FOTO: Skjermdump fra NRK

Problemet er ikke at folk er «sjukt sjuke», problemet er at vi kaller dem det

Mediene må slutte å gjenta myten om at det er sykefraværet som er problemet.

Det var nesten så jeg kunne føle en sitrende spenning gjennom airpodsene. Jeg sto på kjøkkenet på jobb og ordnet kaffe mens jeg lyttet til Nyhetsmorgen på NRK P2.

Stemningen var litt sånn ooooh, snart kommer sykefraværstallene for 2024. Er de høye? Er de lave? Ekspert og kommentator i studio, lytterne kunne sende inn spørsmål. En skulle nesten tro det var årets Oscar-vinner eller noe som skulle annonseres der på direkten klokka 8.

Så kom tallene. Sykefraværet er fortsatt høyt, men sank litt på slutten av året. Litt antiklimaks, eller? Men det gjelder å melke kua likevel.

Hva fikk jeg ut av dette? Jo, at sykefravær er et kjempeproblem.

Jeg hadde satt meg ved pulten da varslingen fra NRK-appen dukket opp: «Ferske sjuketal – sjekk kor sjuke folk på din alder er». Jeg hadde ikke lyst til å klikke. Men jeg var nysgjerrig på hvordan saken var vinklet.

Motvillig fylte jeg inn alderen min. Folk på min alder er bittelitt mindre syke enn året før. Okei. Men mer syke – eller mer sykmeldte – enn for 20 år siden. Okei. Hva fikk jeg ut av dette? Jo, at sykefravær er et kjempeproblem.

Sykefravær er en perfekt anledning for folk som ikke er midlertidig eller langvarig syke til å rakke ned på dem som er det – godt hjulpet av fortellingen media forfekter om at «nordmenn er sykest i verden», at «det er for lett å bli sykmeldt» – eller, som NRK skriver i dag: at vi er «ein nasjon som ligg nede for teljing».

Å se dette i sammenheng, kommer muligens i veien for å lage morsomme titler, som at nordmenn er «sjukt sjuke».

Det er litt av en påstand – at et samlet sykefravær på 6,8 prosent medfører at Norge er nede for telling.

Norge har som kjent lav også arbeidsledighet og høy produktivitet. Men å se dette i sammenheng, kommer muligens i veien for å lage morsomme titler, som at nordmenn er «sjukt sjuke».

Dermed blir det opplest og vedtatt, uten diskusjon, at sykefraværet i Norge er for høyt, og må ned. Om det er dette som skaper flest klikk og engasjement, eller om mediene mener det bare er slik fordi «alle» sier det, vet jeg ikke. Men jeg savner en annen fortelling:

Sykefravær er prisen vi betaler for å ha folk flest i arbeid.

Jeg savner at mediene snakker om sykelønn som et gode, som en forutsetning for et inkluderende arbeidsliv. Hurra, vi lever i et land hvor folk ikke mister jobben på grunn av sykdom. Hurra, vi lever i et land hvor folk med kronisk sykdom og funksjonshindringer også kan jobbe (selv om altfor mange av dem fortsatt holdes utenfor arbeidslivet). Hurra, vi har en velferdsstat som sikrer oss når vi blir syke, skadet, får barn eller mister jobben.

Sykefravær er prisen vi betaler for å ha folk flest i arbeid.

Slik sett er det ikke sykefraværet som er problemet, selv om både mediene og politikere liker å fremstille det sånn. Det er ikke sykefraværet som må ned, men folks helse som må bli bedre – i den grad det er mulig.

Ta barnehager, for eksempel, som har et sykefravær som er høyere enn gjennomsnittet. Nylig har det vært skrevet to saker om barnehager som har fått ned sykefraværet drastisk – altså bedret de ansattes helse. Den ene barnehagen innførte kortere arbeidstid, den andre jobbet med tilrettelegging. Slike fortellinger trenger vi mer av.

Det er ikke et problem at folk er «sjukt sjuke» – det er et problem at mediene kaller dem det.