Tillitsreform på norsk

Mange av dagens komplekse samfunnsutfordringer, som klima, migrasjon og ulikhet, stiller store krav til myndighetene. Derfor er det behov for nye arbeidsformer, mer gjensidig forståelse og økt samarbeid mellom forvaltning, innbyggere, næringsliv og andre aktører i sivilsamfunnet.

Men utfordringene kommer også innenfra. Komplekse regelverk og interne kontrollsystemer gjør ansvarsforholdene i forvaltningen utydelige. Rigide skjema og unødvendig rapportering går ut over kvaliteten på tjenestene. For mange krav til dokumentasjon, detaljert rapportering og skjemavelde stjeler verdifull tid, og risikerer å sette fagkompetanse, erfaring og nødvendig skjønn til side.

Mens svenskene har utredet, har danskene eksperimentert med nye løsninger.

Uten at disse styringsutfordringene løses, går det ut over kvaliteten på tjenesten og velferden til alle. Dette er det bred enighet om blant partiene på venstresiden. En gjennomgang av arbeidet med tillitsreform i Sverige og Danmark gjort av Tankesmien Agenda viser at denne problemforståelsen også er svært lik den vi finner i våre to naboland.

Likevel bør Norge gå sin egen vei.

Litt satt på spissen kan man si at mens svenskene har utredet, har danskene eksperimentert med nye løsninger. I Sverige kom sluttrapporten fra Tillitsdelegationen i 2019, etter over tre år med utredninger. I Danmark fikk København sin tillitsreform i 2013, og mange kommuner har kommet etter.

I den nye nærhetsreformen til statsminister Mette Fredriksen blir seks kommuner fristilt fra alle regler i tre år på hvert sitt utvalgte område (helse, eldre og barnehager). Tanken er at ved å ta all lovgivning vekk, finner man bedre måter å gjøre ting på. Det skal gi handlingsrom til å utvikle nye velferdsløsninger i tett dialog med ansatte og innbyggere.

Det er mange gode og viktige initiativer på rødgrønn side nå.

Eksperimenter og utredninger i våre naboland illustrerer at en tillitsreform nødvendigvis må inneholde mange ulike løsninger tilpasset ulike sektorer og mangfoldet i offentlig sektor. Likevel må summen av tiltakene bygge på en overordnet tilnærming om å gi større rom for og tid til faglighet og redusere målebyråkrati.

Det er mange gode og viktige initiativer på rødgrønn side nå. Vi fikk en forsmak på hva en tillitsreform på norsk kan innebære da opposisjonen i Stortinget tidligere i år la fram et forslag til en «ny strategi for offentlig sektor», som ble stemt ned i Stortinget av de borgerlige partiene.

Forslaget hadde en lang rekke punkter, blant annet: Redusere bruken av markedsmekanismer som «bestiller-utfører»-modeller og markedsbasert finansiering av velferdstilbudet, færre og bedre kvalitetsmål med mye mindre papirarbeid, styrke trepartssamarbeidet og involveringen av de ansatte, og sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor baseres på tett involvering av brukere og ansatte. Dette er konkrete og viktige tiltak, og noe man kan bygge videre på. Samtidig må man ikke miste målet av synet i bredden av tiltak.

En norsk tillitsreform bør ta utgangspunkt i den norske modellen.

Hva bør være hovedgrepene i en norsk tillitsreform?

For det første bør en norsk tillitsreform ta utgangspunkt i den norske modellen. I Norge samarbeider staten og partene i arbeidslivet om å håndtere interessemotsetninger og løse samfunnsutfordringer. På mikronivå samarbeider de om lønn og arbeidsforhold, og utviklingen av den enkelte arbeidsplass. En tillitsreform med utgangspunkt i den norske modellen kan ikke tres ned ovenfra, fra politikerne. Det må skje i samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og det kan ikke være én modell for alle områder av offentlig sektor. Løsningene vil naturlig nok se annerledes ut i skolen enn i helsevesenet. Et utvalg i LO har utredet behovet for tillitsreform. I tillegg er det gode eksempler på lokale partssamarbeid i mange kommuner.

En tillitsreformen må gi større rom for utvikling og utprøving av nye velferdstjenester i offentlig regi.

For det andre må en tillitsreform på overordnet nivå ta tak i hvordan offentlig sektor styres og kontrolleres. Det rapporteres i dag på en lang rekke detaljer, ofte pålagt av flere ulike styringsnivåer. Et sted å starte er en gjennomgang av mål og resultatsystemet, tildelingsbrev, økonomireglement i staten, men også virksomhetsinterne mål- og resultatstyringssystemer. Mål som settes på tvers av tradisjonelle organisatoriske skillelinjer og siloer bidrar til at samarbeid på tvers blir motiverende og prioritert. Bruk av lærende tilsyn, der tilsynet utformes sammen med dem det skal føres tilsyn over, har vist gode resultater både på ansattes motivasjon og kvaliteten på tilsynet.

For det tredje må tillitsreformen gi større rom for utvikling og utprøving av nye velferdstjenester i offentlig regi. De siste tiårene har det foregått en digital revolusjon som har introdusert ny teknologi og gitt nye muligheter for bruk av data og nye former for dialog med innbyggere og involverte aktører. Et eksempel er den kommunale helsetjenesten i Larvik, som lenge har vært fremoverlent i å ta i bruk digital teknologi til å finne nye helseløsninger i dialog med sine brukere.

Dagens regler for offentlige innkjøp er en barriere.

Dersom flere slike prosjekter skal se dagens lys, krever det satsing på kompetanse og hele stillinger i offentlig sektor. Dagens regler for offentlige innkjøp er også en barriere. Den tradisjonelle bestiller-utfører-modellen for offentlige anskaffelser åpner i liten grad for samarbeid mellom innkjøp og leverandør. En tillitsreform må se på hvordan offentlige anskaffelsesprosedyrer kan forbedres. Et mål bør også være større mulighet til å dele data på vers av systemer og organisasjonsformer slik at det er mulig å samarbeide på tvers av faglighet, organisasjon og sektorer.

Opposisjonspartiene ønsker en ny strategi for offentlig sektor som tar brukerorganisasjonene, de tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter med på en forpliktende prosess om hvordan tillitsreformen skal utformes. Det er et arbeid det haster å komme i gang med.