Såpass må det være

Musikaliteten er ikke utsøkt i DNB-topp Kjerstin Braathens spill på krisas strenger. Da hun gjestet pengetoppmøtet i Davos rett før sommeren, sa Braathen at energikrisa ville bli smertefull og at vi må akseptere litt lidelse i omstillingsprosessen. I forrige uke kjøpte banktoppen villa i Holmenkollen til 41 millioner kroner.

En privatsak? Ikke helt.

Smerten hun snakker om, vil ikke ramme henne.

Som leder for landets største bank, med folk flest som sine kunder, den norske staten som største eier og DNB som en stor folkeaksje, er toppleder Braathen på mange måter en politisk figur. En offentlig person det lyttes til. DNB-sjefens private disposisjoner er derfor også politikk i en skjør tid. Braathen har en sentral rolle å spille som leder for en av landets viktigste institusjoner, og det later det ikke til at hun forstår.

Forbereder banken sine kunder på tøffe tider, må det reflekteres i selskapets handlinger. Høyprofilerte villakjøp i denne prisklassen, bidrar ikke til tillit og troverdighet. Arrogant, vil noen kunne hevde.

Lønn- og bonusspiralen har fått sitt foreløpige toppunkt et sted nedenfor Gratishaugen i Holmenkollen.

Lederlønninger og bonusordninger har vært en gjenganger i den hjemlige debatten de siste årene. Det snakkes og hyttes med neven og ingenting skjer. DNB er blant selskapene som har fått kritikk for sin avlønning av toppleder. Midt i en bekymret offentlig samtale og tydelige politiske signaler, gikk Braathens kompensasjonspakke fra 13,7 millioner i 2020 til 15 millioner kroner i 2021. 8,3 millioner i lønn, altså 700.000 i månedslønn. Pluss 3,2 millioner i bonus for å ha vært flink og 2,4 millioner i aksjer. I tillegg til en liten million til pensjonsinnskudd og diverse frynsegoder. Såpass må det være.

Braathen har råd til å betale både for oppvarming av svømmebassenget, for garasjeanlegget med plass til seks biler (skal vi tro Finansavisen) og for driften av den private tennisbanen. Smerten hun snakker om, vil ikke ramme henne.

Lønn- og bonusspiralen har fått sitt foreløpige toppunkt et sted nedenfor Gratishaugen i Holmenkollen. Villakjøpet er symbolladet, et bilde på det moderne Norge som folk forstår. Distansen mellom vanlige folk og eliten blir konkret. Og folk burde bli forbanna. For hvis direktøren i banken din kan bo sånn, må det bety at du betaler for mye – at bankens tjenester er for dyre. DNB tar seg åpenbart for godt betalt, av vanlige folk og bedrifter som ikke har noe annet valg enn å bruke bankenes tjenester.

Det virker som mangelen på årvåkenhet går helt til topps. Helt til Holmenkollen.

Ja, kanskje er Braathens villakjøp nettopp et symptom på at konkurransen mellom bankene er for dårlig. Se hvor fett det er å være i bankvesenet! Det er jo ikke et klokt signal å sende. Men hun har som få andre bidratt til å faktisk svekke konkurransen i bankmarkedet. Hennes DNB har slåss mot Konkurransetilsynet og vunnet, og la i våres Sbanken under seg. Mot det statlige tilsynets klare fraråding.

Banken utviser arroganse på mange områder. Og bare det siste året har banken fått kritikk av Konkurransetilsynet, Finanstilsynet og Forbrukerrådet. I mai i fjor fikk DNB 400 millioner kroner i bot. Det var da avdekket grove og vedvarende mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsloven. To rapporter felte en knusende dom over DNBs mangel på årvåkenhet.

Det virker som mangelen på årvåkenhet går helt til topps. Helt til Holmenkollen.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)