Statsbudsjettet: Flate kutt rammer beredskapen

Erna Solberg er framme med ostehøvelen igjen. Også i årets statsbudsjett får alle statlige virksomheter flate kutt i bevilgningene. Det rammer også beredskapen. I korona-året 2020.

Som del av valgkampen i 2013 uttalte Høyres justispolitiske talsperson at Norge ville vært bedre rustet for 22. juli med Solberg som statsminister. Det var hennes personlige evne til å se detaljer som ville gjort forskjellen.

Erna Solberg er framme med ostehøvelen igjen

Her er en detalj om beredskap som Solberg tydelig ikke har sett: De flate kuttene treffer mange helt sentrale beredskapsaktører. At politiet, forsvaret og sivilforsvaret spiller en viktig rolle i beredskapen er åpenbart for alle – men også mange andre av etatene som har fått kutt spiller en viktig beredskapsrolle: Kystverket, Mattilsynet, NVE, blant mange andre.

Begrunnelsen fra regjeringen for de såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttene (også kjent som ABE-reformen) har vært at dette skal bidra til at virksomhetene effektiviserer seg selv i en jevn takt. Mindre penger skal være et insentiv til å levere samme tjeneste mer effektivt. Denne oppskriften er valgt framfor målrettede og langsiktige effektiviseringstiltak.

Her er en detalj om beredskap som Solberg tydelig ikke har sett: De flate kuttene treffer mange helt sentrale beredskapsaktører

Forutsetningen er selvfølgelig helt urealistisk. Tvert imot kan kuttene stå i veien for å gjøre kostbare digitale investeringer som gir store effektiviseringsgevinster på lang sikt. For mange av oppgavene som gjøres i det offentlige, vil kutt i budsjettet bare bety kutt i kvaliteten som leveres. Som økonomen William Baumol påpekte: Kvaliteten på leveransen fra et symfoniorkester øker ikke i takt med hvor fort de spiller. En undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo viser det samme: 3 av 4 ledere og tillitsvalgte i offentlig sektor mener de flate kuttene fra regjeringen har gitt redusert aktivitetsnivå og tjenestetilbud.

Heller enn å kutte, burde totalberedskapen vært løftet. Rett skal være rett, regjeringen oppjusterer flere beredskapsposter i budsjettet. Forsvaret får den største økningen, slik også langtidsplanen for Forsvaret legger opp til. Det settes også av midler til beredskapslager for legemidler. Etterretningstjenesten får en påplussing, det bevilges penger til en redningsskøyte i Vardø og skredsikring på Svalbard.

Men en helhetlig satsing for totalberedskap uteblir i dette budsjettet. Det store bildet er «i år fortsetter vi som før». For den sivile beredskapen ser vi dette helt eksplisitt i kapittelet rettsvesen og beredskap i Justis- og beredskapsdepartementets budsjett: «Når det samlede bevilgningsnivået går ned 3,8 prosent fra 2020 til 2021 skyldes det hovedsakelig reduserte utgifter etter gjennomføring av større anskaffelser og investeringer». Det er pussig i beredskapsåret 2020.

Men en helhetlig satsing for totalberedskap uteblir i dette budsjettet

Å forberede seg for den ukjente neste krisen krever et helhetlig løft for bedre samvirke mellom beredskapsaktører og for nærberedskap over hele landet. Det koster penger. Flere og mer komplekse digitale angrep, fremskridende klimaendringer og geopolitisk ustabilitet er blant årsakene til at totalberedskap er viktigere enn før. Men løftet kommer ikke i år.

Samtidig kuttes det ned litt og litt, år for år, gjennom ABE-reformen. Det får konsekvenser i form av faktiske kutt i beredskapen: Folkehelseinstituttet har for eksempel funnet penger til ABE-reformen gjennom å kutte antall smittevernansatte i årene fram til korona-pandemien traff landet. Legg på toppen et økende antall detaljerte resultatmål sendt nedover i fra departementene, og resultatet blir et stivere og mindre fleksibelt beredskapssystem. Vi er tvert imot avhengig av at beredskapene kan snu seg rundt raskt i møte med trussel X. Det krever færre og tydeligere mål og et visst økonomisk handlingsrom.

Det får konsekvenser i form av faktiske kutt i beredskapen

Budsjettet vedtas ikke før i desember. Før den tid skal det gjennom Stortinget – regjeringen har ikke flertall alene – i praksis må de lene seg på Fremskrittspartiet. Ingen blir overrasket om resultatet blir som tidligere år. Når det trengs mer penger, pleier regjeringen å øke ABE-kuttene for å få regnestykket til å gå opp, og dytte de vanskelige prioriteringene nedover i systemet. Ingen bør derfor bli overrasket om de foreslåtte 0,5 prosent ostehøvelkutt blir større – også for beredskapen.