Klimakrisa truer Europas identitet.
I Milan Kunderas roman «Identitet» begynner Jean-Marc å skrive anonyme beundrerbrev til sin kjæreste Chantal etter at hun forteller ham at menn har sluttet å snu seg etter henne på gata. Chantal frykter at hun ikke lenger er attraktiv. Brevene er ment å styrke hennes sensuelle selvtillit, men snart forvandler eksperimentet seg til en negativ spiral av usikkerhet, misforståelser og sjalusi.
Hva har dette med gastronomi å gjøre, kan du spørre. Vel, veldig mye.
Hva skjer med den oppblåste franskmannens selvbilde når champagnen smaker lubbent, ubalansert og alkoholrikt, som en fallert diva, sammenlignet med en frisk, livlig og elegant britisk musserende?
Det kommer fram i vinveteran Per Mælengs ferske bok «Viner og steder». Boka handler om utviklingen i vinverden de siste tiårene. Og da er det én markant endring som peker seg ut, nemlig klimaendringene. Klimaet har endret alt. Når 70-åringen skal vurdere en vins kvalitet i dag, i motsetning til tidligere, dveler han ikke bare ved terroir, årgang og kompleksitet, men han inkluderer menneskene bak skaperverket. Så når hele årganger blir ødelagt på grunn av vårfrost, så gråter han ikke på grunn av den tapte flaska med grand cru, men fordi folka bak får levebrødet sitt ødelagt.
Det som skjer når vi flyttet det slørete blikket opp fra flaska og retter det mot bøndene og produsentene, er at vi bedre forstår at dette ikke bare handler om økonomi eller distriktspolitikk, men om kultur og identitet. Si meg hva du spiser og jeg skal si deg hvem du er.
Hva er Cognac uten konjakk, lissom?
Hva skjer med den oppblåste franskmannens selvbilde når champagnen smaker lubbent, ubalansert og alkoholrikt, som en fallert diva, sammenlignet med en frisk, livlig og elegant britisk musserende? Eller ta chablis, selve Chardonnay-dronningen av Burgund, vinsnobbenes favoritt. Chablis har historisk smakt friskt og sjømineralsk. Nå, på grunn av varmere klima, smaker den mer tropisk. Mæleng drikker ikke Chablis lenger, og har mistet interessen for Burgund generelt.
Slike drastiske endringer vil vi se over hele Europa i årene framover. De store vil bli små, de små vil bli store. Drueranker må rives opp og flyttes nordover eller oppover i fjellene, kanskje erstattes av andre, ikke stedegne varianter som tåler klimaendringene bedre. Eller erstattes av andre fruktplanter, som avokado og bananer. Tenk deg det, å kunne gå i butikken i Norge og kjøpe mango fra Marseille. Eller gå på Vinmonopolet og kjøpe rimelig Pinot Noir fra den danske øya Bornholm framfor ublu prisede Burgund.
Vi er villig til å betale mer for et produkt fordi det er unikt og gir kulturell pondus.
Det europeiske kartet er pepret med mat- og drikkeregioner som er beskyttet av EU. Bak kryptiske forkortelser som PDO og PGI skjuler det seg gastronomiske skatter fra spesifikke regioner. Som Champagne fra Champagne, Parmigiano Reggiano fra Emilia-Romagna, Halloumi fra Kypros, Bayonne-skinke fra Bayonne, Camembert fra Normandie, balsamico fra Modena, portvin fra Porto, jamón fra Teruel, Kalix Löjrom fra Bottenvika, honning fra Bingöl, poteter fra Jersey, og så videre. Det finnes over 3500 slike tradisjonsrike lokale produkter i Europa med PDO eller PGI-status. Hver enkelt skaper tusenvis av arbeidsplasser, bidrar til å opprettholde liv på landsbygda og fører til lokal stolthet. Hva er Cognac uten konjakk, lissom?
Kretisk olivenolje fikk for bare noen uker siden PGI-status. EU mener olivenolje fra den greske middelhavsøya har et særpreg som skiller den fra annen olivenolje. Utmerkelsen er en real vitaminsprøytning. Eksportmarkeder vil åpne seg. Nye arbeidsplasser vil bli skapt. Forsømte olivenlunder vil vekkes til live. 2025 skulle være et lykkes år. Men i skrivende stund ligger det an til en elendig årgang. Mangel på nedbør har ført til at trærne har gått inn i overlevelsesmodus. All væske suges ut av frukten, ned i røttene. Til slutt slipper treet frukten. Når november kommer, er det ingenting å høste. Bare store mengder regn resten av oktober kan redde stumpene.
Tar du oliven ut av en kreter, sitter du bare igjen med svenske kjøttboller.
Året Kreta skulle vise seg fra sin beste side, spolerer klimakaosgudene festen.
Langvarig tørke og utålelig varme er blitt et stadig større problem på øya. Fortsetter det som nå, blir det betydelig vanskeligere med olivenkultivering framover. Det vil gå på selvbildet løs. Tar du oliven ut av en kreter, sitter du bare igjen med svenske kjøttboller. Urovekkende nok er det stadig flere kretere som graver opp oliventrærne sine og erstatter dem med tropiske planter.
Moralen i Kunderas roman er at det er vanskelig å gjenerobre en identitet når man først har begynt å tvile på den. Slik er det i Europas grommeste mat- og vinregioner også. Vi er villig til å betale mer for et produkt fordi det er unikt og gir kulturell pondus. Men hvis folk slutter å tro på la oss si Burgund, så er det mange som må finne seg sjæl på nytt. Mæleng forteller om en opplevelse fra januar 2025, da han og journalister smakte en vin fra en av verdens dyreste vinprodusenter, Romanée-Conti fra Burgund. Den var blass og uinteressant, ødelagt av sol og varme. Maks 79 poeng. «Nå er det slutt», tenkte han. Likevel fikk den 93 poeng fra en av Norges fremst vinanmeldere.
Når Europas spiskammer og vinkjeller ikke lenger produserer kvalitet, men kun selger drømmer om fordums storhet, er det bare et tidsspørsmål før luftchâteau-et kollapser.
Teksten ble også publisert i Dagsavisen 18. oktober 2025.
Kommentarer