Vi trenger flere langhelger

Var det ikke kjekt med mandagsfri?

I løpet av påskehelga har mange av oss møtt familie, andre har møtt venner, og noen fikk litt kvalitetstid med kjæresten. Utenom de som jobber i yrker som ikke kan ta seg fri i påsken og de som bidrar i frivilligheten, har de kollektive fridagene gjort det mulig for oss å være sammen uten mye planlegging. Vi vet når påsken kommer, og de fleste av oss har fri da.

I Norge havner vi sånn midt på treet i rangeringen av hvor mange feriedager vi har. Finland, verdens lykkeligste land, ligger på andreplass. Kanskje vi kan ta oss litt mer fri?

Gjør den første mandagen i hver måned til en betalt fridag.

Det er lett å dra slutningen om å bare legge til flere feriedager til egen disposisjon. Det er nok ikke så lurt. Flere feriedager vil sannsynligvis for det meste bli tatt ut rundt fellesferien, fordi det er mest praktisk, og kanskje arbeidsgiveren din forventer det. Det er tross alt da alle andre har fri, så det er uansett lite aktivitet på kontoret. Da har jo også barna fri fra skolen.

Men på et eller annet tidspunkt blir verdien av noen ekstra dager fri ganske minimal etter flere uker på ferie. Sannsynligvis vil det også komme et punkt hvor en sammenhengende lang ferie blir skadelig for økonomien. Vi må jo holde hjulene i gang.

Samtidig er det flere utfordringer med å ta ut feriedager når det passer utenfor fellesferien. For det første: Om en ansatt ønsker å ta en fridag på en fredag for å dra på en hyttetur med venner, vil dette bety ekstra planlegging og omrokkering for bedriften for å sørge for at oppgavene som må gjøres den dagen, blir gjort eller satt på vent. Anta at gjengen kjører en full bil til hytta, så kan vi gange dette med fem. Det er heller ikke gitt at alle arbeidsgiverne sier ja.

Med sekstimersdag vil inntekten til en vanlig husholdning øke med 25 prosent frem mot 2060

For det andre vil det i realiteten bety å flytte mer av makten over til arbeidsgiver, fordi det er arbeidsgiver som har siste ord i saken om når ferie skal tas ut. Passer det dårlig for arbeidsgiveren, kan hen si nei. Dette vil ramme de som sitter nederst ved bordet, hardest.

For det tredje vil det bety at foreldre som ønsker å ta en langhelg med barna sine, må ta barna ut av skolen, som ikke er uproblematisk i seg selv. Skolen setter ikke pensum og læreplanen på vent.

Men det finnes en løsning som vil skape forutsigbarhet for næringslivet og skolen, og som også vil gjøre det enkelt å koordinere med venner, familie og barn: Gjør den første mandagen i hver måned til en betalt fridag. Altså en langhelg i starten av hver måned.

Hvorfor er dette lurt?

Et anekdotisk eksempel: Det jeg hører mest fra foreldre med barn i en alder hvor de driver med fritidsaktiviteter, er at langhelger er gull verdt. Det gir rom for å arrangere turneringer, kulturopplevelser og reiser til hytta eller slektninger uten at alt må pakkes inn mellom fredag og søndag. Det gir familiene litt pusterom. Og kanskje hjelper det også foreldrene komme à jour med husarbeidet.

Redusert arbeidstid er bra for fysisk og mental helse

Da jeg vokste opp i Tromsø, gikk mange av helgene til håndballturneringer. For å spille mot andre lag måtte vi reise mye. Og i Nord-Norge er avstandene store. Det var ikke uvanlig å kjøre buss til Alta eller Kirkenes for å spille turneringer. Fra Tromsø til Alta tar det om lag 6 timer med buss. Til Kirkenes tar det cirka 10 timer.

For å pakke alt dette inn i helga gikk hele fredagen etter skolen og søndag kveld til busstur. Ofte kom vi hjem langt over midnatt natt til mandag med foreldre som ventet på bussholdeplassen for å hente oss. En langhelg hadde hjulpet med å få det praktiske til å gå opp.

Undersøkelser og forskning gjort på reduksjon av arbeidstid, enten i form av kortere arbeidsdager eller kortere arbeidsuke, viser at redusert arbeidstid er bra for fysisk og mental helse, det reduserer stress, det gir økt produktivitet og produksjon, bedre trivsel og jobb-fritid-balanse (kjent som tidsklemma), det bedre for klimaet (lavere økonomisk aktivitet gir mindre utslipp) og reduserer sykefraværet. På Island viser et forsøk lovende resultater. Og en undersøkelse gjort i Norge viser at redusert arbeidstid til og med kan gi et bedre sexliv.

Men hva vil det koste? Vanskelig å si.

Å regne på slike sammensatte samfunnsendringer er krevende. Det er vanskelig å si hva langtidseffektene på sykefraværet og produktivitet blir med redusert arbeidstid. Det er ikke gitt at det vil bli et tap over tid, men det vil til syvende og sist være et eksperiment. Og hvis det viser seg at kostnaden blir for stor, må ordningen fjernes.

Likevel viser tall fra Finansdepartementet at vi kan jobbe mindre samtidig som velstanden øker. Med sekstimersdag vil inntekten til en vanlig husholdning øke med 25 prosent frem mot 2060, riktignok lavere enn hva det ville vært uten sekstimersdagen.

Spørsmålet er vel heller om vi ønsker mer privat inntekt eller mer fritid enn om vi har råd til å jobbe mindre.

Uansett hefter det mye usikkerhet ved disse tallene, og det er heller ikke gitt at forskning gjort i en sektor i et land er overførbar til andre sektorer i andre land. Likevel peker forskningen i retning av store fordeler og begrensede ulemper med redusert arbeidstid. Og om vi også tar hensyn til klimaeffekten, er det mye som taler for mer fritid.

La oss ta det ut som kollektive langhelger sammen. Så kan vi allerede nå begynne å planlegge for langhelgen 3. november.