Svenske tilstander i velferden

Når Sverigedemokratenes leder våkner på mandag, kan det være som en av Sveriges mektigste menn. Jimmie Åkesson kan nemlig sitte på stemmene i Riksdagen som sikrer høyresiden flertall på søndag. Kanskje gir det ham makten til å kreve at Sverigedemokratene får regjeringsmakt.

I motsetning til hva man kan få inntrykk av i mediene, overskygger ikke lov og orden og innvandringspolitikk alle andre saker.

Sverige har alvorlige problemer med integrering, hvor bydeler i storbyene med utenforskap og fattigdom ikke har klart å bære den høye innvandringstakten på en god måte. Og Sverige har dype problemer med gjengkriminalitet, skyting og bombeattentat som politiet ikke har evnet å slå ned. Sverigedemokratene har hatt lettvinte løsninger og en hardere linje enn de andre partiene – og nærmest konstant medieoppmerksomhet. Det er naturlig. Partiets nynazistiske røtter er himmelropende skandaløse.

Siden forrige valg har Sverigedemokratene blitt tatt inn som en del av den borgerlige blokken, og et SD som flyr høyt kan være det som gir makt også til de tre andre borgerlige partiene. Uten SD har høyreblokken ingen sjans.

Skulle valget, trass SDs suksess, vippe til venstre, ligger en nøkkel i svensk politikks bread and butter: Velferdspolitikken.

I motsetning til hva man kan få inntrykk av i mediene, overskygger ikke lov og orden og innvandringspolitikk alle andre saker. Velferd er tvert imot helt avgjørende for svært mange velgere.

Ser man på tallene fra Novus, er sjukvården en klart viktigere sak blant venstresidens velgere enn de sakene som har dominert dagsorden.

På meningsmålingsbyrået Novus sine målinger kommer helsetjenesten – sjukvården – helt øverst blant velgernes viktigste saker. Byrået har målt helse som sak nummer én på hver eneste måling de siste to årene, foran lov og orden. Den siste plassen på podiet har skole og utdanning knivet om med innvandring og integrering.

Dette er venstresidens trumfkort: Høyresidens privatiseringspolitikk er upopulær i store deler av velgermassen. Sosialdemokratene må knive med Moderaterna om troverdighet i justispolitikk, sikkerhetspolitikk og innvandringspolitikk. Men i velferdspolitikken er det ingen egentlig konkurranse. De to ulike politiske blokkene ønsker seg to forskjellige retninger for Sverige.

I skolepolitikken vil høyresiden drive skolene som aksjeselskap. Venstresiden vil forby profitt i skolene. Høyresiden vil ha mer eldreomsorg i privat regi. Venstresiden vil ikke det. Høyresiden vil kutte i arbeidsledighetstrygden. Venstresiden vil ikke det. Listen kunne fortsatt.

Ser man på tallene fra Novus, er sjukvården en klart viktigere sak blant venstresidens velgere enn de sakene som har dominert dagsorden.

Men under denne overflaten, er grunnmuren for en valgseier til venstre at velgerne tror på venstresidens velferdspolitikk.

Det kan fremstå som noe av en pussighet at velgerne forteller meningsmålingsbyråene at velferdssaker er veldig viktig for dem, samtidig som de skarpe debattene i valgkampen i større grad handler om andre spørsmål. Kommentator Elisabeth Marmorstein i SVT skrev i en interessant kommentar at kompleksiteten i spørsmålet ikke er like enkelt å skape debatt om som for/mot innvandring eller for/mot høyere skatt. Det gjør det vanskelig å få til «en tydlig partipolitisk konflikt med tillräcklig nerv», mener Marmorstein.

Sosialdemokratene har gjort «ta tilbaka kontrollen över välfärden» til en hovedparole, med stopp i privatiseringer av akuttsykehus og forbud mot private helseforsikringer – i tillegg til en kontant linje mot høyresidens markedsskole.

Når Magdalena Andersson våkner på mandag, kan hun være gjenvalgt som Sveriges statsminister. Hvis det skjer, vil mange peke på hvordan hun har manøvrert i justis- og integreringspolitikken – og ikke minst det betente Nato-spørsmålet. I mange andre europeiske land sliter lederne med oppslutning i møte med strømkrisen. Og valganalysene, som dekningen til nå, kommer til å fokusere tungt på konflikten mot Sverigedemokratene.

Men under denne overflaten, er grunnmuren for en valgseier til venstre at velgerne tror på venstresidens velferdspolitikk. Den upopulære privatiseringspolitikken er høyresidens akilleshæl.