Da fotballkampen ble avblåst til pause, kunne man se frykten og angsten på de svenske tribunene. De forsto at det kunne vært hvilken som helst svenske som ble rammet.
Til slutt ble Sverige igjen rammet av terror. Etter en høst da flere terrororganisasjoner truet med å angripe Sverige (som hevn for koranbrenningene) og etter krigsutbruddet i Israel og Palestina, hvor omtrent de samme organisasjonene truet med å ta krigen til alle land.
En drapsmann i Brussel skjøt og drepte to svensker som var på vei for å se en fotballkamp.
«Jeg har drept svensker», kunngjorde han stolt på sosiale medier.
Jeg kan egentlig ikke beskrive frysningene det sender nedover min egen rygg.
Det kunne vært deg. Det kunne vært meg. Det kunne vært meg og barna mine. Vi liker å gå på fotball. Har vært på et par landskamper de siste årene, og flere kamper med Bajen på Tele 2 Arena. Denne høsten har det føltes litt mer usikkert. Man har sett seg rundt noen ekstra ganger ute i det offentlige rommet. Hatt alle antenner ute, for raskt å oppfatte faresignaler.
Ingenting har skjedd.
Men nå …
Vi hadde også vært «synlige» for terroristene.
Da fotballkampen i går ble blåst av ved pause, kunne man se frykten og angsten på de svenske tribunene. Publikum scrollet på skjermene sine og prøvde å forstå hva som hadde skjedd og hva det kunne bety for dem. Da nyheten om kampen kom, tok alle av seg gule og blå skjorter og capser.
De ønsket ikke å bli nye mål.
Vi må også fortsette å bry oss om alle voldsofre.
Jeg kan egentlig ikke beskrive frysningene det sender nedover min egen rygg.
Kanskje burde trusselnivået være hevet allerede før kampen, en kamp som rent sportslig ikke betydde noe fordi Belgia allerede var klar for EM og Sverige var sjanseløs.
I flere år har det vært kjent at Brussel og Belgia er sentre for terrorceller. Per innbygger har Belgia flere borgere som sluttet seg til jihadistgrupper i Irak og Syria enn noe annet vesteuropeisk land.
Flere av terrorhandlingene i Frankrike har sitt opphav i Belgia.
Nå må vi lære å trekke de riktige konklusjonene. Hvor vanskelig det enn er, er det nesten en plikt å fortsette å leve som vanlig. Terroristene ønsker å spre frykt. De vil at vi skal forhindres fra å ha et «normalt» liv.
Det er en brutal tid vi lever i akkurat nå.
Vi må også fortsette å bry oss om alle voldsofre.
Bry deg om de to utenfor fotballarenaen i Brussel – mine tanker går til de pårørende som spent ventet hjemme i Sverige på å få beskjed om det var deres venner, fedre, brødre som ble rammet.
Bry deg om israelerne som ble myrdet av Hamas forrige helg.
Og palestinerne som nå dør under kollapsende bygninger i Gaza.
Det er en brutal tid vi lever i akkurat nå. Volden eskalerer og rammer stadig flere. Og selv om jeg innser at det både høres ut som og er en klisjé, føles det akkurat nå som om bare en økt bevissthet om vår egen humanisme kan få oss ut av denne spiralen.
Kommentarer