Østerrikes FPÖ blir Putins trojanske hest?

Bakgrunnen for det er FPÖs nære forbindelser til Russland og Putin, kombinert med at sentrale FPÖ-folk nå har det politiske ansvaret for innenriksdepartementet og forsvarsdepartementet, som igjen har ansvaret for Østerrikes sikkerhets- og etterretningstjeneste.

Herbert Kickl (FPÖ) er innenriksminister, Mario Kunasek (FPÖ) forsvarsminister og Karin Kneissl utenriksminister.

Kneissl er uavhengig, men kjent for å stå FPÖ nær. I tillegg er FPÖs partileder Heinz-Christian Strache visestatsminister (til venstre i bildet over). Han har vært helt sentral i å knytte partiets bånd til Russland og kretsen rundt Putin.

Nøytrale

I forbindelse med giftangrepet i Salisbury i Storbritannia, den første store utenrikspolitiske prøven for den nye regjeringen, har da også Østerrike slått an det regjeringen betegner som en nøytral tone og kommet Russland til unnsetning.

Med sin pro-russiske linje setter den blå regjeringspartneren forbundskansleren under press.

Østerrike utviser ingen russiske diplomater, og selv om det skulle bli ugjendrivelig klart at Russland står bak nervegassangrepet på Sergej Skripal og hans datter Julia, vil Østerrikes nøytrale holdning ikke endre seg, sa utenriksminister Karin Kneissl til det østerrikske nyhetsbyrået APA 27. mars, ifølge avisen Die Presse. Hun la vekt på å opprettholde kommunikasjonskanalene og Østerrikes formidlerrolle.

FPÖs parlamentariske leder Johann Gudenus gikk lenger. Dagen etter at utenriksministeren hadde formulert regjeringens linje, anklaget han EU- og NATO-land for å kaste bensin på bålet «med lettferdige forhåndskonklusjoner» som ikke var forenlige med Østerrikes nøytralitet, i en uttalelse lagt ut på partiets hjemmeside.

«FPÖ slår an den utenrikspolitiske takten for kansler Kurz», skrev den liberale og lett venstreorienterte avisen Der Standard. «Med sin pro-russiske linje setter den blå regjeringspartneren forbundskansleren under press – og fører samtidig Østerrike i retning isolasjon».

Blå er her en betegnelse på FPÖ, mens det konservative ÖVP ofte betegnes som turkis.

Klart flertall

Det konservative ÖVP (Österreichische Volkspartei) og det høyrepopulistiske eller høyreekstreme FPÖ (Freiheitliche Partei Österreichs) fikk henholdsvis 31,5 og 26,0 prosent av stemmene ved valget i oktober i fjor.

Kjære østerrikere, dere har bestemt dere for å skifte retning.

ÖVPs unge partileder Sebastian Kurz (31) var fast bestemt på å bryte det mange tiår lange samarbeidet med sosialdemokratene i SPÖ for å iverksette en mer liberalistisk politikk. Etter to måneders forhandlinger ble de to partiene enige.

«Kjære østerrikere, dere har bestemt dere for å skifte retning», sa Kurz i regjeringserklæringen. Det kan se ut som om det er i ferd med å skje i utenrikspolitikken.

Isolert fra vestlig etterretning

Det mest oppsiktsvekkende etter regjeringsdannelsen i desember er at flere vestlige hemmelige tjenester skal ha brutt eller redusert samarbeidet med de tilsvarende tjenestene i Østerrike. Amerikanske, tyske, britiske og franske etterretnings- og sikkerhetsorganisasjoner har vært nevnt.

Det var en ungarsk journalist som to dager før jul spredte den oppsiktsvekkende nyheten om at de hemmelige tjenestene i USA, Storbritannia og Frankrike ville redusere samarbeidet med Østerrikes hemmelige politi BVT (Bundesamt für Verfassungsschutz und Terrorismusbekämpfung) på grunn av innenriksminister Kickls nære forbindelse til Russland.

Overfor avisen Der Standard, som først publiserte saken om kvelden 22. desember, benektet Peter Gridling, sjef for BVT, påstanden. «Absolutt nonsens», hevdet han og sa det ikke var skjedd noen forandring i samarbeidet. Journalist Szabolcs Pnyi fastholdt likevel påstanden og sa han hadde full tillit til sin kilde, som ikke var østerriksk.

Ifølge avisen Die Presse ville de to ta til orde for en offisiell østerriksk anerkjennelse av Russlands anneksjon av Krim.

En ny runde i saken kom i januar i år da forbundskansler Sebastian Kurz dro til Berlin for å besøke kollega Angela Merkel. Frankfurter Allgemeine Zeitung, som normalt ikke farer med sladder, kunne fortelle at Merkel hadde uttrykt bekymring over det nære forholdet mellom Russland og FPÖ. De vanlige, formelle dementiene kom raskt fra de to regjeringssjefenes kontorer. Ytterligere kommentarer fikk ingen.

