar på venstresiden.

Republikanerne

Gårsdagen var perfekt for Donald Trump. Han knuste konkurrentene med dobbelt så høy oppslutning som nestemann. I tillegg klarte ingen av de mer moderate kandidatene å utmerke seg som et klart alternativ.

For folk flest vil John Kasich være et nytt navn (Det uttales «Kay-sick»). Han ble nummer to i går, først og fremst fordi han har brukt mye tid og ressurser i delstaten. Han har lite penger igjen og ikke favoritt til å gjøre det sterkt i noen av de neste nominasjonsvalgene. I tillegg sliter han med et image som mer «liberal» enn enkelte av de andre kandidatene (ikke ulikt Jon Huntsman, i forrige valg).

Ted Cruz ble nummer tre, rett foran Jeb Bush, med Marco Rubio på fjerdeplass.

Resultatet er først og fremst en krise for Rubio

Resultatet er først og fremst en krise for Rubio, som har uttalt at hans plan var å bli nummer tre i Iowa, to i New Hampshire og en i neste primærvalg i South Carolina. Hadde han blitt nummer to i går kunne han trolig kvittet seg med både Bush, Kasich og Carson.

Nå forsvinner i stedet trolig kun Christie, Fiorina, og Gilmore, mens Rubio må slite med resten av gjengen en god stund til.

Dette betyr at republikanerne fortsatt ikke har noen klar «establiment candidate» i sikte. Trump kan dermed cruise videre, og leder også stort i South Carolina.

Den republikanske partieliten svetter nok kraftig i dag

Til slutt betyr det dog kanskje ikke så mye: Trump virker å ri på en konservativ bølge av hat mot Washington-eliten som kanskje er mye større enn man kunne trodd. Den republikanske partieliten svetter nok kraftig i dag.