Strøm? Et spennende forslag

For 15 år siden fikk jeg være med på et svært interessant eksperiment. Der vi bodde, hadde vi vannbåren fjernvarme i alle rom. Regningen ble fordelt på alle i borettslaget etter størrelsen på leiligheten. Men så ble det montert sensorer på radiatorene. Fra nå av skulle kostnaden fordeles etter faktisk forbruk. På slutten av året ville hver leilighet enten få en regning, eller penger tilbake. Totalen ville bli det samme.

For alle andre varer og tjenester Norge eksporterer, jubler vi når prisene stiger.

Da vi fikk rapporten så vi at de fleste av oss kom ut omtrent som før. Men noen fikk tilbake veldig mye penger og noen fikk veldig store regninger.

Det spennende skjedde året etter. Da falt totalforbruket i borettslaget med 30 prosent. En enorm bevisstgjøring hadde funnet sted. Ingen frøs, men alle sparte penger.

Så lenge nordmenn flest er avhengige av strøm for oppvarming treffer prisøkninger på strøm alle, uansett om de har god eller dårlig råd. Ingen kan velge bort den ekstra kostnaden, slik vi kan velge bort for eksempel en sydentur eller et restaurantbesøk.

Det mangler ikke på forslag. Problemet er at de fleste av dem vil gjøre Norge fattigere. Alle forslag som på en eller annen måte innebærer å redusere strømprisen til forbrukerne, vil bety at forbruket av strøm øker. Det må betales av noen. Les eksemplet i innledningen over en gang til.

For den som allerede bruker hele inntekten sin hver måned, er enhver uforutsett utgift som å få et slag i ansiktet.

I all hovedsak tilfaller ekstrainntektene ved de høye kraftprisene den norske stat og norske kommuner. Det betyr mer velferd og mer import av varer og tjenester vi trenger eller ønsker oss, men ikke kan lage sjøl. For alle andre varer og tjenester Norge eksporterer, jubler vi når prisene stiger.

For Norge som helhet er det vi står i nå derfor verken en strømkrise eller en økonomisk krise. Det er en fordelingskrise. Til gjengjeld er det en høyst reell, og akutt økonomisk krise for de personene og familiene det gjelder. For den som allerede bruker hele inntekten sin hver måned, er enhver uforutsett utgift som å få et slag i ansiktet.

Finnes det måter å fikse dette på som vil ivareta alle hensyn? Det må i så fall være tiltak som beholder insentivet for å spare på strømmen, men som samtidig ikke ruinerer de som har et normalt strømforbruk eller som har dårlig råd fra før.

Her er ett forslag til diskusjon. Gi et utbytte direkte til hver eneste nordmann fra de ekstraordinære kraftinntektene. For eksempel 500 kroner per måned når gjennomsnittsprisen er over et visst nivå. En familie med to voksne og to barn vil dermed få 2000 kroner rett på konto i de månedene det gjelder.

Finansdepartementet vil neppe like det. De er prinsipielle motstandere av slik øremerking.

Strømprisen vil være den samme som den ellers ville ha vært. Dermed har alle fortsatt et insentiv til å spare på strømmen. Samtidig har du råd til å holde varmen og til å ta en dusj. Hvis familien i vårt eksempel bruker mindre enn 2000 kroner på strøm vil de i likhet med AS Norge gå i overskudd med en slik ordning.

Det vil også bli mer lønnsomt å etterisolere, montere solcellepaneler, varmepumper eller annet som får ned etterspørselen. Det vil bidra til norsk kraftoverskudd som gir industrien bedre rammevilkår. Og det vil gi oss mulighet til å eksportere fornybar kraft som erstatter kullkraft i Europa. Bra saker!

Finansdepartementet vil neppe like det. De er prinsipielle motstandere av slik øremerking. Og ikke minst gjør de opp statsbudsjettet med dagens høye inntekter som da må erstattes enten med høyere skatt eller lavere offentlig forbruk eller sparing. Men det vil lønne seg for landet under ett. Fordelingseffekten vil være ubestridelig, og kanskje kunne et praktisk tiltak være vel så bra som et prinsipp, nå når kulda biter?

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 6. desember 2021.)