Det er USA som forer Israel med våpen, som blokkerer våpenhvile i Sikkerhetsrådet og direkte bidrar til folkemord på palestinske mennesker minutt for minutt. Nå må resten av verden stanse dem.
Hvorfor gjør «vi» ikke noe? Hvorfor klarer «vi» ikke å stoppe dette grusomme vi kan se på Gaza, som ufattelig nok blir verre hver gang man våger seg inn for å sjekke på internett.
Spørsmålene er overalt der du bruker internett og folk som bryr seg om massakrer finnes. Svaret er både komplisert og enkelt, og den enkle biten er denne: Nasjonen som har utnevnt seg selv som verdens supermakt, vil ikke stoppe det. Tvert imot. USA forer konflikten.
Nå dør babyer av sult. Unge og voksne som vakler i matkøer med hule kinn skytes ned av israelske militære styrker. Det er så vi ikke kan tro at dette skjer parallelt med egne vanlige hverdagsliv bare en kort flytur unna.
Det finnes bare ingen vilje hos den største aktøren i verden til å ville stanse dette, og da må vi folk kanskje begynne å rette skytset, protestene og demonstrasjonene våre mot dem.
Og dette, det støttes aktivt av «vår nærmeste allierte», den største brikken i militæralliansen NATO som norske politikere gang på gang roser opp i skyene og mener ivaretar «våre verdier», gjerne i samme nyhetssending som disse verdiene sender 50 nye fly med våpen til Israel. For å parafrasere en briljant boktittel; vi ser det ikke fordi vi ikke tror det.
Christopher Lockyear, generalsekretær i Doctors Without Borders / Médecins Sans Frontières snakket i Sikkerhetsrådet i FN 22. februar, og sa uten omsvøp og tydelig opprørt at han var rystet over at Sikkerhetsrådet hadde hatt flere sjanser til å stanse det grusomme hans folk lever – og dør – i, men at USA like mange ganger hadde hindret muligheten til å stanse det.
De store humanitære organisasjonene – Røde Kors, Leger Uten Grenser, Oxfam og flere, har stått fjellstøtt i denne saken helt fra starten av, sammen med FN, så det er ikke sånn at «vi» ikke vet hva som foregår. Det finnes bare ingen vilje hos den største aktøren i verden til å ville stanse dette, og da må vi folk kanskje begynne å rette skytset, protestene og demonstrasjonene våre mot dem. Og mot våre egne, som må våge å tale våre allierte midt imot.
Det hender det kommer kritikk mot at folk går i demonstrasjoner mot bombingen av Gaza, men ikke like mye i demonstrasjoner mot krigen i Ukraina. Men svaret er like opplagt som det er sant: Makten og myndighetene i Norge støtter Ukraina massivt. Det er ikke så mye å protestere mot. Når det gjelder Gaza derimot, så kan Norge gjøre mer, mye mer, ikke minst fordi vår egen allierte er en pådriver her og NATO er så stille og tyst.
Det er greit å minne om det opplagte: Dette er amerikanske folks skattepenger.
Ifølge en NTB-artikkel publisert i Nettavisen i desember 2023, som gir god (og brutal) oversikt over USAs militære bidrag i Israel, bidrar USA med drøyt 112 millioner kroner daglig til Israels militære styrker. USA har også etablert egne militærbaser og forhåndslagre i landet. Israel har siden 1948 mottatt over 2000 milliarder kroner i bistand fra USA, de siste 25 årene alt i form av ren militærstøtte.
NTB/Nettavisen skriver hvordan militærstøtten fra USA til Israel i dag er historisk høy, takket være en tiårsavtale som ble undertegnet av daværende president Barack Obama i 2016. Den sikrer Israel drøyt 41 milliarder kroner årlig fram til 2028. Den amerikanske militærstøtten, som i fjor dekket rundt 16 prosent av Israels forsvarsbudsjett, har bidratt til å gjøre landet til en av verdens største militærmakter.
Israel har avanserte amerikanske F-35-fly, som deltar i bombingen av Gazastripen. USA og Israel har sammen utviklet avanserte rakettforsvarssystemer som Iron Dome. Israel har også atomvåpen, og landet nekter å undertegne den internasjonale ikkespredningsavtalen. Inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) slipper heller ikke inn på israelske atomanlegg.
USA har nær 800 militærbaser verden over. Hvorfor er egentlig det en selvfølge?
Det er greit å minne om det opplagte: Dette er amerikanske folks skattepenger. Skattepenger som nå faller som bomber over Gaza destruerer all infrastruktur, folks hus og hjem, og skal man tro det man ser på Instagram, ødelegger dette folkemordet også dem som utfører det: Unge vernepliktige israelere som poserer med drepte palestinske barns leker og drepte kvinners klesplagg med et flir om munnen, er også ofre når konflikter på død og liv (!) skal løses med massiv vold. En gang var også disse sivile ungdommer og hadde – får man tro – hjerter og vett i behold. Krig kan ødelegge alle parter.
