FOTO: Michał Parzuchowski / Unsplash

Selvoppfyllende profetier

Kan fransk forskning på jenter og matte løfte norske gutters leseferdigheter?

Jenter er flinkere på skolen enn gutter. De får bedre karakterer, fullfører skoleløpet oftere og flere tar høyere utdanning. Men i ett fag er guttene fortsatt best: Matte.

I hvert fall er det slik i flesteparten av OECD-landene. Franske forskere satte seg fore å finne ut av hvorfor det er slik. De undersøkte matteferdighetene til 2,6 millioner barn, og oppdaget at kjønnsgapet hadde oppstått bare fire måneder inn i første klasse. Ved starten av andre klasse, var forskjellen mellom jenter og gutter enda større.

Fordi de blir fortalt at de er dårligere enn gutter i matte, gjør de det også dårligere.

Fordi det ikke er kjønnsforskjeller før skolestart, konkluderte forskerne med at det er i mattetimene forskjellene oppstår. Det handlet ikke om alder eller modenhet, men måten matte læres og testes på. Matte er et konkurranseorientert fag, som testes under tidspress – og dette ga jentene dårligere forutsetninger for å lykkes, mente forskerne.

Grunnen er at jenter lærer seg å frykte slike konkurranseaktige situasjoner, påpekte hovedforfatteren av den franske studien.

I tillegg blir jentenes dårlige(re) prestasjoner en selvoppfyllende profeti: Fordi de blir fortalt at de er dårligere enn gutter i matte, gjør de det også dårligere. Og det er ikke bare jentene selv som har dårlig selvtillit – både lærere og foreldre forventer mindre av dem.

Dermed er det ingen naturgitt eller biologisk forklaring på at gutter gjør det bedre i matte enn jentene. Det handler om forventninger, samt hvordan elevene lærer og testes.

Matte blir sett på som et maskulint domene.

I Italia, hvor kjønnsgapet er stort, så man at det ble redusert med 40 prosent når undervisningen ble mer samarbeidsorientert. Guttene gjorde det like bra som tidligere, og jentene gjorde det bedre. Vinn-vinn, altså.

I Norge har ikke dette kjønnsgapet vært stort. Tvert imot, på PISA-testen i 2018 scoret jentene bedre enn guttene. I 2022 var forskjellene utjevnet. Andre undersøkelser viser at gutter gjør det bedre på nasjonale prøver, mens jenter får høyere standpunkt- og eksamenskarakterer.

Likevel er det et kjønnsgap i valg av utdanning, som i sin tur fører til et kjønnsdelt arbeidsmarked og et kjønnet lønnsgap. Selv om jentene får bedre karakterer, velger færre av dem mattetunge utdanninger. En forklaring på dette kan være at gutter og jenter oppfører seg og blir behandlet ulikt i mattetimene på ungdomsskolen, ifølge en undersøkelse.

Igjen handler det altså om forventninger. Trine Foyn, som har skrevet doktorgrad om dette, påpeker at matte blir sett på som et maskulint domene. «Femininitet og matematikk lar seg visst ikke like lett kombinere. Det kreves et helt annet type identitetsarbeid for matematikkflinke jenter», sier hun.

Hvis lesing og språk blir sett på som en «jentegreie», kan dette også bli en selvoppfyllende profeti.

Muligens kan disse funnene brukes i andre fag – for eksempel til å forstå hvorfor gutter gjør det dårligere i lesing enn jenter. Her er forskjellene mye større enn i matte, og øker utover i skoleløpet. De norske kjønnsforskjellene er også større enn i mange andre land.

Dette kan også handle om forventninger til kjønn og måten ting læres bort på. Hvis lesing og språk blir sett på som en «jentegreie», kan dette også bli en selvoppfyllende profeti. For eksempel ved at foreldre både snakker mer og leser mer for jenter enn gutter . Når guttene begynner å sakke akterut, forsterkes dette.

Utfordringen for guttene på skolen, er at språk- og leseferdigheter er viktige i andre fag enn bare norsk. Dermed blir konsekvensene også store.

I verste fall blir forventningene til selvoppfyllende profetier som begrenser oss alle.

Selv om vi fortsatt må jobbe med holdninger til jenter og matte, har vi en mye lengre vei å gå når det gjelder gutter og lesing. Mye av arbeidet må selvsagt skje på skolen.

Men vi er også nødt til å kaste av oss noen gammeldagse holdninger. Trange kjønnsforventninger har vi blitt møtt med alle sammen, både som barn, voksne – og ikke minst som foreldre til våre egne barn. Men det er ikke slik at jenter er på én måte og kan én ting, mens gutter er på en annen måte og kan andre ting. I verste fall blir forventningene til selvoppfyllende profetier som begrenser oss alle.

Nyhetsbrev Agenda Magasin