Tenk deg det

Et teoretisk scenario som dukket opp da min generasjon tok førerprøven for rundt 100 år siden, var fotballen som trillet ut på veien foran bilen. Ballen kom ut fra intet og opprinnelsesstedet var skjult bak en hekk. Hensikten var å teste din evne til å forutse farlige situasjonen.

Jeg husker scenen godt, fordi jeg så umiddelbart meg selv i barnets situasjon, der han løper så fort beina bærer for å ta igjen ballen før den triller ned bakken på den andre siden av veien. Den andpustne gutten var meg, og jeg var sikker på at jeg skulle nå den. Jeg befant meg i bilen og på gressplenen samtidig, og dermed fikk jeg et slags droneperspektiv på landskapet og de trafikale forholdene.

Alt annet er anarkisme.

Denne ballen er tilsynelatende sporløst forsvunnet fra førerkortpensum i dag. Det må den være, for folk er blitt trafikale analfabeter. Vi forflytter oss på veier, fortau og sykkelfelt med skylapper og digre øreklokker. Alle i hver sin boble. Som om jobbpendling er en soloprestasjon.

Hva dette har med Zuckerberg, Epstein og Trump å gjøre, blir klart ved neste veikryss. Heng med i svingene.

Bevisene er anekdotiske, men de er akkumulert gjennom 15 års pendling på sykkel, så de kunne dannet grunnlag for en forskningsrapport, om noen bare hadde tatt seg bryet med å notere ned nestenulykkene. For de oppstår daglig mellom et økende antall biler, busser, trikker, el-sparkesykler, sykler, elsykler, lastesykler, myke trafikanter med og uten barnevogn. Årsaken, er min påstand, er at folk er blitt dårligere til å tolke hele trafikkbildet og sette seg inn i den andres sted.

Bilisten forstår ikke at når han kjører forbi en syklist i sykkelfeltet og bilisten rett etterpå skal svinge til høyre over et gangfelt, så kan han ikke bare vente til det er klart i gangfeltet. El-syklister kommer fortere enn du tror. Daglig ser jeg syklister som må bråbremse for den svingende bilen, fordi hen var fin i farta og tok ikke de myke trafikantene i gangfeltet med i beregningen. Som jo er forståelig. De gående var bilistens problem, ikke syklistens. Men, ja – du skjønner. Alt henger sammen med alt. For å forstå trafikksituasjoner må du som taxisjåfør sette deg inn i el-syklistens tankemønster, syklistene må forstå hvordan sparkesyklene virker, og så videre. Alt annet er anarkisme.

Vi trenger ikke lenger å skrolle en gang, fake reels kommer rekenes på ei fjøl i gigantisk tempo.

Jeg klandrer TikTok og de andre fordummende appene vi tilbringer brorparten av våre (virtuelle) liv i. De har ikke bare gjort oss selvopptatte og sneversynte, de har også sakte, sakte avvent oss med å tenke sjøl. Algoritmene tar valgene for oss i et altoppslukende her og nå. «Øyeblikkets tyranni», som sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen ville kalt det. «Øyeblikkets triumf», som statsviter Henrik Thune ville skrevet. Vi trenger ikke lenger å skrolle en gang, fake reels kommer rekenes på ei fjøl i gigantisk tempo.

Dette kommer ikke til å bli noe bedre framover, når vi overlater vår forestillingsevne og vår konsekvenstenkning til KI. Du hører det allerede på stadig flere jobbmøter: KI er blitt den nye overordnede, hen som får siste ord, selve orakelet i Selfie. Ikke tenke sjæl og ikke mene, men kanskje – kanskje – stå for det KI-en din sa. Fra før av på norsk har vi bøker med titler som «Tenke, fort og langsomt» og «Hvordan tenke langsiktig i en kortsiktig verden», nå kunne vi trenge en bestselger med tittelen «Tenk».

Det er trolig denne fremskredne demensdynamikken som har rammet kronprinsessen, Jagland, Rød-Larsen, Brende og Juul og andre nordmennene involverte i Epstein-skandalen: De glemte å tenke på konsekvensene. Refrenget siden starten har vært at de ikke husker, at de ikke hadde kunnskapen, at de ble lurt og manipulert. «Jeg erkjenner at jeg kunne ha gjennomført en grundigere undersøkelse av Epsteins historie, og jeg angrer på at jeg ikke gjorde det», som Børge Brende formulerte seg. Han taler på vegne av dem alle sammen. Også den algoritme-styrte amerikanske presidenten.

Når du spiller russisk rulett mot sjakkmestere, er du dømt til å tape.

Nesten hver dag sier Donald Trump noe ugjennomtenkt, som Det hvite hus må dementere dagen derpå. Som om han snakker uten å ha tenkt seg om. Nå har han også angrepet et land i Midtøsten uten å ha tenkt seg om. Han vet ikke hva som skal komme etter A, og han har ingen plan B. Han tar det (som dukker opp i feeden) som det kommer.

«I naturen finnes verken belønning eller straff – bare konsekvenser», er et gammelt sitat, tilskrevet den amerikanske filosofen Robert G. Ingersoll. Vi synes å ha glemt det i jakten på umiddelbare dopaminbelønninger. At Trump tror han kan angripe Iran og slippe unna med det, må bety at han er omgitt av idioter. Iranerne, altså perserne, lærte europeerne å spille sjakk. De var ferdig siviliserte da vi var på det første barbaristadiet. De kan miste noen bønder for å vinne til slutt. «Sjakk matt» kommer fra persisk og betyr shâh mâh – kongen er beseiret eller kongen er hjelpeløs. Uttrykket passer også på amerikanske presidenter. Når du spiller russisk rulett mot sjakkmestere, er du dømt til å tape.