Tøyer du strikken? 

For helt vanlige folk som deg og meg er det ikke lett å forhandle med store selskaper. Har du for eksempel prøvd å bruke «forbrukermakten» din på de som leverer internett til der du bor? Fikk du ned prisen? Nei, tenkte meg det. I teorien skal konkurranse drive prisene ned, men i praksis stiger de. Hvorfor? Kapitalister veit hva de driver med.

For litt over hundre år siden fikk «The Computing Tabulating Recording company» (CTR) sitt gjennombrudd ved at de leverte en teknologi som gjorde amerikanske folketellinger mye enklere å gjennomføre. Enorme mengder data kunne organiseres i tabeller på hullkort som kunne leses av den nye maskinen. Det var en teknologisk revolusjon.

Only in america, my friends.

Både private selskaper, og aktører som militæret, så snart nytten av å kunne organisere store mengder informasjon på kort tid. Forretningene blomstret.

Maskinen var nyttig og når kundene brukte den til stadig større regneoperasjoner, oppdaget de jo at maskinen brukte stadig lengre tid på å gjøre jobben ferdig. Tid er som kjent penger, særlig når du har folk på timelønn som må vente på at maskinen blir ferdig. Da kunne CTR hjelpe deg med en «oppgradering». For en liten økning i det månedlige abonnementet, kunne en mann i kjeledress komme til deg. Han åpnet maskinen og romsterte inni der en stund, og så var hullkortmaskinen dobbelt så rask.

Det teknikeren i virkeligheten gjorde inni der (dette er helt sant), var at han hektet en strikk fra ett hjul over på et annet hjul. Omtrent slik du skifter gir på en racersykkel. En lang rekke hjul var ferdigmontert fra start og det eneste som skilte en billigere modell fra en dyr, var hvilket «gir» den sto i når leieperioden begynte.

Det første skuddet er alltid gratis.

Nye oppdateringer betød nye turer for mannen i kjeledress, og ny flytting av strikk fra et hjul til et annet. Kundene trodde selvsagt dette var en svært avansert og kostbar operasjon. Only in america, my friends. Selskapet skifta forresten navn etter hvert som de fikk større ambisjoner. Siden 1924 heter det International Business Machines, eller IBM.

Flytte en strikk? Dette høres gammeldags ut? Men det er faktisk ekstremt moderne og nært. Du utsettes for denne typen «oppgradering» hele tida.

Mange som takket ja til «gratis lagringsplass» for ti-tolv år siden har siden nådd plassgrensen og blitt tvunget å betale en månedlig sum for «ekstra» lagringsplass i skyen. Bare å øke betalingen, så flytter IT-selskapet strikken til et nytt hjul og vipps har du plass til flere bilder av barna.

Prisen går aldri ned, det er ytelsen som går opp.

Ditt alternativ er å ta den sure jobben med å gå gjennom ti år med bilder eller epost og slette det du ikke vil ha, eller den enda surere jobben med å endre epostadresse. Du kan trygt stole på at dette var planen fra start. Det første skuddet er alltid gratis.

Forretningsideen er sånn: Prisen går aldri ned, det er ytelsen som går opp. Hvis du sier opp avtalen med internettleverandøren din, får du ikke tilbud om lavere pris, du får tilbud om høyere fart. Men i vår tid trenger de ikke komme hjem til deg for å flytte strikken til et nytt hjul. Et tastetrykk fra dem og du har fått et nytt og raskere gir.

Hvis markedet hadde fungert slik at prisene gikk ned, hadde jo alle vi som bruker PC først og fremst som en skrivemaskin, for lengst kunnet kjøpe en ny laptop til 100 kroner. Men det er det jo ingen penger å tjene på.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 1. august 2022.)