Trumps norske venner

Vi er mange som ser på USAs ekstreme høyresving med frykt i disse dager. Det burde ikke være vanskelig å gjenkjenne en høyreekstrem, reaksjonær revolusjon når den utspiller seg for åpen scene, og live-overføres i sosiale medier.

Det er det heldigvis nokså bred enighet om i den norske offentligheten. Men også her hjemme finnes det dem som støtter Donald Trump, eller i det minste mener han har litt rett – enten fordi han er tydelig om kjønn og kulturkamp, er hard i klypa og bruker strenge ord på innvandringsfeltet eller fordi han kutter offentlige utgifter i et hakkende tempo.

Ness skulle ha seg frabedt å belæres av Lysbakken om demokrati.

Og så har vi selvsagt dem som bare er ideologiske tilhengere av ytre høyre-revolusjonen. Endelig blir det tatt et oppgjør med de «sosialistiske kreftene» som så lenge har hatt hegemoniet og har «ødelagt vesten».

En sjokkert masse av det TV-seende publikum fikk møte denne rekylen på NRKs Debatten denne uka, da podkast-vert, selverklært sannsiger, folkefiende og forfatter Ole Asbjørn Ness fikk lov til å slippe seg og sine kjepphester løs i beste sendetid.

Han møtte tidligere SV-leder Audun Lysbakken og AUF-leder Gaute Skjervø, som begge uttrykte sin uro for en situasjon som minner stadig mer om 1930-tallet. Ness skulle ha seg frabedt å belæres av Lysbakken om demokrati. Venstresiden har jo tidligere støttet Hugo Chávez, ønsket masseinnvandring og dessuten gråt tidligere SV-høvding Berge Furre en gang for 35 år siden. Kritikken preller derfor av som vann på gåsa. Eller Ness, i dette tilfellet.

Så enkelt prøver deler av den norske høyresiden, langt der ute på flanken, å slippe å forholde seg til at Donald Trump og ytre høyre i USA nå ser ut til å ville rive den føderale staten, knuse sosiale strukturer, slippe løs alle verdens «sterke» menn og la Ukraina i stikken.

De vil også finne ut hvem de er selv.

Men så enkelt kan de ikke få slippe unna. Det er lett å glemme siden stemningen er ganske god i norsk medial debatt, også på Ness’ tidvis interessante podkast. Men den høyresiden som velter fram i USA, den som vil ødelegge det meste av det vi holder kjært og forbinder med menneskeverd, solidaritet og generell anstendighet, finnes også her hjemme.

De som mener innvandring er svaret på alle spørsmål, og som gjerne dytter arbeiderklassens tause kvinner og menn – den stille majoriteten – foran seg, men som aldri løfter en finger for mer fordeling av midler og makt. Som i varierende grad, ut ifra sjattering av blått og brunt, snakker åpent om deportering av mennesker fra Norge, og som mener det aller viktigste i vår tid er kampen mot woke. Mot skeive, transpersoner, etniske minoriteter. Og som er enige med J.D. Vance om at Europa trues mer av indre fiender enn av ytre – midt under den russiske angrepskrigen mot Ukraina og USAs mildt sagt vaklende støtte til den ukrainske frihetskampen.

Ness fikk representere noen av dem på NRK denne uka. Du har dem i kommentarfeltet ditt på Facebook. De smykker seg gjerne med norske flagg – men heier på Donald Trump og Amerika først. De hånler av alle som prøver å argumentere for at Trump er farlig, og sier seg enige i at Trump må få stå over loven. Han er jo lovlig valgt og har lagt ut på et rettferdig korstog.

Det står og vipper nå, og mange vil ikke bare finne ut hvem Donald Trump er i dagene og månedene foran oss. De vil også finne ut hvem de er selv.

Poenget her er ikke å klistre Høyre til Trump og en gryende fascisme.

Om å insistere på at det bare finnes to kjønn er så viktig at man er villig til å se gjennom fingrene med alt det andre Trump står for. Eller kampen for lavere skatter og trickle down-økonomi, eller bare muligheten til å være edgy på internett og «eie liberalerne».

Eller om de vil stå sammen med alle oss andre, på vegne av menneskeverd, fellesskap og kampen for en regelstyrt verden.

Den alltid kontrære Danby Choi kan gjerne hevde at Trump er kul. Enkelte krefter i og rundt Fremskrittspartiet (men på langt nær flertallet) skal få mene Trump er veien, sannheten og fredsprisverdig, og Espen Teigen og andre mer eller mindre profilerte skribenter i de alternative mediene langt til Høyre skal få gå enda lenger. Ness fikk lov til å brøle litt på TV. Vi tåler selvsagt godt at det finnes folk som støtter Trump i Norge, eller som i det minste synes han er kul, eller at venstresiden er minst like ille eller egentlig mye verre. Men alle vi andre kan ikke lulle oss inn i troen på at dette ordner seg av seg selv.

Det er alvor nå, på ordentlig. Det vi trodde lå fast, forsvinner i tynn luft. Vi skal på ikke drive klappjakt på Trump-sympatisører, eller nekte noen å være ytre høyre eller det som verre er. Men vi bør forholde oss bevisst til dem. Høyresiden, som har disse kreftene i sitt umiddelbare omland, må være ekstra på vakt.

Norske stemmer som heller vil være med på Trump-toget får holde på i sin egen lille dam.