De økte forskjellene svekker beredskapen

I budsjettene fra sentrum-venstre i år, går alle partier inn for en milliardøkning i budsjettene i forsvar og beredskap. Både statsbudsjettet fra regjeringen og de alternative budsjettene fra SV, Rødt og MDG. Det er en helt riktig prioritering.

Både den sikkerhetspolitiske situasjonen og den økte sannsynligheten for alt fra pandemier til klimarelaterte naturhendelser tilsier at dette er riktig å bruke penger på.

Skal vi kunne møte utfordringene som kommer i framtiden er det ikke nok å bevilge penger.

Men skal vi reelt styrke vår evne til å møte kriser, sivile som militære, trengs ei breiere tenkning rundt sikkerhet og forsvar. Hvor kløftene som har blitt bygd opp mellom folk i Norge, sosialt og geografisk, tas på alvor som en sikkerhetstrussel.

Jeg vil gå så langt som å si at tilliten mellom folk i Norge og mellom folk og myndigheter, må være selve grunnmuren for totalforsvaret, altså samarbeidet om å forebygge og møte krise og krig i Norge. Når tilliten halter, snubler totalforsvaret. Det er det flere grunner til.

For det første gjelder det tillit til aktørene i totalforsvaret. Begge de offentlige utredningene fra koronakommisjonen satte betydningen av tillit høyt, og trakk blant annet fram at befolkningen sluttet opp om inngripende smitteverntiltak og vaksinering på grunn av tillit. I de delene av samfunnet hvor mistilliten var størst, ble også færrest smittevernråd fulgt.

Denne effekten av tillit på krisehåndtering kan man se for seg i hele spekteret av kriser. Som at bønder satte utstyret sitt til disposisjon og hjalp til under slukkingen av storbrannen i Lærdal, eller at Politiet og PST er helt avhengig av tilliten til fra publikum for å gjøre oppklaringer i alt fra drap til store terror-saker.

Vi har vært for naive i møte med risikoen for krise og krig i Norge.

For det andre gjelder det tilliten mellom folk og til myndighetene mer generelt. Den grunnleggende tilliten vi har til hverandre her i landet gjør at vi står mer støtt i møte med sammensatte trusler, påvirkningsoperasjoner og forsøk på å splitte oss. Etter USA-valget i 2020, konkluderte National Intelligence Council med at både Russland og Iran aktivt forsøkte å undergrave befolkningens tillit til institusjonene og aktivt spille opp kløftene som allerede fantes. Også Norge kan være sårbart for slike operasjoner.

Russland-ambasadør Ramisjvilis mange stikk om skillelinjene mellom nord og sør i Norge under Kirkenes-konferansen i vinter, er en påminning om det. Forskjeller og kløfter er som gift for tilliten i et samfunn, enten det er økonomiske, etniske eller geografiske kløfter.

Tillit er et resultat av politiske valg. Når folk får en dårlig deal av samfunnet, svekkes tilliten til myndighetene. Selvsagt. Er det noe forskerne er enige om, er det at økende ulikhet henger sammen med økende mistillit. Selvsagt.

Vi har vært for naive i møte med risikoen for krise og krig i Norge. Skal vi kunne møte utfordringene som kommer i framtiden er det ikke nok å bevilge penger. Tilliten må aktivt vernes om. I siste instans er det tilliten og samholdet som er utgangspunktet for viljen til å forsvare det vi har felles.