«Vi videreformidler grunnleggende ikke fra fortrolige samtaler», fikk det østerrikske nyhetsbyrået APA til svar fra statsministerens kontor i Wien. Ifølge Der Standard vil en ytterligere innskrenking av informasjonsstrømmen fra tyske og amerikanske tjenester svekke de østerrikske tjenestene merkbart fordi det er de som er de viktigste etterretningspartnerne for Østerrike.

Oppheve sanksjoner

Østerrike deltar som EU-land i EUs sanksjoner mot Russland. Men med sin nøytralitetspolitikk har Østerrike tradisjonelt hatt et godt forhold til Russland. Kanskje er det én av grunnene til at FPÖs begeistring for Vladimir Putin og hans menn ikke ble noe stort valgkamptema.

Ikke et kritisk ord om Russlands anneksjon av Krim-halvøya eller krigføringen i Ukraina.

FPÖ vil oppheve sanksjonene mot Russland. Men FPÖ gjorde heller ikke Russland til et stort valgkamptema. Bare ett sted, på siste side i det 29 sider lange valgprogrammet, og med liten skrift, fant man det som var en indirekte, men klar oppfordring til å oppheve straffetiltakene mot Russland. Der ble sanksjonene beskrevet som «en politikk som står i motsetning til nøytraliteten – slik den gjør når det gjelder Russland – og som forårsaker massive skader på den innenlandske økonomien og landbruket».

Så forsvant de fleste motforestillingene. I et intervju med det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti knappe to uker etter valget omtalte FPÖs partileder og nå visestatsminister, Heinz-Christian Strache, sanksjonene som «beklagelige». Det var viktig å oppløse spenningene mellom Russland og Europa slik at man rykket tettere hverandre.

«For oss er det viktig å holde fast ved at Russland historisk, politisk, men også geografisk er en del av Europa», sa Strache i intervjuet 27. oktober. Han ville også arbeide for en frihandelsavtale mellom Russland og EU og øke samarbeidet for å bekjempe terror. Ikke et kritisk ord om Russlands anneksjon av Krim-halvøya eller krigføringen i Ukraina, som er bakgrunnen for sanksjonene.

Østerriksk presse har bemerket at det fortsatt er uklart hvem som betalte reisen for de to.

Kort tid etter dro to framtredende FPÖ-representanter på besøk til den annekterte Krim. De to var Hans-Jörg Jenewein, nyvalgt medlem av nasjonalforsamlingen, og varaordfører i Linz, Detlef Wimmer. Ifølge avisen Die Presse ville de to ta til orde for en offisiell østerriksk anerkjennelse av Russlands anneksjon av Krim.

Statsminister Sebastian Kurz rykket straks ut og fordømte de tos standpunkt. Han betonte at de to FPÖerne ikke var en offisiell delegasjon fra koalisjonspartneren. Derfor skulle de to partiene fortsette regjeringsforhandlingene. FPÖs generalsekretær Herbert Kickl understreket at de ikke hadde noen utenrikspolitiske oppgaver i partiet. Men han forsvarte dem.

Han betraktet deres reise til Krim som et personlig motivert bidrag til en «fredelig avspenning av konflikten ved å holde dørene åpne i alle retninger». Østerriksk presse har bemerket at det fortsatt er uklart hvem som betalte reisen for de to.

“Patriotisme og arbeidsglede”

Det viktigste og mest oppsiktsvekkende i forholdet mellom FPÖ og Putins Russland er en femårig samarbeidsavtale inngått i Moskva rett før jul 2016. Avtalen er inngått mellom Putins parti Forente Russland og FPÖ. Partileder Strache ledet FPÖ-delegasjonen.

Det er gode grunner til å følge Østerrikes utenrikspolitiske kurs i tiden som kommer.

I tillegg til å utveksle erfaringer på en rekke politiske områder, tok FPÖ på seg oppgaven å holde sommerleirer i Russland der barn og ungdom skal undervises og oppdras.

Begge sider skal ifølge avtalen arbeide sammen om å utveksle erfaringer med ungdomsorganisasjoner, kvinnegrupper, utdanning, hjelpeorganisasjoner og annet. Målet er å «styrke vennskapet og oppdragelsen av den unge generasjon i en ånd av patriotisme og arbeidsglede», siterte Die Presse fra avtalen den 19. desember 2016. Det var da den ble kjent. Strache undertegnet avtalen sammen med Sergej Sjelesnjak, en betrodd Putin-medarbeider.

Det er gode grunner til å følge Østerrikes utenrikspolitiske kurs i tiden som kommer.