På den andre siden av betalingsmuren

Tempen har blitt målt på norsk media. Hvordan står det så til? Hva er diagnosen? Den ferske rapporten fra Reuters Institute gir grunn til å spørre om debatten om mediemangfoldet ikke bør skifte omdreiningspunkt. Problemet er ikke så mye at det skorter på mangfold i tilbudet, som at det skorter på mangfold blant leserne. Det ulmer en ulikhetssyke under overgangen til nye betalingsløsninger i mediebransjen.

Det Oxford-baserte forskningsprosjektet har spurt 74000 nyhetslesere på 5 kontinenter. Mange har vært bekymret for folks tillit til mediene, særlig i kjølvannet av at enkeltpolitikere i de fleste land i Vesten aktivt har spilt på mistillit til mediene for å vinne valg.

Den norske delrapporten viser, sikkert overraskende for en del, at tilliten til de etablerte mediene er høy. Bare 7 % mener at mediene stort sett ikke er til å stole på. Her er det heller ikke noen endring i tilliten fra tilsvarende målinger fra i fjor, og særlig lokalavisene og de største mediene – NRK, Aftenposten, TV2, Dagens Næringsliv – scorer høyt. «Advarsel, godt nytt! Det står faktisk ikke så ille bra til», skriver Gard Michalsen i bransjenettstedet medier24.no om rapporten.

For hver person med lav inntekt som har et digitalt avisabonnement går det nesten to personer med høy inntekt

Men ser vi på rapportens gjennomgang av hvem som betaler for nyheter på nett, er det ikke en ren solskinnshistorie som fortelles. Det er nemlig tydelige sosiale forskjeller i hvem som betaler for nyheter på nett, forteller rapporten. For hver person med lav inntekt som har et digitalt avisabonnement går det nesten to personer med høy inntekt.

Vi visste allerede at mediebruk er skjevt fordelt. En utredning gjort for Regjeringens mediemangfoldsutvalg dokumenterte for eksempel at både kjønn, geografi, utdanning og inntekt skiller oss. De høyt utdannede leser mer nyheter enn de lavt utdannede, de rike mer enn de fattige.

Men den nye rapporten viser med tydelighet at forskjellene har blitt dratt med inn i den nye medievirkeligheten. Det var ikke dét den digitale medierevolusjonen lovet oss. Med internett skulle informasjonen nå ut til flere, demokratiet skulle styrkes, leserne skulle få en helt annen mediemeny enn før.

Mens tilliten til media er høy jevnt over, er det sånn at samfunnets bedre stilte leser mer betalingsnyheter enn andre. Det er et demokratisk problem: Den offentlige samtalen foregår i rom som er mer sosialt skjeve enn de trenger å være. Vi vet allerede at politikerne i land som Tyskland og USA i større grad lytter til innbyggere med mye enn de med lite penger. Antakelig står det vesentlig bedre til i Norge, men et skjevfordelt mediemønster skjevfordeler også forutsetningene for å følge med og si ifra. Kortene er ikke delt ut likt.

Mediebransjen må også se sitt særlige demokratiske ansvar for å inkludere alle i et felles offentlig rom på nett

Avisene har med andre ord ikke klart å kombinere en bærekraftig finansieringsmodell på nett med en base av betalende lesere som er jevnt fordelt i befolkningens ulike lag. Årsakene til dette er selvsagt sammensatte, men det er et helt betimelig spørsmål å stille, om media røkter sitt samfunnsoppdrag slik man bør, når disse forskjellene blir dratt med inn i den digitale nyhetsverdenen.

Ansvaret ligger på politikerne og journaliststanden sammen. Det er en forutsetning og et minimum at a) NRK fortsetter å tilby åpen kvalitetsjournalistikk, og b) at pressestøtta ikke kuttes. Men skikkelig mediefinansiering er ikke tilstrekkelig.

Mediebransjen må også se sitt særlige demokratiske ansvar for å inkludere alle i et felles offentlig rom på nett. Har man kalibrert finansieringsløsningene riktig? Bør mer samfunnsstoff ligge åpent tilgjengelig? Klarer man å ta høyde for ulike lesemønstre hos ulike slags folk, eller tilpasser man seg snittet i egen leserskare? Skrekkscenarioet er et todelt landskap, hvor de bemidlede og høyt utdannede betaler for å komme forbi betalingsmurer, mens alle andre holder seg med nyhetsblogger med tvilsom eller ukjent avsender. Dagmagasinet.com, newsner.com og evanova.co er allerede i dag på delingstoppen.

Det er nå, hvor flere medier er i ferd med å finne finansieringsmodeller som snur røde tall til grønne, og hvor stadig flere abonnerer på digitale nyheter, vi har et mulighetsvindu. Vi må stoppe opp og spørre oss om alle har blitt med inn i den nye tiden.