Europa er fortsatt uforberedt på det som kommer etter Biden.
BERLIN: Det er nå bare to måneder igjen til det amerikanske presidentvalget, og endelig kan europeiske beslutningstakere kjenne på en følelse de nesten hadde glemt: håp.
Donald Trump og J.D. Vance har tatt til orde for å trekke tilbake støtten til Ukraina.
De har i lang tid tenkt på hvordan de skal håndtere ulike mareritt-scenarioer dersom Trump vinner valget – fra nye handelskriger til en situasjon der USA gir opp Ukraina og trekker seg ut av NATO. Men etter at Kamala Harris tok over som demokratenes presidentkandidat, har Donald Trump mistet ledelsen på meningsmålingene og gitt europeere muligheten til å vurdere andre alternativer enn verst tenkelige utfall.
Likevel: Selv om Harris vinner, vil det være naivt å forvente full videreføring av Biden-administrasjonens politikk. Europa er fortsatt uforberedt på det som kommer.
Donald Trump og J.D. Vance har tatt til orde for å trekke tilbake støtten til Ukraina. Dette har fått varsellampene til å lyse i Europa. Men dersom Harris vinner valget, vil nok hennes Ukraina-strategi også bryte med status quo. Etter hvert som krigen trekker ut i tid, har amerikanske politikere og byråkrater mistet troen på at Ukraina vil klare å erobre og beholde nok territorium til å bryte ut av dagens stillstand.
Dette kan komme som et sjokk på europeere.
Til tross for ukrainernes offensiv i Kursk-regionen i Russland, taper de fortsatt terreng i Donetsk. For hver dag som går, virker det mindre sannsynlig at de vil klare å gjenvinne territoriet de har mistet siden februar 2022.
En eventuell Harris-administrasjon må derfor, på kort sikt, finne måter å styrke Ukrainas stilling på – for å endre på situasjonen og finne fram til en løsning. Ukrainere vet bedre enn noen andre at utsiktene er dystre og har allerede begynt å lete etter en vei ut av den fastlåste situasjonen.
Til tross for at Ukraina har sendt tropper inn i Kursk-regionen, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i juli at han ønsker at den «hete fasen» av krigen skal avsluttes i år. Ukrainske ledere håper kanskje, i all stillhet, at USA vil presse dem til forhandlingsbordet, da det vil gi dem et politisk påskudd til å endre kurs. Slike diskusjoner er allerede i gang i Washington.
Det er bred politisk enighet i USA om å opprettholde en hard linje overfor Kina.
Dette kan komme som et sjokk på europeere (inkludert den personen som vil overta stillingen som EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk) som fortsatt snakker om å støtte Ukraina «så lenge det er nødvendig» og som knapt har endret sin retorikk siden 24. februar 2022.
Uansett hva som skjer, er utfordringen for europeere å sørge for at krigen ikke resulterer i en «fred» på russiske premisser: et demilitarisert Ukraina som tvinges til å oppgi sine ambisjoner om å bli med i NATO og EU.
Handelspolitikk vil være et annet stort tema. Trump har gitt løfter om at han vil innføre en generell toll på 10 % på alle importvarer og 60 % toll (eller mer) på alle varer fra Kina (i tillegg til alle restriksjonene som allerede er innført av Biden-administrasjonen). Med slike amerikanske tollsatser og med press fra amerikanske myndigheter om å innføre egen toll på kinesiske varer, vil Europa havne i en ekstremt vanskelig situasjon.
Men igjen: Det er ingen grunn til å tro at Harris ikke vil føre en like hard linje overfor Kina som Biden. (Biden-administrasjonens tilnærming til Kina har vært langt tøffere enn Trump-administrasjonens). Det er bred politisk enighet i USA om å opprettholde en hard linje overfor Kina.
I sine få offentlige uttalelser om Kina, har Harris uttrykt sterk støtte til Taiwan og klaget over at Kina dumper «annenrangs produkter i vår økonomi». Selv om hennes visepresidentkandidat, Tim Walz, har besøkt Kina mange ganger, har han stort sett gjort det fordi han kjemper for menneskerettighetene.
I så måte kan et fornyet forhold til Storbritannia være en «game changer».
I motsetning til Trump, har Harris vært tydelig på at hun vil støtte opp om USAs allianser. Men denne forpliktelsen kan også føre til at hun forventer mer av USAs allierte. I tillegg: Siden hun ikke er en prinsippfast «atlantisist», som Biden, vil den tydelige trenden i amerikansk utenrikspolitikk – der USA beveger seg bort fra Europa og i retning av Asia – fortsette.
Når europeere snakker om å investere mer i forsvaret, bør de spørre seg selv om de bare prøver å blidgjøre Trump eller om de virkelig er seriøse med tanke på sin egen langsiktige sikkerhet.
Det vil i stor grad være opp til den nye Europakommisjonen å tenke gjennom hva et Trump- eller Harris-presidentskap vil bety for Europa. Europakommisjonen må også begynne å forberede europeiske politikere og innbyggere på ulike scenarioer med tanke på Ukraina og Kina, slik at de ikke får panikk hvis det verste skulle skje.
Dersom man ikke gjør dette, vil det øke sannsynligheten for en usammenhengende respons, hvor mindre medlemsland kanskje går sin egen vei og forsøker å inngå bilaterale avtaler med USA. Det vil være opp til de større landene å berolige de mindre EU-landene (mange av dem i Øst-Europa).
I så måte kan et fornyet forhold til Storbritannia være en «game changer».
Uansett om den neste amerikanske presidenten blir Trump eller Harris, må europeere forberede seg på nye omstendigheter.
Hvis EU og Storbritannia kan samarbeide om geopolitiske spørsmål, vil de ha et større politisk handlingsrom, og de vil kunne ha mer tyngde i møte med USA og Kina. Selv om Storbritannia ikke kan erstatte USA, vil et fornyet britisk engasjement og samarbeid med EU-land om forsvar og teknologi kunne styrke kontinentets strategiske posisjon betydelig.
Storbritannias statsminister Keir Starmer har allerede påbegynt et utvidet sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med Tyskland, og lignende avtaler med likesinnede EU-land kan følge og kulminere i en avtale med EU som helhet.
Polen, de baltiske landene og de nordiske landene vil sannsynligvis lede an i arbeidet med å oppnå et slikt resultat, men Frankrikes president Emmanuel Macron kan bli den avgjørende aktøren.
Vil han omfavne en geopolitisk visjon om å bringe Storbritannia inn i den europeiske folden når det gjelder forsvar, teknologi og klima? Eller vil han gjøre som Charles de Gaulle og skyve Storbritannia til side og samtidig svekke EU?
Én ting er klart: Uansett om den neste amerikanske presidenten blir Trump eller Harris, må europeere forberede seg på nye omstendigheter.
Oversatt av Marius Gustavson
Copyright: Project Syndicate, 2024.
www.project-syndicate.org
Kommentarer