Vaksinepass og vaksineapartheid

Vaksinepass, eller den norske ordbruken vaksinesertifikat, høres umiddelbart ut som en grei ide. Den danske varianten av dette for eksempel, med alle sine eventualiteter, avveininger, og plan om sakte utfasing etter hvert, virker gjennomtenkt. Sertifikatet kalles koronapass, ikke vaksinepass.

Det er fordi man kan få en slik dokumentasjon ikke bare dersom man er fullvaksinert, men også dersom man enten er tidligere smittet av covid-19 eller har avgitt en negativ koronatest de siste 72 timer.

Det norske vaksinesertifikatet minner så langt om det danske. Sertifikatet skal på en sikker måte, sa Erna Solberg på en pressekonferanse, dokumentere navn og fødselsdato, om du har fått vaksine, om du nylig har tatt en negativ test, eller om du er immun etter å ha hatt korona. Den norske varianten vil trolig være klar før EU sin.

Vaksinepass, eller den norske ordbruken vaksinesertifikat, høres umiddelbart ut som en grei ide

Debatten i Norge og EU handler aller mest om muligheten til å reise. Jeg unner alle vaksinerte å komme seg ut igjen, og jeg unner alle bransjer som har lidd vel og lenge, å åpne dørene igjen. Vi er alle kjempeutålmodige nå, både selgere og kjøpere.

Men det er minst fire ting med vaksinepass vi må vurdere, før vi bestemmer oss for om dette er en god idé eller ikke. Det første er om urettferdigheten i tilgang til vaksiner mellom rike og fattige land vil øke på grunn av et slik pass.

Det andre er om forskjellen mellom et a-lag av vaksinerte og b-lag som ikke vil eller som kan vaksinere seg, innad i land vil øke.

Det tredje er overvåkningen og innsynet i privat helse et slikt pass kan gi myndigheter og private adgang til, og som kanskje kan ende opp med å bli irreversibelt, om vi ikke hører på dem som advarer mot potensielle menneskerettighetsbrudd i dag.

Det fjerde er den medisinske usikkerheten som fremdeles råder rundt møtene mellom vaksine og mutant.

 

Mer vaksine til dem som holder business i gang?

Det største problemet med vaksinepass, er dersom disse betyr at en enda større andel av tilgjengelige vaksinedoser havner her i den rike delen av verden. Det er vi som reiser med fly, vi som forbruker, det er vi i den rikeste delen av verden som holder forbruket i økonomien i gang. Ikke overraskende er en sterkt preget flybransje blant de ivrigste forkjemperne for vaksinepass.

Verdens fattigste holder ikke økonomien i gang på samme måte. De produserer riktignok mye av råmaterialet vi er avhengige av, men de er ikke på forbrukssiden. De inngår i økonomien, men de teller ikke når vi teller. De teller heller ikke når vi teller hvor mange liv vi gjør alt for å redde under pandemien. Tall viser at vi i det rike nord kan anta å ha vaksinert store deler av befolkningen ved utgangen av 2021. Mens en rapport fra the Economist Intelligence Unit i januar i år, viser at de fattigste landene ikke kan forvente massevaksinasjon før tidligst i 2023, hvis de noen gang kommer dit, i det hele tatt.

Det største problemet med vaksinepass, er dersom disse betyr at en enda større andel av tilgjengelige vaksinedoser havner her i den rike delen av verden

Hvis vaksinepass er det som setter fart på business, og business vil ha mer av dette, kan vi da ende der at de fattigere må vente enda lenger, så vi kan fly mer?

Denne urettferdigheten bør ikke komme overraskende på oss, for i mange land finnes ikke engang mulighet for vaksiner mot polio eller tuberkulose i dag, sykdommer som for lengst er utryddet hos oss. Det har aldri fantes et globalt vaksine-demokrati, og det finnes heller ikke under en pandemi.

Sterke lobbygrupper for globale selskaper vil nyte svært godt av velstående folk med vaksinepass, og presse på tilgangen til både vaksiner og pass, og kjappe tilgjengelige muligheter til testing. Alt dette koster enormt, både penger, ressurser, fagfolk, helsepersonell og avansert teknologi. Det sier seg selv at det er et stor globalt gap i spill her. Vil vaksinepass gjøre kløften enda dypere?

Dette var blant argumentene da Verdens Helseorganisasjon (WHO) tidligere i år var skeptiske til vaksinepass. Og ikke bare mellom land, WHO er også redde for at marginaliserte og utsatte fattigere grupper innad i land vil miste tilgang på vaksiner, til fordel for mer ressurssterke på jakt etter vaksinepass.

På det nåværende tidspunkt, skriver WHO, vil et vaksinepass for å kunne reise, bli et potensielt hinder for mer rettferdig fordeling av begrensede vaksinedoser globalt sett, og med det faktisk hindre massevaksinasjonens globale helsefordeler på sikt.

Det sier seg selv at det er et stor globalt gap i spill her. Vil vaksinepass gjøre kløften enda dypere?

De rikeste landene i verden, der 14 prosent av verdens befolking bor, har hittil har klart å karre til seg 53 prosent av de beste vaksinene. Det hjelper ikke på ubehaget å vite at EU, Norge, Sveits, Storbritannia og Japan nekter å være med på unntak fra patentregler for Covid-19.

