Hvor går de alliertes røde linje mot USA?
Er det et tilfelle av en kognitiv dissonans, eller er det strategi og diplomati, eller er det, skrekk og gru, ekte beundring vi ser i Mark Rutte og NATOs omfavnelse av Trumps USA?
Smiskingen rundt Trump er i ferd med å bli en trussel mot demokratier, og der internasjonal lov og rett er babyen i badevannet. Like mye blir smisk et tillitsbrudd mellom folk flest og mektige ledere, hvis sistnevnte ikke speiler i sin retorikk virkeligheten vi folk ser.
Det som var sjokkerende og ekstremt i går, er i dag plutselig «fornuft», eller « nødvendige realpolitiske tiltak».
Hvis man lurer på hvorfor ytre høyre eller konspirasjoner vinner terreng, kan man begynne her, og ikke automatisk skylde på fake news. Det hender news i seg selv er nok til å forvirre selv de beste blant oss.
Vi vet at det å normalisere ekstreme holdninger, for eksempel når sosialdemokratiske partier samarbeider med partier på ytre høyre, kan ende med å normalisere meningene og politikken på ytre høyre. Er det ingen som er redd for at NATOs smisk med Trumps administrasjon kan lede til det samme? Normalisering av den nye normalen i USA?
Denne type normalisering forrykker grensene for hva som er politisk akseptabelt, som gjør det vanskeligere å mobilisere motstand mot rasistisk eller autoritær politikk, men lettere for myndighetene å gå til angrep på den samme motstanden. Det som var sjokkerende og ekstremt i går, er i dag plutselig «fornuft», eller « nødvendige realpolitiske tiltak».
Folkemordet kunne aldri skjedd uten våpenstøtte fra USA og andre NATO-land.
Vi ser: Et folkemord i Gaza, vi ser en barnearm som stikker opp av et sammenrast hus, vi ser magre, sultne, desperate mennesker, jordens fordømte, som verdens mektigste ikke bare har glemt, men bidrar til drapene på. Folkemordet kunne aldri skjedd uten våpenstøtte fra USA og andre NATO-land.
Vi ser: At USA er i ferd med å bli en politistat. Vi ser immigrasjonspolitiet ICE, maskerte og brutale, arrestere intetanende småbarnsmødre, guvernører og lovlige borgere, til gråt, fortvilelse og skrik. Det som ikke kan kalles annet enn moderne konsentrasjonsleirer, der noen av disse skal interneres uten lov og dom (!) står klare i Louisiana, El Salvador og «Alligator Alcatraz». Vi har sett bildene av halvnakne menn stuet sammen, anklaget av amerikanske myndigheter for å være kriminelle, uten et fnugg av bevis. ICE har i Trumps «Big Beautiful Bill» fått et budsjett som overgår andre lands samlede militære utgifter, inkludert Israels.
Ikke et ord om folkeretten, ikke et ord om hva opprustningen går på bekostning av.
ICE har fått et årlig budsjett på omtrent 187 milliarder norske kroner, som er en økning på over 65 %. Samtidig mister over 15 millioner mennesker tilgang til Medicaid, og det kuttes rundt 130 milliarder kroner årlig i offentlige helseutgifter.
Vi ser samtidig:
NATOs leder Mark Rutte, i et større intervju i New York Times på lørdag, si ting som dette:
«Når noen fortjener ros, så skal de få ros. Og president Trump fortjener all mulig ros.»
Rutte sier videre at «Trump har samlet et fantastisk utenrikspolitisk team, inkludert Marco Rubio og Pete Hegseth». Og om disse kan leseren godt gjøre egne googlesøk og etterpå filosofere rundt ordet «fantastisk».
Og, sier Rutte, hvis vi ikke bruker fem prosent av skattepengene våre på opprustning kan vi like gjerne lære oss russisk.
