Det finnes eksempler på at det er vanskelig å organisere seg i norske bedrifter.
En fersk Fafo-rapport dokumenterer at fagforeningsknusing finnes også her til lands, selv om dette er mer unntakene enn regelen.
Det er tankevekkende at Fafo-rapporten legges fram to dager etter at Donald Trump er innsatt som president i USA. Trump har nemlig gitt Tesla-eier Elon Musk en sentral rolle i sin administrasjon.
Musk er en fagforeningsknuser av rang. Det er nok å minne om at ansatte ved Tesla-verksteder i Sverige har streiket i over ett år for å få tariffavtale. Men Musk sier dessverre plent nei til å inngå avtale.
Ifølge Fafo-rapporten er den norske motstanden mot fagforeninger forankret i den enkelte bedrift, altså ikke en del av systemet på samme strukturelle måte som i USA.
En viktig forutsetning for at den norske modellen skal virke, er at det er høy organisasjonsgrad både blant arbeidstakere og på arbeidsgiversiden.
Men vi må likevel ikke bagatellisere situasjonen i Norge, slik NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom gjør. Hun hevder at problemet fagforeningsknusing blir «blåst opp og ut over alle proporsjoner».
Fafo-forskerne Mona Bråten og Kristine Nergaard forteller om arbeidsgivere som bruker ulike teknikker for å hindre organisering og krav om tariffavtale.
Det dreier seg om alt fra motvilje til aktiv motstand. Rapporten baserer seg på intervjuer med fem fagforbund i LO som organiserer seks utvalgte bransjer der det gjennomgående er lav organisasjonsgrad.
Varehandel, restauranter, bakerier og IKT-bransjen er eksempler som ble trukket fram som verstinger da rapporten ble presentert onsdag.
Bedriftsledere forsøker å overtale ansatte til ikke å organisere seg, i noen tilfeller gjennom direkte trusler.
Arbeidstakere i disse bransjene oppfatter det ofte som for tøft og krevende å ta kampen for en tariffavtale, vel vitende om at det i ytterste konsekvens er nødvendig å streike.
Undersøkelsen sier imidlertid ikke noe om omfang eller arbeidsgivers perspektiver.
Motviljen til fagforeninger begrunnes i styringsretten og at tariffavtale vil bety økte kostnader til for eksempel AFP-pensjon og mindre fleksibilitet.
Det gis eksempler på at representanter for forbundene nektes adgang til bedriften og at kontakt med de ansatte også hindres på andre måter. Bedriftsledere forsøker å overtale ansatte til ikke å organisere seg, i noen tilfeller gjennom direkte trusler.
I store deler av privat sektor er det altfor få arbeidstakere som er organisert.
En viktig forutsetning for at den norske modellen skal virke, er at det er høy organisasjonsgrad både blant arbeidstakere og på arbeidsgiversiden.
Toppene i NHO og de andre arbeidstakerorganisasjonene snakker pent om dette i festtalene. Utfordringen er at det i mange tilfeller er motvilje mot fagorganisering blant bedriftslederne ute på bedriftene.
Derfor er dette en kamp som ikke er over. I store deler av privat sektor er det altfor få arbeidstakere som er organisert.
Da er det en fattig trøst at situasjonen er verre i andre land.
Teksten har også vært publisert i Dagsavisen og Fri Fagbevegelse.
Kommentarer