Tre eksempler på hvorfor digital suverenitet både er mulig og nyttig.
Vi er alle del av et stort eksperiment som de neste årene vil vise oss mer om hva kunstig intelligens er, og hvordan det kan brukes. I skole og høyere utdanning strever elever og studenter med å sette rammer for fusk, og finne nye vurderingsformer. I arbeidslivet lager KI-assistenter nå utkast, analyser og oversettelser som tidligere tok timer eller dager. Samtidig har vi fått nye former for overvåking, voksende behov for kvalitetssikring og kompetansekrav, og økt risiko for jobber som forsvinner.
Digital suverenitet betyr blant annet å kunne velge bort en plattform uten å miste all tilgang til tjenester og nettverk.
Digital makt handler ikke så mye om apper, men om kontroll over infrastruktur: datasentre, skytjenester, kabler, satellitter, operativsystemer – og nå også KI-modeller. Når noen få aktører både leverer lagringen av dataene, plattformene vi kommuniserer på og modellene som «forstår» og bearbeider språket vårt, sitter de på en makt som er historisk ny. Derfor har Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung etterlyst en plan for hvordan vi kunne bli mindre avhengige av enkeltselskaper og få mer kontroll på vårt eget lands digitale utvikling.
Digital suverenitet betyr blant annet å kunne velge bort en plattform uten å miste all tilgang til tjenester og nettverk, å kunne flytte dataene sine mellom ulike tilbydere, og å ha reelle, offentlige alternativer til kritiske tjenester og grunnleggende infrastruktur. Det betyr også å bygge institusjoner som kan utvikle og drifte teknologi på vegne av fellesskapet og på andre premisser enn maksimal kortsiktig profitt.
Spørsmålet er om vi bare skal forsøke å regulere det som skjer, eller om vi også skal bygge opp egne alternativer.
I praksis er digital suverenitet en balansekunst. Ingen land kan «bygge alt selv», men noen valg øker avhengigheten mer enn andre. Å legge offentlige tjenester, helsedata og demokratisk debatt i hendene på noen få kommersielle skyer og plattformer kan være effektivt på kort sikt, men kostbart på lengre sikt – både økonomisk og demokratisk.
Norge er i stor grad kunde i andres løsninger – vi kjøper skytjenester, plattformer og KI-modeller fra amerikanske og i økende grad kinesiskdominerte selskaper. Spørsmålet er om vi bare skal forsøke å regulere det som skjer, eller om vi også skal bygge opp egne alternativer.
Forsøket med Gaia-X fra EU viser at det er krevende å bygge egne digitale løsninger når mange interessenter trekker i ulik retning og ikke er enige om hva målet er.
Men siden det snart er jul, er det viktig å holde håpet oppe. Og vi kan lære noe av juleklassikeren «Tre nøtter til Askepott». I hver av Askepotts nøtter skjulte det seg skatter som hun hadde bruk for akkurat da. Her er tre eksempler på at digital suverenitet både er mulig og nyttig:
Drømmer du om alternativer til TikTok, Facebook og Instagram?
Bygge egen KI basert på norske behov. Hva med en offentlig KI-tjeneste som gir langt bedre svar på helserelaterte spørsmål enn ChatGPT, fordi den er trent på innhold og data som er relevant i Norge? En slik KI-tjeneste vil kunne bli en sentral del av en digital førstelinje. Den kan bli tilgjengelig på Helsenorge og bestå av flere ulike del-tjenester, der flere aktører vil være aktuelle tilbydere av deltjenester og komponenter til KI-tjenesten. Den gode nyheten er at arbeidet allerede er i gang. Det kommer i tillegg til det viktige arbeidet Nasjonalbiblioteket gjør med å lage KI basert på norsk språk og norske forhold.
Smart innlogging. Snart kan vi få en app som tar vare på viktige personlige data i én app – og med full kontroll på hva og hvem du vil dele informasjon med: Identiteten din, førerkortet, resepter, billetter og andre bevis.
Den tekniske oppskriften kan vi få fra EU som har utviklet det de kaller en digital lommebok (EU Digital Identity Wallet). I Norge brukes «sandkassen» som et testmiljø for å prøve ut bruksområder teknisk, juridisk og organisatorisk før en bred innføring, som etter dagens planer skal skje mot 2030. Lommeboken vil kunne erstatte BankID og gjøre det mulig å logge inn sikkert i offentlige og private tjenester, inkludert på tvers av landegrenser, uten å måtte bruke mange forskjellige innloggingsløsninger.
Når vi nå skal finne felles løsninger på utfordringer som andre europeiske land står overfor, bør vi samarbeide med de vi allerede stoler på.
Nye sosiale medier. Drømmer du om alternativer til TikTok, Facebook og Instagram? Eurosky er et nytt europeisk initiativ som skal gjøre det mulig for brukere å ta med seg konto og innhold mellom ulike plattformer. Målet er å redusere Europas avhengighet av amerikanske plattformer og å styrke digital suverenitet. De kombinerer teknologisk interoperabilitet (felles, åpen protokoll) med en felles infrastruktur for sosiale apper. Norge kan delta i slik felles europeisk infrastruktur og samtidig lansere noen egne løsninger forbeholdt oss som bor her. Det er ingen naturlov at norsk offentlig debatt tilknyttet Stortings- og Kommunevalg må foregå på X, Facebook og TikTok, med innblanding fra russiske trollfarmer og KI-boter. Eller at vi skal måtte være på Facebook for å vite når det arrangeres en klassebursdag.
Og den aller største skatten er at vi ikke trenger å bygge alt selv for å styrke vår digitale suverenitet. Når vi nå skal finne felles løsninger på utfordringer som andre europeiske land står overfor, bør vi samarbeide med de vi allerede stoler på. Vi bør gjenbruke og tilpasse åpne løsninger der vi kan, og vi bør fortsette å dele våre egenutviklede løsninger åpent. Slik kan vi stå sterkere sammen med andre.
Kommentarer