Russerne har ikke noe valg

I morgen åpner de russiske stemmelokalene. Det store flertallet av de potensielt 114 millioner stemmene vil tilfalle president Putin, som vil forlenge sitt opphold på den russiske tronen med seks år.

Grunnlovsendringene i 2020 åpnet veien for et russisk enevelde. To nye perioder på seks år ble lagt for Putins føtter, men loven gjelder ikke andre presidentkandidater. Da disse 12 årene er over, kan verden skrive 2036 og Putin vil være 83 år gammel. Det er bare å innse, den russiske presidenten sitter på livstid. Som en monark. Som en diktator med absolutt makt.

Av folket, for folket. Tilsynelatende.

Det farligste Putin kan gjøre av hensyn til egen sikkerhet, er mest sannsynlig å frivillig gi fra seg makta. Det er ikke bare Vesten som er lei Putin. Noen i den russiske eliten har garantert egne ambisjoner som Putin står i veien for. Noen vil mene det snart er deres tur. Nei, Putin har ingen andre ambisjoner enn å dø på vakt. For Russland vil han si, men mest for Putin.

Å snakke om det kommende russiske valget er derfor høyst misvisende. Det er ikke et valg. Russerne har ikke noe valg. Russland er for lengst over i en annen statsforfatning. Der politisk opposisjon kommer i tre kategorier: Døde, fengslede eller i landflyktighet.

Det vi og russerne er vitne til denne helga, da riket som strekker seg over 11 tidssoner skal «velge» sin neste leder, er et skuespill. Der diktaturet tilføres et ferniss av demokrati. En tynn hinne av lakk som glimrer av lovmessighet.

Nå gjentar historien seg. Som en farse.

Ifølge Freedom House’ siste rangering av global frihet, får Russland 0 av 12 poeng for sin valgprosess. Valgsystemet er manipulert med stadige lovendringer for at Putins regime skal beholde makta lokalt og sentralt. Motkandidater kan ekskluderes for brudd på 400 ulike bestemmelser. Valg av statsleder og parlament underkjennes. I helga stiller tre Putin-lojale opp som opposisjon. Dette er ikke politikk, det er parodi.

Det er et fascinerende trekk ved alle autoritære regimer hvordan de er opptatt av å se ut som en rettsstat, og ha de samme ritualene som demokratiene. Demonstrere og bevise at makta springer ut av folket, at det er deres vilje som kommer til uttrykk − når Putin har kunnet sitte som leder siden 2000. Av folket, for folket. Tilsynelatende.

Tenk alle anstrengelsene som gjøres for at systemet skal ha legitimitet, tross sin åpenbare mangel på det. Selv Putins bekreftelse i desember på at han ville stille til gjenvalg, framstilles som en nyhetssak. Som om det var tvil.

Valg hører med til sivilisasjonens infrastruktur. Selv i et diktatur.

Det var jo nettopp denne gapende avstanden mellom teori og praksis i Sovjet-sfæren som ble avdekket da Muren falt. Lyset kom på i salen, skuespillet var slutt. Nå gjentar historien seg. Som en farse.

Endringen av grunnloven som åpnet for å ha ledere på livstid i Russland, er gjort helt lovlig. Med vedtak i Dumaen. Akkurat som fengslingen av Aleksej Navalnyj hadde hjemmel i russisk lov. Behandlingen i fangenskap som drepte han, var det garantert dekning for i en forskrift eller i et rundskriv med offisielt russisk stempel på. Valget denne helga skjer også i henhold til loven.

George Orwell beskrev det samme i sine bøker. Parallellene til 1930-tallet er mange. Den tyske dommerstandens totale motstandsløshet mot naziregimet, er vanskelig å glemme. Byråkratiets absolutte føyelighet. Hurtigheten i nazifiseringen av staten. Styrken i de såkalte institusjonene og grunnloven er ikke større enn de tillates å ha av mennene med makt.

Vi vet jo at det er lovløs lovmessighet som settes i scene når russerne nå går til valg. Men hvorfor hopper ikke Putin bare over spillet og tar en full Hitler? Det er jo bare barbarer som lever i en verden uten lover, regler og system. Politiske ledere forstår at folk vil oppleve struktur og orden. Valg hører med til sivilisasjonens infrastruktur. Selv i et diktatur.

Det var ouverturen til diktatur. I helga kommer fullbyrdelsen.

Valg er forbundet med risiko, også for totalitære ledere. I tillegg er det kostbart. Motstanden kan bli større enn ventet, opposisjonen han ha organisert seg godt og sterkt. Resultatet kan indikere svakhet. Men potensialet er for stort til å la muligheten gå fra seg. For Putin er valget 2024 et show, en hyllest av og en stadfestelse av han som Far Russland. Manipulasjon på nasjonalt nivå.

Med full kontroll på russiske medier, er oppsiden ved valg større enn nedsiden for Putin. Men verdien av et gjenvalg uten noen reelle motstandere, er også mindre enn hvis lederen hadde vunnet i åpnere politisk lende. Fra et vestlig perspektiv, er det grunn til å tro at den gjengse russer faktisk ser denne svakheten hos Putin. Han våger ikke å lodde russernes reelle anseelse.

For to uker siden holdt Putin sin rikets tilstand-tale i Moskva. Måten han tok scenen på, med pomp og prakt, med store ord om atomvåpen og styrke, enda større økonomiske løfter til middelklassen, var en tsar verdig. Det var ouverturen til diktatur. I helga kommer fullbyrdelsen.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)