Skruen strammes i skjermpolitikken

Tirsdag la tre Arbeiderparti-statsråder fram stortingsmeldingen «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn».

Barneminister Lene Vågslid, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og digitaliseringsminister Karianne Tung sto støtt på podiet i Marmorhallen. Regjeringen la fram sin nye skjermpolitikk for å få tilbake uteleken, hindre manisk scrolling på Ipad og få tilbake blikkontakt mellom foreldre og barn.

Det etterlatte inntrykket var dette: Viljen til å regulere er der.

Da blir spørsmålet: Er evnen til stede?

Diskusjon om barnas skjermbruk har pågått i mange år. De ulike debattene blandes ofte sammen, og kan med fordel ryddes litt i.

Den ene diskusjonslinjen går på alder. Mer spesifikt mellom barnas rett til deltakelse digitalt, versus deres rett til trygghet. Den andre linjen er teknisk. Er det mulig å aldersverifisere og begrense apper og smarttelefoner – eller ikke? Hva et sosialt medium faktisk er, må også defineres.

Parallelt med den akademiske og politiske kampen, engasjerte kjendisforeldre seg for strengere regulering.

En tredje skillelinje er ideologisk, og handler om hvor langt inn i hjemmet politikerne skal bevege seg. Er det foreldrenes, tech-selskapenes eller statens rolle å holde barna trygge?

Opptakten til denne stortingsmeldingen strekker seg to år tilbake i tid og på tvers av sektorer. Kari Nessa Nordtun sparket i gang debatten da hun ble utnevnt til kunnskapsminister i oktober 2023. Hun har vist evne. Mobilen skulle ut av skolen. Fysiske bøker skulle opp på pultene. Ukritisk digitalisering skulle reverseres der det ikke er pedagogisk hold i bruken.

På den internasjonale scenen fikk vi i mars 2024 boka The Anxious Generation fra den amerikanske psykologen Jonathan Haidt. Han ønsket 14 års aldersgrense for smarttelefon og 16 års grense på sosiale medier. Noen måneder senere møtte NRK statsminister Støre på hytta. Han ville ha aldersgrense på sosiale medier og beskrev det som en verdikamp mellom tech-hjerner og barnehjerner.

Parallelt med den akademiske og politiske kampen, engasjerte kjendisforeldre seg for strengere regulering. Skuespiller Ane Dahl Torp skriver oppgitt om barna som sluttet å lese, forfatter Maja Lunde gir ut boken Skjerm barna. Senest i rekken er legen og skuespilleren Anders Danielsen Lie som etterlyser at Helsedirektoratets rykende ferske råd om skjermtid må bli mer spesifikke.

Regjeringen tar med andre ord større ansvar.

Tre av fire nordmenn ønsker ikke bare aldersgrenser, men elektronisk alderskontroll på sosiale medier. Så da kan vi lure på: Møter stortingsmeldingen folkekravet om mer regulering?

Jo, det er noen nye toner i stortingsmeldingen. Det ene er alvoret. Allerede i andre avsnitt kan man lese at regjeringen vil ta grep for å sikre at alle barn «har en trygg oppvekst i en digital verden». Det er andre takter enn i det nybakte partiprogrammet til Arbeiderpartiet hvor man kun ville «sikre rammer» for en trygg digital oppvekst.

Regjeringen tar med andre ord større ansvar, noe som også gjenspeiler seg i at bestemmelsen om «grooming» i straffeloven kan utvides til det digitale feltet.

De største stridstemaene blir også omtalt i meldingen, men her skorter det noe på gjennomføringsevnen. Lovforslaget om aldersgrense for sosiale medier på 15 år sendes på høring helt på slutten av stortingsperioden. Vi må derfor vente til etter valget i september før forslaget kan behandles, og da ser Stortinget annerledes ut.

Forbrukerrådet trenger sårt sterkere skyts når de skal beskytte norske borgere mot Metas overvåking.

Det må likevel sies at utformingen er komplisert. Land som Australia har vedtatt lover i parlamentet, men har så langt kun innført en forsøksordning med aldersgrense på 16 år.

Helsedirektoratets skjermråd er inkludert i stortingsmeldingen. Anbefalinger for tid på skjerm i ulike aldre er på plass, men i både råd og melding skilles det lite mellom TV og TikTok. Trolig til noe irritasjon for det svært gode og raskt voksende FAU-initiativet smarttelefonfribarndom.no.

Aksjonen har spredd seg til nesten 200 skoler over hele landet og viser at foreldre verken bør eller kan lene seg tilbake i «skjermkampen». Naturlig nok.

Flere av tiltakene i meldingen er direkte importert fra EU. Det er bra. Et internasjonalt internett krever koordinert respons. Regjeringen har endelig fått opp farten på den lenge etterlengtede implementeringen av EUs forordninger for digitale tjenester og markeder. Mon tro om Senterpartiets regjeringsexit har noe med saken å gjøre?

Forbrukerrådet trenger sårt sterkere skyts når de skal beskytte norske borgere mot Metas overvåking.

Selv om man ikke har alle svarene ennå, har regjeringen siden 2023 varslet og iverksatt offensiv politikk.

Oppsummert har debatten om barnas skjermbruk og stagging av techgiganter utviklet seg raskt de siste to årene. Det virker ikke lenger umulig å regulere det digitale området og viljen til å handle er der. Stortingsmeldingen ser på helheten i barns digitale oppvekst, ikke bare hva som skjer på skolen eller fritiden separat. Det gjør at det blir lettere å debattere nye tiltak framover.

Selv om man ikke har alle svarene ennå, har regjeringen siden 2023 varslet og iverksatt offensiv politikk. Myndighetene beveger seg nå i takt med et utålmodig folk. Dette i motsetning til den skjerm-fascinerte Solberg-regjeringen som gikk av etter valgnederlaget i 2021.

Stortingsmeldingen vil nok ikke garantere en trygg digital oppvekst for norske barn. Men skruen strammes til enda en omdreining i riktig retning.

(Først publisert i Dagsavisen.)