Ikke skyld på renta

«Rentepolitikken er en driver for økt formuesulikhet» ifølge Kristin Clemet i tenketanken Civita. Og Frps Sivert Bjørnstad sa i en debatt om ulikhet denne uken at vedvarende lav rente var den viktigste årsaken til at de rike var blitt rikere.

Høyresidens nye talepunkt er egentlig et argument for økt formuesskatt.

Det er fint å ha noe å skylde på. Denne gangen er de lave rentene som gjør at de rike har blitt rikere. Ikke regjeringens politikk. Men egentlig er det motsatt. Rentene er lave fordi de rike har blitt rikere. Høyresidens nye talepunkt er egentlig et argument for økt formuesskatt.

Argumentet er som følger: Når renten er lav, er det lite gunstig å ha penger i banken. Avkastningen er lav, og i mange tilfeller negativ (fordi prisstigningen er høyere). Det fører til at alle de som har penger til overs plasserer dem på verdens børser. Når det blir mange penger i omløp, stiger også prisene på aksjene, og pengene kaster mer og mer av seg. Folk blir rikere.

I tillegg har den enorme offentlige pengebruken i kampen mot korona-viruset pumpet opp økonomien og aksjemarkedene ytterligere.

Det som er uvanlig er at rentene var lave også før pandemien.

Mange har stått uten jobb det siste halvannet året og mange lands økonomier har slitt som følge av pandemiens virkninger. I usikre tider er det vanlig at renten er lav. Lav rente skal bidra til at folk heller bruker og investerer pengene sine, enn å spare dem. (Hvorvidt dette fungerer er et annet spørsmål.)

Det som er uvanlig er at rentene var lave også før pandemien. Grunnen til det er at det globalt lenge har blitt spart mye penger og investert lite.

Den høye sparingen forklares ofte med at verdens befolkning stadig blir eldre. Eldre mennesker bruker og investerer mindre penger. De sparer gjerne til pensjon. Når befolkningen blir eldre, innebærer det også at det fødes færre barn. Som følge av det har investeringsnivået vært lavt. Og derfor er også rentene lave.

I tillegg har land som Kina store handelsoverskudd og mye penger på hånda som de ikke får investert noen steder annet enn å plassere dem i verdipapirer. Det bidrar til økt samlet sparing.

Den høye sparingen er et resultat av at noen er så rike at de ikke klarer å bruke nok av pengene sine.

Den viktigste forklaringen, som høyresiden overser, er at den høye sparingen er et resultat av at noen er så rike at de ikke klarer å bruke nok av pengene sine. Høyt luksusforbruk er ikke nok, og aksjer og kunst blir en enkel utvei “å bli kvitt pengene på”. Den høye spareraten blant verdens rike pumper opp prisene på aksjer og sender rentene i gulvet. Dette gjør de rike rikere, men tapper økonomien for penger.

Noen bruker de pengene de klarer og plasserer resten på børs, andre blir hengende etter og må ta opp mer og mer lån for å kunne kjøpe like mye som før.

Den eneste måten folk med vanlige inntekter får låne mer, er om rentene fortsetter å falle. Det er lite bærekraftig, og svært risikabelt dersom det kommer store endringer i økonomien eller rentene settes opp.

Gjeldstyngede folk verken kjøper eller investerer i særlig mye nytt. Den samlede etterspørselen går ned og økonomien vil slite med å få fart på seg igjen dersom verdiene ikke fordeles jevnere. For å få til det, må mange tiltak på plass. Økt formuesskatt vil være et godt sted å begynne.