Politisk fravær om nærvær

Sist helg vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å fjerne fraværsgrensa i videregående skole. Det er synd, på så veldig mange nivåer. Signalene til ungdommene er altså at det ikke skal være tydelige regler, og at det er greit å være borte mer enn tid prosent uten å dokumentere fraværet. Det er verdt å minne om at arbeidslivet har tydelige og forutsigbare regler for fravær, og at sykefraværet der ligger på mellom 6 og 7 prosent. Det skulle ikke vært noe som tilsier at elever i videregående skole er mer syke enn den arbeidende befolkningen.

Fraværsgrensen i videregående skole ble innført fra og med skoleåret 2016–2017, og hensikten er å motivere elevene til jevn innsats, og å forhindre skulk. Fravær utover 10 prosent av årstimene i hvert enkelt fag fører til at eleven ikke får halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter i faget jf. forskriften § 3-9. Den fastsatte grensen innebærer i utgangspunktet at alt fravær fra uavhengig av grunn, skal telle med i fraværsprosenten, men det er omfattende unntak: Kan eleven dokumentere at fraværet utover 10 prosent skyldes en av grunnene som er nevnt i forskrift til opplæringsloven § 3-45 femte ledd, kan eleven likevel få vurdering så lenge faglæreren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Fravær fra opplæring som skyldes rettigheter etter opplæringsloven, teller ikke med i fraværsgrensen.

Fraværsgrensa i videregående skole har vært en suksess. Lærere og lektorer som er medlemmer i Utdanningsforbundet og arbeider i videregående skole er klinkende klare; fraværsgrensa må bestå.

Den tydelige tilbakemeldingen fra våre medlemmer og tillitsvalgte i videregående skole, er at fraværsgrensa må bestå

Det tristeste med vedtaket til Arbeiderpartiet er at det forfordeler de elevene som trenger fraværsgrensa mest.  Våre medlemmer melder at det er enklere å fange opp elever som har ulike utfordringer etter at fraværsgrensa ble innført. Det bekrefter også FAFO-rapporten Suksess og besvær som kom i 2020. Dette betyr likevel ikke at fraværsgrensa alene er tilstrekkelig for å sikre mer oppfølging for de elevene som trenger det mest. Disse elevene trenger et bredt spekter av tiltak for å sikre dem bedre oppfølging.

Nærvær og oppmøte på skolen har tydelig sammenheng med helse, både i et samfunnsperspektiv og for den enkelte elev. I dagens samfunn, der utenforskap, ensomhet og moderate stress- og angstrelaterte lidelser er i økning, trenger vi ordninger som bidrar til å sikre at ungdom deltar i opplæringen og i sosiale fellesskap og som stimulerer til at de tar kontakt med helsevesenet dersom de har behov. Derfor har vi i flere år etterspurt flere tiltak fra fylkeskommunene for å hjelpe denne delen av elevgruppa. Men å fjerne fraværsgrensa er ikke noen løsning for denne gruppen.

Fraværsgrensa blir ofte kalt rigid, men kritikerne overser ofte det betydelige rommet for egenmeldinger som ligger innebakt i ordningen, faktisk inntil 10 prosent.  Imidlertid er det problematisk at dette rommet utnyttes i for liten grad. Elever føler behov for å dokumentere fravær fra første dag/time hos lege. Dette kan skyldes at elever og foreldre ikke helt har forstått hvordan grensa fungerer, slik at frykten for egenmeldt fravær blir for stor. I noen få tilfeller kan elever også spare opp egenmeldinger til ferieturer eller til russetiden. Det blir om å gjøre å dokumentere fravær fra første time slik at egenmeldingene kan spares til våren.

Nærvær har en egenverdi, og er ikke bare et middel til å få vurderingsgrunnlag.

Slik får fastlegene unødvendig mange elever innom med moderate symptomer.  Vi tror det er mulig å endre dette ved bedre og mer systematisk kommunikasjon og informasjon om det handlingsrommet som i ligger i fraværsgrensa. Det skulle ikke være nødvendig at elever renner ned legekontorene i større grad enn innbyggere fra andre årsklasser.

Tidspunktet for vedtaket til Arbeiderpartiet er også merkelig.

Som følge av «Fullføringsreformen» og arbeidet med ny opplæringslov er det foreslått flere regelverksendringer som kan tenkes å påvirke fraværsreglene i den videregående opplæringen. Det er blant annet behov for å se nærmere på hvordan en rett til å fullføre virker sammen med en fraværsgrense der eleven mister rett til vurdering i fag. I forslag til ny opplæringslov er det også foreslått å lovfeste og tydeliggjøre plikten til å følge opp alt elevfravær i grunnskolen og videregående skole, som også kan tenkes å påvirke hvordan fraværsreglene bør se ut. Sist, men ikke minst er Utdanningsdirektoratet i gang med en kartlegging av fraværsgrensa med forslag til justeringer. Det er uklokt av Arbeiderpartiet å konkludere før dette arbeidet er ferdig.

Nærvær har en egenverdi, og er ikke bare et middel til å få vurderingsgrunnlag. Uten at elevene er til stede er det vanskelig å oppfylle skolens brede samfunnsmandat som gjør elevene til gangs mennesker. Derfor mener vi i Utdanningsforbundet at det bør være et oppmøtekrav uavhengig av om eleven har vurderingsgrunnlag eller ikke.

Den tydelige tilbakemeldingen fra våre medlemmer og tillitsvalgte i videregående skole, er at fraværsgrensa må bestå uten for store endringer, men at det kan være rom for moderate justeringer så lenge de ikke undergraver hovedtrekkene i dagens grense. En reversering av grensa vil medføre høyere fravær, og det er risiko for at de mest sårbare elevene blir hardest rammet.

Samtidig er det viktig at fraværsgrensa med eventuelle framtidige justeringer ikke blir for komplisert og fører til unødig ekstraarbeid for lærere og andre yrkesgrupper. Dersom det skjer, vil det kunne bidra til store sprik i praktiseringen og gi urettferdige utslag som uthuler fraværsgrensa.

Jeg forstår at politikerne er opptatte av at elever skal komme seg gjennom videregående skole på en god måte med best mulig resultat. Men når de er så ivrige på å ta bort lærernes muligheter til å beholde elevene på skolen, ja da undergraver de også sine egne mål og ambisjoner.

Denne teksten har først blitt publisert av utdanning.no.