Det var opprinnelig Sør-Afrika og India som lanserte forslaget om unntak i oktober i fjor. Siden fikk de støtte av over 100 land. I et sjokkvedtak denne uken støttet USA et unntak fra produsentenes patent-rettigheter, og norske statsråder gjorde det pussige – og ikke rent lite hyklerske – i å hylle USA på Twitter, mens de selv fortsatt nekter å være med på samme patentunntak. Den norske regjeringen har også avvist et forslag i Stortinget nylig om å oppheve patentene. Husk det når de applauderer den amerikanske velviljen.

 

Hva med de ikke-vaksinerte?

Vaksinepass kan gi vaksinerte, nylig testede eller immune folk i den rike delen av verden mulighet til å komme seg tilbake til hverdagen fortere enn resten. Liberty, som er en av Storbritannias største menneskerettighetsorganisasjoner, er likevel skeptiske. I en pressemelding fra februar i år, skrev de at det er fint at folk med såkalte pass kan komme seg tilbake til hverdagen, men spør videre: Hva med alle andre?

«Vi vil alle ut av denne pandemien så raskt som mulig, men dette må ikke skje på bekostning av våre rettigheter eller frihet, eller gjennom å straffe de mest marginaliserte inn i en enda mer sårbar situasjon.»

Liberty er redde for at folk med vaksinepass presser de som ennå ikke har fått vaksine ut av muligheter til å leie bolig eller reise, ved siden av at overvåkning og data på avveie er reelle farer ved et slikt pass.

Møtet mellom virus og vaksine har skapt noen kompliserte debatter som berører oss både etisk og moralsk

Man kan også legge til at vaksinepassene øker presset på oss alle til å vaksinere oss. Det er ganske mange som er skeptiske, selv uten å være vaksinemotstandere. Det er ikke lenge siden vaksinen fra AstraZeneca bidro til den følelsen. Lenge før norske myndigheter bestemte seg for å avvise denne, viste min svogerforskning i nabolaget at de fleste tvert hadde takket nei. Og dette er i utgangspunktet svært vaksine-ivrige folk.

Om et vaksinepass fristet i andre enden hadde kanskje skepsis måttet bli avfeid? Vil du ikke klemme bestemor? Være med familien på ferie? Møtet mellom virus og vaksine har skapt noen kompliserte debatter som berører oss både etisk og moralsk.

En annen betraktning rundt vaksinepass, eller sertifikat, er all den medisinske usikkerheten som fremdeles råder rundt smitte, effektiviteten av vaksinene, hvor lenge de faktisk varer, og hvordan de står seg i møter med nye mutanter.

 

Kan man bruke tvang?

De Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) avgjorde i april 2021 at obligatorisk vaksinering er ikke i strid med menneskerettighetene. Stater kan påby vaksinering av innbyggerne. Nettstedet rett24.no skriver at saken i EMD ble klaget inn lenge før noen hadde hørt om korona. Saken dreide seg om at Tsjekkia påbyr foreldre å vaksinere sine barn mot meslinger, noe flere tsjekkiske vaksinemotstandere har klaget på.

Både den franske og tyske staten støtter dette. Frankrike har allerede en lov som påbyr vaksinering mot elleve forskjellige sykdommer før barnet fyller to år. Også Tyskland innførte for noen år siden obligatorisk vaksinering. Felles for reglene er at man ikke har adgang til fysisk tvangsvaksinering. Derimot sanksjonerer statene på forskjellig vis de som ikke kan dokumentere vaksinasjon.

Vi er vant til at vaksiner er basert på frivillighet

Vi er vant til at vaksiner er basert på frivillighet. Kina hadde inntil april i år obligatorisk vaksine, men den ble stanset av myndighetene forrige måned, da det viste seg at ting gikk litt over stokk og stein; de oppdaget at ikke-vaksinerte ble nektet adgang på kollektiv transport, og at rutiner for vaksine ikke ble fulgt godt nok opp lokalt. Kina ønsket også å bremse hastverket i påvente av mer forsking på effekt av vaksiner på sikt.

 

Hva gjør vi med dem som ikke vil?

All vaksinasjon i Norge er av prinsipp basert på frivillighet. Også helsepersonell kan takke nei til vaksiner i Norge, og vaksinen mot Covid-19 inngår i samme program som alle andre. Dermed gjelder samme regler under korona som under all annen sykdom som truer: Det ligger til arbeidsgiver å vurdere om det er forsvarlig at uvaksinert helsepersonell arbeider med sårbare pasienter.

Frivillighet fungerer godt. Folk flest i Norge vaksinerer seg når staten anbefaler det.

Mens den ene etter den andre i min Facebook-feed stolt viser frem en arm som akkurat har fått første dose vaksine, er det også svært mange i vår del av verden som sier de ikke vil ha den. Undersøkelser viser at av tre i EU ikke ønsker vaksine mot Covid-19. Hver tredje EU-borger svarer «aldri» eller «senere enn 2021» på spørsmål om når de ønsker å ta en vaksine mot covid-19. Vaksineskepsisen er størst på Kypros, der to tredeler ikke ønsker å ta vaksine i år, viser undersøkelsen Eurobarometer. Rundt 27 000 personer har svart på undersøkelsen, som ble utført i de 27 EU-landene mellom 12. februar og 11. mars i år.

Vi snakker på den andre siden aldri om at våre muligheter i verste fall kan holde de fattigste enda lenger inne i lockdown og sykdom. Forkjempere for en mer demokratisk og rettferdig vaksineorden kan ha fått en ny motstander, via vaksinepassene.