Kanskje er det lettere for ungdommen å tro på drømmen om å bli rik enn frykten for å bli syk.
Det ble borgerlig dominans i skolevalget. Frp tok en suveren seier, men også Unge Høyre gjorde et brakvalg. Alle som vil det rødgrønne prosjektet vel på lang sikt, bør stille seg spørsmålet: Hvorfor stemmer ungdommen mer konservativt enn foreldrene sine?
Det er mulig å peke på flere forklaringer.
Sosiale medier
Denne valgkampen har det vokst frem et helt økosystem av influensere som på siden av den tradisjonelle partidebatten forsterker høyresidens fortelling om økonomisk nedgang, offentlig sløsing, og et næringsliv i krise. Formueskatten er den store stygge ulven.
Flere av disse influenserne har fått økonomisk støtte fra noen av landets rikeste, som har investert tungt i å spre budskapet. I august overgikk influenser Sindre Wiig Nordby nesten hele det politiske Norge i pengebruk på politisk reklame i sosiale medier. Kun de to største partiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, brukte mer.
Det sier sitt når skolelever, som knapt har rukket å tjene sin første sommerjobb-lønn, opplever formueskatten som en trussel.
Det har effekt. En fersk analyse fra Universitetet i Bergen viser at dersom en ung mann får nyhetene sine via sosiale medier, dobles sannsynligheten for at han stemmer Frp. De samme unge mennene har også et langt mørkere syn på norsk økonomi enn jevnaldrende som får nyhetene sine andre steder.
Det sier sitt når skolelever, som knapt har rukket å tjene sin første sommerjobb-lønn, opplever formueskatten som en trussel.
Holdningsendring
En annen mulig forklaring er at det har skjedd en mer dyptgående holdningsendring blant de yngste. Til forskjell fra høyrebølgen på 2000-tallet, hvor velgerne egentlig fortsatte å være ganske sosialdemokratiske i sitt verdenssyn, var 80-tallet en tid hvor mange endret sitt syn på verden mer grunnleggende. Det slo sterkt inn blant unge menn, som også den gang strømmet til Fremskrittspartiet. Kan vi være vitne til noe lignende nå?
Videregående-elever har aldri betalt formuesskatt. De færreste kommer noen gang til å betale den. Men kanskje holder det at drømmen om å bli rik en dag gjør at skatten fremstår som en fremtidig fiende.
Da er det ikke sikkert at ideen om en vanlig middelklasseinntekt er nok til å gi unge en følelse av økonomisk trygghet for fremtiden.
NRKs podkastserie, «Millionærhjerne», som skal inspirere 15-25-åringer til å «tjene masse penger», ble til etter grundige undersøkelser av hva målgruppen faktisk er opptatte av. Én ting gikk igjen: de unge ønsker å bli rike – for rikdommens skyld.
Ifølge podkastvert Kristian Strand handler det ikke bare om ønsket om å ha råd til en bestemt livsstil og kunne kjøpe det man vil ha, men også frykten for det motsatte: å ende opp fattig.
Den frykten går igjen i større undersøkelser. UNG-undersøkelsen tegner et bilde av en generasjon som i økende grad bekymrer seg for egen økonomi og framtidsutsikter. Får de fast jobb? Vil de ha råd til egen bolig, eller må de leie for alltid? Samtidig renner inn med nyhetsvarsler om krig, økonomisk uro og klimakrise.
Da er det ikke sikkert at ideen om en vanlig middelklasseinntekt er nok til å gi unge en følelse av økonomisk trygghet for fremtiden.
Den andre siden av saken
I NRK-serien Den norske fattigdommen, viser Thomas Seltzer oss at veien til fattigdom kan være skremmende kort. For mange går den gjennom sykdom. Tap av arbeidsinntekt, kombinert med begrenset eller utilstrekkelig sykepengedekning, illustrerer hvor skjørt sikkerhetsnettet egentlig er. Jeg tror denne skjørheten er noe de unge også fornemmer. Likevel fremstår drømmen om rikdom som mer verdt å beskytte enn trygghetsordningene de faktisk vil være avhengige av.
Kanskje er det lettere tro på drømmen om å bli rik enn frykten for å bli syk.
For der ligger den andre siden av saken: Mens høyresiden i dag gir et hjem for drømmen om å bli rik, blir frykten for sykdom og fattigdom mer stemoderlig behandlet. Med forslag om kutt i flere viktige trygdeordninger for syke og uføre. For eksempel Høyres forslag om et helt år uten inntekt (karensår) for langtidssyke.
Kanskje er det lettere tro på drømmen om å bli rik enn frykten for å bli syk. Uavhengig av hvor denne tanken kommer fra, om den er i ferd med å scrolle forbi eller er en mer varig holdningsendring, trenger de rødgrønne gode svar for å igjen bli størst blant de yngste.
Kommentarer