Norge er vant med hardt vær, men vi er ikke klare for det som kommer.

Norge blir stadig våtere og mer uforutsigbart – og konsekvensene er mørke. Hvert år må materielle verdier for milliarder gi tapt for naturen i Norge, og forsikringsutbetalingene til naturskade er økende. Bygninger ødelegges. Matjord ødelegges. Folk mister strømmen, veier blir stengt, ferger og tog blir forhindret.

Bygninger ødelegges. Folk mister strømmen, veier blir stengt, ferger og tog blir forhindret.

Det er ikke bare irriterende, det er farlig når viktige samfunnsfunksjoner rammes. Du vil ikke ligge i den ambulansen som blir forhindret fra å nå sykehuset på grunn av naturen. Det skjedde da en ambulanse i Finnmark måtte bruke over et døgn på det som skulle være en vanlig utrykning – på grunn av været. Menneskeliv kan gå tapt – og går tapt – i møte med en tøffere natur.

I et nytt notat fra Tankesmien Agenda tar vi til orde for at beredskapen må styrkes langs tre akser for å svare på at naturen blir mer uforutsigbar og mer ekstrem: Styrket nærberedskap, opprydding i samarbeidsproblemer i beredskapsapparatet og mer midler til forebygging og vedlikehold.

 

Styrket nærberedskap over hele landet

Når naturen blir mer uforutsigbar, og ekstreme hendelser oppstår steder som tidligere har gått fri, blir det viktigere enn før at hele landet har god dekning av beredskapsressurser. Hvordan får man til det? Et sted å starte er flere og større øvelser, utskifting av antikvarisk utstyr og grundigere risikoanalyser. Det øves for lite og mange av de øvelsene som skjer er små-skala eller i verste fall rene skrivebords-øvelser.

Du vil ikke ligge i den ambulansen som blir forhindret fra å nå sykehuset på grunn av naturen

Risikoanalysene er ikke hyppige nok, og de tar ikke inn over seg bredden av trusler og beredskapsressurser. Gi kommuner og frivillighet større økonomiske muskler til å drive beredskap. Gjennom å stoppe ostehøvelkuttene i regjeringens ABE-reform, får også statlige beredskapsaktører større rom til å prioritere å forberede seg på utfordringene.

 

Rydd opp i samarbeids-svikt

Terrorangrepet 22. juli 2011 var ikke en naturkatastrofe, men likevel en nasjonal krise vi må lære av. Et av hovedfunnene i analysene etterpå var at beredskapssystemet hadde grunnleggende problemer med samvirke og å tenke helhetlig. Forskere som har sett på regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonen finner «ingen tegn» på at dette er løst.

Forskere som har sett på regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonen finner «ingen tegn» på at dette er løst

I møte med en stadig tøffere natur, blir det stadig mer alvorlig at dette ikke er rettet opp. Det bør gjøres grep for bedre beredskapsstyring. Den stadig mer detaljerte mål- og resultatstyringen fra departementene må ryddes opp i, for å fjerne mål og insentiver som hindrer samarbeid.

Fylkesmennene må styrkes som pådrivere for samvirke i sine fylker – og hvorfor ikke gjøre som Fylkesmannen i Innlandet, etablere en regional ressursbank, hvor alle beredskapsressurser i fylket er systematisert og lettere tilgjengelig når krisen treffer. Kanskje har Heimevernet tilgjengelige bårer eller Norsk Folkehjelp en bygning som kan huse skadde når raset treffer en kommune. Hadde det dessuten blitt etablert et fast totalberedskapsutvalg som rapporterer til Stortinget, kunne trusselvurderingene som gjøres av ulike etater blitt sett i sammenheng, og blitt løftet inn i de nasjonale politiske debattene med jevne mellomrom.

 

Forebygging er billigst

Billigere enn å håndtere kriser når de skjer, er ofte å forebygge at de skjer. For eksempel viste en analyse gjort for Stavanger kommune at kommunen fikk tilbake pengene åtte ganger, om de valgte å investere i klimatilpasning gjennom diker og murer. Globalt er det anslått at hver krone brukt på klimatilpasning spare mellom to og ti kroner.

Kommunen fikk tilbake pengene åtte ganger, om de valgte å investere i klimatilpasning gjennom diker og murer.

Å ikke også gjøre mer for å tilpasse oss den stadig tøffere naturen, vil sette beredskapssystemet ytterligere under press. Kostnadene til naturskade blir hyppigere og mer uforutsigbare i framtiden, og ikke bare bør finansieringen av forebygging helst øke – det bør også innføres smartere ordninger for kostnadsdeling mellom kommuner og mellom kommune og stat. For eksempel kan det etableres en forsikringsordning hvor kommuner går sammen om en pengepool som utløses når naturskader skjer i en av kommunene. Eller opprettes en ordning hvor staten betaler rentene når en kommune tar opp lån for å oppgradere vann- og avløpsanlegg.

 

Tøffere natur stiller tøffere krav til beredskap

Ofte hører man om hvordan geopolitisk ustabilitet gjør at beredskap blir et viktigere politikkområde framover. Men det gjør definitivt også tiltagende ekstremvær. Beredskapsapparatet er ikke godt nok rustet til å møte utviklingen, og det er forstemmende at Regjeringen valgte å gjøre sin nye Samfunnssikkerhetsmelding til en oppsummering av eksisterende politikk, heller enn en satsning for styrket beredskap.

Kriser inntreffer når vi minst venter det. Men vi kan likevel velge hvor godt forberedt vi vil være. Det tøffe været der fjell og hav møtes gi ekstra grunn til bekymring. Er vi egentlig beredt?