Stakkars den som er korona-politiker nå

Onsdag kom FHI med sin oppdaterte risikovurdering for omikron-varianten, som er den klart dominerende korona-varianten i Norge i dag. Noen gode nyheter først:

Risikoen for alvorlig sykdom er betydelig mindre enn for delta. I hvert fall for de vaksinerte. Risikoen for sykehusinnleggelse kan være redusert med to tredeler fra deltavarianten. De som får omikron, er i de aller, aller fleste tilfeller ikke i livsfare.

Men omikron er smittsomt som fy. Dette er i tråd med tidligere beskrivelser av viruset. Men, antallet innleggelser og på intensiv vil ikke stige i takt med smitten i samfunnet. FHI tror vinterbølgen med omikron vil gi opptil 50.000 nye smittede per dag, opptil 200 nye sykehusinnleggelser per dag og opptil 150 samtidige under respiratorbehandling.

Det etterlatte inntrykket i media er at det nå bare er å pusse danseskoene og gjøre seg klar for nattklubb.

FHI peker også på at siden vaksinen ikke stopper spredning av viruset, så står vi nærmest uansett overfor en omfattende smittebølge. Enten på mellomlang sikt, hvis tunge smittetiltak beholdes, eller på kort sikt, om tiltakene lettes. Sistnevnte vil innebære en situasjon hvor det er kortere tid siden mange fikk dose tre, og det kan faktisk gi færre med alvorlig sykdom enn om vi venter, ifølge FHI. Fordi viruset er så smittsomt vil mange bli syke, selv om den individuelle risikoen er lav.

Den som klarer å svare klart og entydig på hva som er riktige smitteverntiltak i møte med en slik situasjon, har gjort seg fortjent til en av de nye lilla tusenlappene med en bølge på. Et klassisk tusenkronersspørsmål.

Det etterlatte inntrykket i media er at det nå bare er å pusse danseskoene og gjøre seg klar for nattklubb. Det er bare en hake, som gjør at det sannsynligvis ikke blir fullt frislipp på kveldens pressekonferanse: Det er betydelig usikkerhet i vurderingene fra FHI. Den nevnte risikoen for sykehusinnleggelse? Stor usikkerhet. Antallet samtidig på respiratorbehandling? Stor usikkerhet. Og det er usikkert hvordan omikron vil arte seg i en så godt vaksinert befolkning som den norske.

Dette er kostnader vi aldri, aldri må miste av syne når tiltak vurderes

Samtidig som vi må leve med denne usikkerheten om framtiden med omikron, er det også usikkerhet knyttet til hvor høyt kapasitetstaket i helsevesenet faktisk er. Det er faktisk ganske oppsiktsvekkende at ikke koronakommisjonen i fjor vår hadde kapasiteten i helsevesenet blant sine 17 hovedkonklusjoner.

Det var denne usikkerheten om kapasitet som fikk Raymond Johansen til å gå ut i VG 6. januar og kreve tydeligere svar på hvor presset sykehusene egentlig er. Hele behandlingskjeden – herunder både kommuner og spesialisthelsetjeneste – kan bli presset i en situasjon med omfattende innleggelser, men særlig har diskusjonen gått om kapasiteten innen intensivbehandling.

For mens ett spørsmål et hvor mange intensivplasser vi har i dag, er et annet spørsmål hvor mye intensivkapasiteten kan oppskaleres midlertidig for å møte en prekær situasjon. I nødplanen for oppskalering av intensivkapasitet fra 2020 ble det lagt til grunn at en oppskalering til 1200 intensivplasser var mulig. Men også det var omdiskutert.

Jon Laake i Anestesilegeforeningen gikk så langt som å kalle det «et luftslott». I et dokument fra Helse Nord til Helsedirektoratet VG fikk innsyn i forrige uke, framkommer det at det er realistisk å oppskalere til 647 intensivplasser på kort sikt, uten at det går ut over andre funksjoner.

Samtidig er det åpent i dagen at selve smittehåndteringen har hatt kolossale konsekvenser i deler av samfunnet.

Er det greit at intensivkapasiteten presses opp ytterligere? Kanskje. Flere, blant annet Aksel Fridstrøm i Minerva og Sveinung Rotevatn i Venstre, har stilt spørsmålet. Men vil det være folkelig oppslutning om den reduserte kvaliteten på behandling det eventuelt vil innebære? Spørsmålet er åpent.

Regjeringen beveger seg allerede i retning av å lempe på kravene til kvalitet på behandling: Såkalte intermediærplasser, med enklere innretning og lavere bemanning, telles blant de 647 intensivplassene som opplyses at kan fremskaffes på kort sikt.

I desember virket det for mange riktig å stenge ned med hensyn til helsetjenesten – også hvis vi hadde hatt noe høyere intensivkapasitet. Men vi vet mer om omikron nå. Men det vi vet, gir ikke sikre svar.

Politikere har en privilegert posisjon i samfunnet på mange vis, men noen ganger er politikerjobben tøffere enn ellers. Når tiltakene til syvende og sist henter sin legitimitet i Stortinget, betyr det at politikerne både i posisjon og opposisjon står i den vanskelige skvisen FHI beskriver i den nye risikovurderingen.

Hva er det riktige valget å gjøre i en krisesituasjon med stor usikkerhet?

På den siden er det stor usikkerhet om pandemiutviklingen nå under vinterbølgen med omikron. På den andre siden er det til diskusjon hvilke konsekvenser helsetjenesten kan leve med før det blir utålelig. Det er ikke sikkert opinionen mener det samme om dette nå, som hvis det viser seg at tilgangen på helsehjelp blir innskrenket.

Samtidig er det åpent i dagen at selve smittehåndteringen har hatt kolossale konsekvenser i deler av samfunnet. For sårbare grupper, for barn og unge. Folk har mistet jobben, mistet sosial kontakt. For noen har tiltakene skapt et nær utålelig press på det man kan kalle et vanlig, verdig liv. Dette er kostnader vi aldri, aldri må miste av syne når tiltak vurderes

Hva er det riktige valget å gjøre i en krisesituasjon med stor usikkerhet? Trygve Slagsvold Vedum gikk allerede i slutten av forrige ut i Dagbladet med et klart ønske om å oppheve den nasjonale skjenkestoppen. Raymond Johansen vil la kommunene bestemme.

FHIs nye rapport har gitt de som ønsker lettelser av tiltak nye argumenter – men ingen åpenbare svar på hvor stor grad av tiltak vi fortsatt skal ha. Til det er usikkerheten for stor.