Tyttebær, torsk og Taylor Swift

Dette er den andre av tre tekster om å unngå de store matvarekjedene i en måned. Den første teksten kan du lese her: Hvor enkelt er det å boikotte de store matvarekjedene?

-Mamma, hvorfor må vi ha en challenge hvor vi ikke skal handle i de store butikkene, spurte sjuåringen ved leggetid den aller første dagen. (Jeg har konkludert med at det er lettest å få barna, altså YouTube-generasjonen, med på laget hvis vi kaller det en challenge, ikke en utfordring eller et prosjekt.)

Det var riktig nok tilløp til ekteskapelig krise.

Jeg forklarte ham om hvordan noen av de som eier matbutikk-kjedene er blant de aller rikeste menneskene i Norge, og at mat har blitt veldig mye dyrere de siste årene. Og så lovet jeg ham at vi skulle kjøpe lørdagsgodt fra den kiosken der han står ved disken og peker på det han vil ha. Om ikke det første argumentet overbeviste ham, gjorde i hvert fall det siste det.

 

Tyttebærtrøbbel

Hvordan går det, spør folk. Flere lurer på om vi bruker mer tid enn før på å handle mat. Og ja, det gjør vi kanskje, men selv i en travel barnefamilie-hverdag er det egentlig forbausende lite slitsomt. Det vi bruker i ekstra tid, får vi igjen på andre måter.

Jeg forteller om en dag jeg var på vei hjem fra jobb, pendling og SFO-henting og ble stående og vente på å få kjøre i et kryss ved en matbutikk. De hadde 40 prosent rabatt på Grandiosa. Jeg visste at jeg tidligere ville latt meg friste av tilbudet og tanken på å slippe å lage mat. Men nå som dette ikke var noe alternativ, var planen å sette av barn hjemme og plukke opp mannen min – så skulle vi en tur til slakteren og grønnsakshandleren. Frossenpizzaen fikk vike for kjøttkaker i brun saus.

Kvalitetstid, rett og slett, som frossenpizzaen ikke ville ha gitt oss.

Joda, vi ville ha brukt mindre tid på å steke den pizzaen enn vi gjorde på å handle og lage middag den ettermiddagen. Vi gjorde det så enkelt vi kunne, sausen kom fra en Toro-pose vi hadde liggende. Og det var riktig nok tilløp til ekteskapelig krise da vi oppdaget at vi var tomme for tyttebær og mannen min ble nektet å stikke i butikken som ligger under ett minutt unna.

Men vi var enige om at det var hyggelig å stå sammen på kjøkkenet og steke kjøttkaker og koke poteter og snakke med hverandre. Kvalitetstid, rett og slett, som frossenpizzaen ikke ville ha gitt oss.

Dessuten var det nok en ernæringsmessig fordel ved dette også.

 

Operasjon søndagstorsk

Dette prosjektet har blitt en familieaktivitet. Kanskje er det i ferd med å bli en livsstil. Ja, det tar tid å kjøre rundt og skaffe den maten vi vil ha. Så på lørdagene hiver vi barna i bilen og snakker om hvor vi skal og hva vi skal kjøpe. På vei ned til fiskebutikken i byen denne lørdagen, stoppet vi innom kiosken der yngstemann fikk peke på godteri, som mannen i kassa puttet ned i en papirpose som minnet lite om de glorete forvokste smågodtposene andre butikker har.

 

Fiskebutikken ble en bomtur, for der var det høstferiestengt. Rema 1000-butikken vegg i vegg var derimot åpen til langt på kveld, men den var jo utelukket. Og vi hadde bestemt oss for å ha fisk til søndagsmiddag, så da var det bare å begi seg ut på ny kjøretur til neste fiskebutikk. I bilen sang vi høyt til Taylor Swifts nye album. Det føltes ikke som bortkastet tid å bruke en halvtime ekstra på fiskeinnkjøpet. Vi stresset ikke.

Dessuten var det regn og uvær – hva annet hadde vi å gjøre mens regnet pøste ned?

Vi bor på en måte midt mellom by og land.

Torsken fra fiskebutikken trengte selskap, så da søndagen opprant med mindre regnvær, la vi ut på handletur igjen. Vi røsket hverandre vekk fra våre respektive skjermaktiviteter og kledte oss i relativt vanntett turtøy.

 

Smaken av hygge

Vi er heldige, det må jeg si. Vi bor på en måte midt mellom by og land. Fra huset vårt kan vi ta til venstre, mot byen, ti-tolv matbutikker og alle andre butikker vi måtte trenge. Til høyre er det skog, jorder og bondegårder.

Nå labbet vi av gårde, vi forserte fire trær som hadde tapt kampen mot helgas høststorm og lå veltet over stien. Vi kunne ha tatt bilen, men det var morsommere å gjøre det til en ekspedisjon gjennom skogen. Vi møtte andre i samme ærend: Familier med barnevogner som ble løftet over trestammene og ei dame som måtte parkere sykkelen og sykkelvogna i skogkanten og gå resten av veien til fots. Bra var det at vi ikke hadde med det barnet vårt som sitter i rullestol – da hadde vi nok sett fire uhåndterbare hindre i stedet for å leke action-helter i det vi kløv over trærne.

Det føles både tradisjonelt og eksotisk på samme tid.

Målet for turen var det årlige høstmarkedet Smaken av Rygge, hvor lokale produsenter og utsalg selger sine varer. Det er så populært at trengselen ble litt i meste laget, men vi fikk kjøpt med oss rotgrønnsaker til søndagstorsken – og lakriskakao for hyggens del.

Hjemme grillet vi marshmallows og drakk kakao kokt på melka vi hentet på meieriet i en femlitersbøtte før helga.

Sånn har det blitt. Vi bestiller melk som er tappet samme morgen som vi henter den, kjøper leverpostei og salami hos slakteren, fersk fisk i fiskebutikken og grønnsaker fra åkrene rundt oss. Det føles både tradisjonelt og eksotisk på samme tid.

 

Spis mer kål! Eller ostesmørbrød

Jeg tenker på gresskaret, rødløken, betene og pastinakken jeg kjøpte i helga mens jeg leser om at bare halvparten av grønnsakene nordmenn spiser er dyrket i Norge. Vi kan, bør og ønsker å være mer selvberget. Men, som en grønnsaksbonde påpeker til NRK: Da må vi være villige til å spise det som kan dyrkes her.

Skal vi fortsette butikk-boikotten helt eller delvis, kan det hende vi må legge om kostholdet, endre noen vaner og planlegge enda bedre.

Tidsklemme-hverdagen kan vi ikke trylle bort.

Foreløpig har vi bare holdt på i drøyt to uker. Det er enkelt å si at enn så lenge går det bra. Det beste har vært å oppdage all den gode maten som produseres rett i nærheten. Og å slippe å føle at vi må kjøpe mer enn vi trenger. Jeg tror vi kaster mindre mat også, når kjøttet og fisken koster litt mer og vi må anstrenge oss litt ekstra for å få tak i grønnsakene.

Tidsklemme-hverdagen kan vi ikke trylle bort. Men den kan faktisk organiseres litt annerledes, og med litt annet innhold i kjøleskapet.

Jeg savner ikke bonuspoeng, kuponger og medlemsrabatter. Jeg savner ikke å haste-handle snabbmiddag på Rema mellom jobb og SFO-henting. Da serverer jeg heller ostesmørbrød. Og lager mat fra bunnen av i helgene.