Seieren ingen trodde var mulig

Sommeren 2025 øynet mange amerikanere håp da Zohran Mamdani, en muslimsk innvandrer og demokratisk sosialist, klarte å vinne primærvalget til å bli demokratenes borgermesterkandidat i New York. Mamdani gikk fra én prosents oppslutning på de første målingene til å slå motkandidater med enorme pengeressurser og sterke elitenettverk bak seg.

Suksessen ble av mange forklart med at han var god på TikTok, men viktigere var det at han greide å danne en koalisjon rundt seg som var bygd rundt populære saker som husleieregulering og økonomisk omfordeling, samt en klar stillingtagen for Palestina. Mange av dem som samlet seg rundt Mamdani, gjorde det fordi de savnet et tydelig lederskap fra demokratene i kampen mot Trump.

I koalisjonen fantes det mange som allerede var godt organisert, i fagforeninger, menneskerettighetsorganisasjoner og ulike lokalsamfunn. Det ble dessuten raskt tydelig at Mamdani ikke var alene: Flere steder i USA dukket det opp populære grasrotkandidater, som så det som et selvstendig poeng å fri seg fra de sterke pengeinteressene som har preget demokratene like mye som republikanerne.

En av dem som først tvilte på Mamdani, var forfatteren og antifascisten John Ganz. Men kort tid etter seieren skrev han at Mamdani hadde klart noe mange ikke trodde var mulig, nemlig å få liberale New York-jøder til å stemme på en propalestinsk muslim. Men selvsagt gjorde de det, skrev han i etterpåklokskapens lys, fordi de innså at han ikke bygde kampanjen sin på hat, men på det motsatte. Mamdanis budskap handlet ikke om å «vende tilbake til normalen» før Trump, men å skape endring. Programmet han samlet folk rundt, var ikke et status quo-program for å bevare det bestående, men en protestpolitikk som var «konstruktiv og positiv snarere enn hatsk og splittende», mente Ganz.

I en trumpsk verden var dette budskapet svært attraktivt for mange og svært ulike grupper av høyt motiverte velgere, som nærmest bare ventet på en anledning til å bli reaktivert – ikke bare ved valgurnene, men som aktivister. «Disse gruppene hadde ikke blitt permanent forført av høyresiden, de hadde bare ikke blitt mobilisert og aktivert av et progressivt alternativ», mente Ganz.

En av grunnene til at demokratene selv ikke hadde forstått dette potensialet, var at de stirret seg blinde på meningsmålinger og trodde at analyser av velgerdata kunne fortelle dem hva de skulle gjøre og mene.

Det de dermed glemte, mente Ganz, var at de politiske partienes kampanjer aktivt er med på å skape velgermassen. Den politiske situasjonen – hva folk er opptatt av, hva de ønsker seg, hva de er redde for eller håper på – er ikke en statisk, faktisk situasjon som ikke kan endres. Tvert imot er politiske suksesser basert på den stikk motsatte holdningen: en tro på at det går an å gjøre noe nytt, og at folk vil være med på å skape det nye.»

Teksten er et bearbeidet utdrag fra boka Sammen bekjemper vi fascismen (Res publica 2025)