Om den famøse skryte-e-posten fra Rutte til Trump, som gikk viralt, sier han i intervjuet at Trump gjorde en fantastisk bombejobb i Iran og at det var en stor suksess å få alle NATO-land til å bruke fem prosent av BNP på det militære forsvaret. Ikke et ord om folkeretten, ikke et ord om hva opprustningen går på bekostning av. Slike spørsmål kommer oftest fra helt andre ledere i vår tid, de som kommer nedenfra, for eksempel aktivister av ulikt slag.
Og, sier Rutte, hvis vi ikke bruker fem prosent av skattepengene våre på opprustning kan vi like gjerne lære oss russisk.
«Vi må sikre Europa, fordi Russland er her, og Russland konstituerer seg i en forrykende fart, ikke for å angripe Norge, men for til syvende og sist å angripe USA.» Rutte påstår videre at dersom Kina vil angripe Taiwan er det sannsynlig at de kommer de til å ringe Putin og be han angripe NATO-land «for å holde Europa opptatt».
USA er i ferd med å trampe på alle internasjonale regler og avtaler som verden via FN samlet seg rundt etter andre verdenskrig, nettopp for å hindre at makt skulle være lik rett.
Hvis ikke Rutte sitter på eksplosiv etterretningsinformasjon kunne man nesten mistenke han for å være en krigshisser. Dette er litt av noen påstander, særlig når NATO allerede før opprustingen samlet sett har rundt 60 prosent verdens militære budsjett, mens Russland er på under seks prosent. Riktignok økte Russland sine egne forsvarsutgifter mellom 2023 til 24 med 38 prosent, og ligger nå på det høyeste nivået siden den kalde krigen. Men de holder samtidig på med en krig i Ukraina som daglig koster både materialer og menneskeliv.
Rutte virker å ha forlatt en virkelighet der det også eksisterer dialog, folkerett og diplomati.
Journalisten i New York Times: Du er ikke redd for et våpenkappløp mellom Europa og Russland?
Rutte: Nei ikke i det hele tatt.
USA er i ferd med å trampe på alle internasjonale regler og avtaler som verden via FN samlet seg rundt etter andre verdenskrig, nettopp for å hindre at makt skulle være lik rett. Nå skulle alle mennesker få tildelt det samme menneskeverdet som jordens privilegerte, i alle fall i teorien, men teorien var om ikke annet et politisk kart å forsøke skape et menneskeverdig terreng etter. Nå er kartet i ferd med og brennes til aske av presidenten og tilretteleggerne hans.
Vi bør alle se rødt, når det tilsynelatende ikke finnes røde politiske linjer mot USAs menneskefiendtlige politikk hjemme og ute.
Smisking med de sterkeste kan få vonde konsekvenser i skolegården og det kan få det globalt. I artikkelen «The Democratic King: The role of ritualized flattery in political discourse» skriver Roni Danzigers i 2021 om Trumps første periode med utgangspunkt i det Washington Post kalte «the golden age of flattery» – smiskingens gullalder. Danziger skriver at overdreven og offentlig skryt av politiske ledere kan svekke demokratisk ansvarlighet og beslutningsevne. Smisking bygger opp under ledernes selvtillit og gir en falsk følelse av kompetanse skriver han, ikke minst hvis flertallet av kritikerne samtidig tier. Og, dersom ledere belønner smisk gjennom å forfremme eller favorisere dem som skryter, så forsvinner insentiver til å stille kritiske spørsmål. En personkult kan oppstå, selv i demokratier, og Trumps sosiale medier-kontor gjør som vi ser, sitt beste for å få dette til.
I intervjuet i New York Times sier Rutte: Jeg mener USA fremdeles er blant de sterkeste demokratiene på jorden.
Vi bør alle se rødt, når det tilsynelatende ikke finnes røde politiske linjer mot USAs menneskefiendtlige politikk hjemme og ute.
Teksten ble først publisert i Dagsavisen.
Kommentarer