Høyres skatteløfte koster nesten like mye som all videregående opplæring, og mer enn hele politiets budsjett.
En tusenlapp mindre i skatt i måneden er Høyres løfte til alle som jobber.
Det høres forlokkende ut. Alle får mer penger å rutte med.
Men det kan bli veldig dyrt.
Hvor mye koster det?
Høyre har selv regnet på det. At alle skal få 1000 kroner mindre i skatt koster 36,5 milliarder.
Tar vi med at de også vil fjerne store deler av formuesskatten, blir det nesten 60 milliarder.
Høyre gambler på at skattelette nærmest automatisk vil gi mer økonomisk vekst, og dermed høyere skatteinntekter til staten og større kake å fordele.
Det er ønsketenking.
Hvert år må Høyre kutte mye mer enn det politiet bruker i året
Det er mer sannsynlig at det ikke slår til, og da må 36,5 milliarder tas inn i reduserte offentlige utgifter.
Hvert år de neste fire årene må offentlig sektor spare inn et tilsvarende beløp. De pengene må hentes inn et sted.
De fleste er enige om at offentlige sektor kan og bør effektiviseres.
Men 36,5 milliarder er mye penger. Så mye at de fleste av oss ikke helt klarer å forholde oss til beløpet.
Dette får man for 36,5 milliarder
Politiets totale budsjett for 2025 er rett i underkant av 26 milliarder kroner.
Videregående opplæring i Norge er anslått å koste om lag 40 milliarder kroner i 2025.
Det er altså ikke snakk om småpenger Norge AS må ut med for dekke inn den tusenlappen hver av oss skal sitte igjen med.
Hvert år må Høyre kutte mye mer enn det politiet bruker i året, og tilsvarende all støtte til videregående skole.
Og da er det ikke nevnt at Høyres foretrukne partner, Frp, foreslår skattekutt på opptil 150 milliarder.
Mindre til velferd
Hvordan får Høyre regnestykket til å gå opp?
En av metodene er å kutte offentlige utgifter ved flate kutt. Den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) ble innført under Solberg-regjeringen i 2015.
Den pålegger statlige institusjoner årlige kutt på mellom 0,5 og 0,8 prosent i driftsbudsjettet.
Da ABE-reformen ble evaluert i 2019, konkluderte Fafo med at den ikke hadde ønsket effekt. Over 60 prosent av virksomheter rapporterte om reduksjon i antall ansatte, og 75 prosent meldte om nedgang i aktivitetsnivå og tjenestetilbud.
Blant forslagene Høyre har fremmet for å få regnestykket til å gå opp, finner vi blant annet dyrere SFO, dyrere barnehage, kutt i trygdeordninger og dyrere tannhelse.
Sagt på en annen måte: Kvaliteten på de offentlige tjenestene går ned med flate kutt.
Flate kutt av den størrelsesorden vi så under Solberg-regjeringen vil ikke være nok til å finansiere skattekuttene Høyre nå foreslår.
Blant forslagene Høyre har fremmet for å få regnestykket til å gå opp, finner vi blant annet dyrere SFO, dyrere barnehage, kutt i trygdeordninger og dyrere tannhelse.
Høyres skattekutt vil mest sannsynlig bety mindre til velferd.
Felles forsikring
Er det så farlig da, kan man spørre. Hvis hver av oss får bedre råd, trenger pengene å gå via staten?
Forskjellen mellom Norge og et land som har vært mye diskutert i det siste, Sveits, viser tydelig hvorfor.
En bekjent flyttet nylig til Sveits. Ikke fordi han hadde en stor formue og ville unngå skatt, men fordi han fikk seg en relevant og god jobb der.
Skattefinansiert velferd har bred oppslutning i Norge.
Lønnen var også god, over én million norske kroner.
Men det han måtte regne inn, var at han fikk nye utgifter: Penger til privat helseforsikring, i tilfelle han skulle bli syk.
- Der står det ingen offentlige sykehus parate til å hjelpe.
- Han må betale på sin egen private pensjonsordning.
- Skulle han stifte familie og få barn, ville han måtte sette av penger til å betale for barnehage og skole.
Alt dette koster. Plutselig ble ikke lønna så god likevel.
Og hvis han skulle være så uheldig å miste jobben, vil han stå nærmest på bar bakke.
Velferden er vår felles forsikringsordning. For alle, solidarisk, og dessuten en effektiv og rasjonell måte å gjøre det på. Finansiert med skatt, og samlet i velferdsstaten som er der for alle.
Hvis det må kuttes i velferden for å betale for private skattekutt, undergraves hele samfunnsmodellen vår.
Skattefinansiert velferd har bred oppslutning i Norge.
Også de aller yngste velgerne, «generasjon Z», som har blitt stemplet som mørkeblå, mener at det er nødvendig med et høyt skattenivå for å opprettholde god eldreomsorg, støtte til barnefamilier og alle de andre velferdsordningene våre.
Det er dette som står på spill når Høyre lover store skatteletter.
Hvis det må kuttes i velferden for å betale for private skattekutt, undergraves hele samfunnsmodellen vår.
Kommentarer