Norges Bank må kikkes i kortene

Regjeringen har klokelig varslet en grundig evaluering av rentepolitikken til Norges Bank. Dette kan resultere i en justering av det politisk bestemte mandatet eller gi stø kurs i samme lei som de siste årene. Evalueringen signaliseres i en stortingsmelding som nylig ble lagt fram.

«Nå som inflasjonen kommer ned og nærmer seg målet, vil det være hensiktsmessig å høste erfaringer med det operative mandatet for pengepolitikken etter en periode med særlig høy inflasjon», skriver finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Disse elementene må tas på alvor og bli analysert grundig ut fra en norsk kontekst.

Finansdepartementet mener at hvert åttende år kan være passende hyppighet for slike gjennomganger. Mandatet til Norges Bank ble «modernisert» i 2018 og har siden ligget fast. Den gang ble inflasjonsmålet justert ned fra 2,5 til 2 prosent. Hensynet til produksjon og sysselsetting fikk også en mer framtredende rolle enn tidligere.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO har lenge vært svært kritisk til sentralbankens rentepolitikk. Han mener at Norges Bank har vært for ensidig opptatt av å bruke høyere rente som virkemiddel i en tid hvor en stor del av inflasjonen har vært importert.

Finansdepartementet ønsker å se på bestemmelsen for pengepolitikken «på samme måte som sist». Dette må tolkes som at det nedsettes et ekspertutvalg. Roger Bjørnstad «legger til grunn» at LO får en sentral stemme i dette arbeidet.

Prognosen er at prisstigningen er nær målet mot slutten av 2028.

Bjørnstad mener at det store konflikttemaet er hvordan vi skal håndtere kostnadssjokk som kommer utenfra, sjokk som Norges Bank ikke kan gjøre noe med. Disse elementene må tas på alvor og bli analysert grundig ut fra en norsk kontekst.

«Vi må huske på at LO har ansvar for lønnsdannelsen i den norske modellen. Vi legger vekt på konkurranseevnen og vi stopper lønns- og prisspiraler», sier Bjørnstad til Klassekampen. Dette er gode poenger fra LOs side. Samtidig er det grunn til å merke seg at nesten alle de norske samfunnsøkonomene støtter sentralbanken i pengepolitikken.

Også Finansdepartementet mener at Norges Bank «har foretatt gode avveininger mellom hensynet til å få prisveksten tilbake til målet og hensynet til å bidra til høy sysselsetting». Finansminister Jens Stoltenberg vender derfor indirekte det døve øret til LOs kritikk. Han mener dagens mandat er «et godt grunnlag».

Men Jens Stoltenberg & co vil tross dette ha en ny evaluering neste år. Han ber Norges Bank om å gjøre en egen vurdering av mandatet sitt. Her skal det trekkes veksler på internasjonale erfaringer og nyere relevant forskning. Det bes også om at det arrangeres en vitenskapelig konferanse om temaet med bred deltakelse fra norske og internasjonale fagmiljøer.

Norges Bank skal være uavhengig av løpende politiske signaler.

Bakteppet er det faktum at vi har hatt en periode med skyhøy prisstigning internasjonalt, i hovedsak utløst i kjølvannet av koronapandemien og gjennom skyhøye energipriser som følge av Russlands fullskala angrepskrig mot Ukraina. Sentralbanker over hele verden svarte med å heve rentene, for på den måten å stagge prisstigningen.

Norge ble selvsagt ikke uberørt. Norges Bank satte derfor gradvis opp styringsrenta, fra null til 4,5 prosent. På dette høye nivået har renta vært liggende siden desember 2023. Inflasjonen er riktignok på vei ned, men det har vist seg å være mer krevende å få prisstigningen ned mot målet om to prosent enn det mange økonomer antok i sine spådommer. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache var intet unntak.

Den norske prisstigningen er nå nede i 2,6 prosent. Norges Banks ferskeste anslag er at styringsrenta blir satt ned til fire prosent i løpet av 2025 og at den gradvis går ytterligere ned de neste årene. Prognosen er at prisstigningen er nær målet mot slutten av 2028.

Mange undrer seg over hvorfor Norges Bank holder fast på et relativt høyt rentenivå i en tid hvor land rundt oss for lengst har satt styringsrentene ned. Sverige har for eksempel en styringsrente på bare 2,25 prosent – altså halvparten av den norske. Den viktigste forklaringen er at Sverige har dobbelt så høy arbeidsledighet.

Hovedlinjene i pengepolitikken bør ligge fast over tid, ikke la seg påvirkes av værhaner som snur seg etter kortvarige blaff.

Norges Bank skal være uavhengig av løpende politiske signaler. Mandatet er rettesnoren, og dette har blitt oppdatert av Stortinget ved visse mellomrom. Det hører med til historien at inflasjonsmålet ble innført i 2001, under Jens Stoltenbergs første regjering.

Nå mener regjeringen altså at det er naturlig med en gjennomgang hvert åttende år. Dette virker å være en fornuftig linje. På den måten sikres forutsigbarhet, samtidig som det åpnes for å lære av erfaringene og justere kursen deretter.

Vi har vært gjennom en spesiell økonomisk situasjon som savner sidestykke historisk. Derfor er det viktig at en eventuell justering av Norges Banks mandat baserer seg på en uavhengig evaluering. Oppgaven bør gis til et utvalg som både har nødvendig distanse til både sentralbanken og sentrale politikere.

Hovedlinjene i pengepolitikken bør ligge fast over tid, ikke la seg påvirkes av værhaner som snur seg etter kortvarige blaff. På den annen side må det ikke gå prestisje i saken. Alt er neppe såre vel. Og hvis så er tilfelle, må det begrunnes godt.