Ved siden av det helt direkte bidraget til massakrene i Gaza, som ikke kunne skjedd på dette nivået uten USA, har USA siden nyttår også bombet mål i Jemen, Irak, Syria, Somalia. Man sier at det som skjer i Gaza er radikaliserende på unge folk, og det er det. Men det fungerer også som et vindu ut til en storpolitiske verden. Unge spør om ting vi eldre bare har vennet oss til: Hvorfor gir USA våpen til Israel? Hvordan kan de bare ha baser i Irak, og bombe der? Hva, hvorfor, hvordan? Gode spørsmål, dårlige svar.
USA har nær 800 militærbaser verden over. Hvorfor er egentlig det en selvfølge? Nå har vi til og med baser her i Norge. Russland og Kina har hver seg 4–5 militærbaser andre steder i verden. Cost of War-prosjektet ved Brown University har, på tross av hemmelighold, avslørt at USAs krig mot terror siden 2001 har foregått og foregår i minst 80 land, og at minst én million mennesker har blitt drept av amerikanske styrker frem til 2021. Krigen i seg selv har kostet nær 80 000 milliarder kroner.
USA har et ekstremt sterkt militært overtak på resten av verden.
Ofte blir kritikere av krig og alt militært anklaget for å ha for stort fokus på USA, men det er ikke uten grunn.
USA har et ekstremt sterkt militært overtak på resten av verden. Ingen over, ingen ved siden.
I krigene i Ukraina og Midtøsten, spiller USA en avgjørende rolle begge steder. USA bestemmer hvem som skal støttes, med hva, hvor mye og hvor lenge.
Selv ligger USA trygt til mellom to hav. For eksempel kunne aldri sinte irakere etter bombingen i 2003 marsjere inn til Washington i protest. Ingen palestinsk rakett treffer New York om de er rasende på amerikansk støtte til Israel. Den eneste gangen USA selv erfarte noe som lignet krig på eget kontinent i nyere tid var terrorangrepet 11. september 2001. Det vil si at de amerikanske tapene i krig har vært relativt lave. I Vietnam døde riktignok nesten 60 000 amerikanske soldater. Det er på alle måter tragisk, men sammenlignet med 2 millioner drepte sivile vietnamesere og 1,3 millioner drepte soldater totalt på begge sider i Vietnam, er det likevel relativt sett lavt. Særlig lavt er antallet drepte sivile amerikanere under Vietnamkrigen: 0.
I den nevnte NTB/Nettavisen-artikkelen står det at Israel sliter med økonomien for tiden og at fattigdommen øker også der. Det ligger an til et solid underskudd på statsbudsjettet både i år og neste år.
Likevel går 4,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt til militære formål. Som følge av krigen mot Hamas ble det i november tilført ytterligere 50 milliarder kroner. I oktober hadde Israel et underskudd på statsbudsjettet på 65 milliarder kroner. Kanskje kan det som en syk tvist i en syk verden være at Israel redder økonomien sin ved våpensalg, som allerede er en stor industri. Nå reklamerer de med at «våpnene er testet i strid» i Palestina, som om det var et testlaboratorium, som har medført en økende etterspørsel.
Å kritisere USAs utenrikspolitikk, militærpolitikk og innblanding i andre land er ikke det samme som USA-hat. Akkurat som at det å kritisere Israels mangeårige vold mot og okkupasjon av palestinere ikke er jødehat. Derfor skal vi også passe oss for russofobi, fordi den gjengse russer sikkert er like redd Putin som vi alle er.
Nå kan det ut til at det er opp til oss folk å ivareta de liberale verdiene vi er så stolte av, ved å kritisere den mektigste av de alle.
I forbindelse med NATOs uformelle utenriksministermøte i Oslo 31. mai–1. juni i 2023 møtte statsminister Jonas Gahr Støre USAs utenriksminister, Antony Blinken. Da sa Støre:
«Våre to land deler felles interesser og verdier og har et omfattende og tillitsfullt samarbeid. USA er vår nærmeste allierte. I en urolig tid er tryggheten USA og NATO-felleskapet representerer helt avgjørende.»
Husk dette. Felles interesser. En slik uttalelse kan slå alle veier for tiden. Jeg nevner i forbifarten også Julian Assange. Og de 120 journalistene som er drept på Gaza. Begge eksemplene handler om journalister som driver maktkritikk av de aller mektigste.
Nå kan det ut til at det er opp til oss folk å ivareta de liberale verdiene vi er så stolte av, ved å kritisere den mektigste av de alle. Og etter det kan vi kritisere en verdensorden som gir rom for selvutnevnte «stormakter» i seg selv.
Kommentarer