Våpen skaper krig

Dette forteller historien oss: Når stater ruster opp, når det produseres rekordmange våpen, da ender det i krig og destruksjon på et eller annet tidspunkt. Det finnes så vidt meg bekjent ingen gravplass for våpen man kjøpte men aldri brukte, eller, i moderne tider et resirkuleringsmaskineri som lager solceller av F16 som aldri ble brukt på bombetokt over sivile likevel. I stedet ligger restene av galskapen og forurenser en allerede sliten jordklode, etter først å ha utarmet deler av den da de ble produsert.

Det er i klima- og naturkrisens tid en sann harakiri menneskene driver med, når vi ruster opp alt militært mens moder jord selv demonterer alt hun er i protest mot galskapen vår.

Israels massakre på palestinske sivile støttes aktivt av verdens mektigste militære land og mektigste militære allianse

Våpen har det også med å ende opp i hender man ikke opprinnelig solgte dem til. Vår tids vanvittige militære våpenopprustning leder oss inn i en fremtid vi snart har mistet kontrollen over, på så mange vis, men også når det kommer til hvem som kan utøve vold ved hjelp av våpen.

Andre leser også: Savnet: Fredsbevegelsen

Hvorfor folk flest virker totalt handlingslammet eller likegyldige overfor superrekordene i profitt og bestillinger militærindustrien får i 2023, lurer jeg litt på, men samtidig ikke. For parallelt med den økte opprustningen, de økte størrelsene på militære allianser og økningen i store ord og militære handlinger, så øker vår toleranse for at sikkerhet er det samme som militær sikkerhet.

Mens det katastrofale som skjer i Gaza nå burde vist verden en gang for alle at militær undertrykking, militær brutalitet og militær okkupasjon er en totalt mislykket strategi, så går man altså uten et sekunds nøling inn for militært motangrep som ikke løser noe. Ikke noe. Unntatt bunnlinja hos en våpenindustri som ikke klarer å skjule sin begeistring over verdens elendighet og frykt.

Det kommer ikke til å stå seg godt i ettertiden.

– Det er mange gode nyheter der ute, sa Gregory J. Hayes i april i år. Han er sjef i RTX, et er en av de største luftfarts- og forsvarsprodusentene i verden. Og flere skulle det bli for hans del. For her kom Gaza.

Det skjer forferdelige ting på jordkloden hele tiden. Jordskjelvene i Marokko, i Afghanistan, i Tyrkia og Syria nylig er noen av de hendelsene vi nesten ikke klarer tenke på.

Likevel er det som skjer i Gaza grusomt på to nye nivåer: For det første er det en menneskeskapt og villet katastrofe sekund for sekund som når som helst kan stanses. Men den stanses ikke. For det andre, og det er vitterlig enda verre: Israels massakre på palestinske sivile støttes aktivt av verdens mektigste militære land og mektigste militære allianse, samt statsledere tett knyttet opp mot disse to. Og det mens bildene vi får fra sosiale medier på bakkeplan i Gaza er så grusomme at jeg ikke engang vil beskrive dem her.

Begreper som våpenhvile høres ut som noe vi en gang så på en gammel film.

Det kommer ikke til å stå seg godt i ettertiden. En resolusjon i FNs sikkerhetsråd, for noe så varsomt som en humanitær pause i krigen på Gaza, ble denne uken ble stemt ned av USA. Det forteller oss mye om hvor makten ligger i denne verden. Og hvem som vil vise oss at de har den militære makten til å veive vekk fredelige løsninger.

Begreper som våpenhvile høres ut som noe vi en gang så på en gammel film. Diplomatiet ser ut til å ha mistet all autoritet til fordel for et missil. Fangeutveksling er en slags ting fra kald krig. Hvordan kunne alt dette progressive miste all sin autoritet i det vi liker tenke på som moderne og siviliserte tider?

Både etter Russlands angrep på Ukraina, og når Israel rammes av terror, er det umiddelbare svaret som svever i luften: Knus fienden. Finn frem deres fineste våpen og kjøp flere av dem fort. Skaff militære allianser og sikre støtte. Ofre deres unge i krig, som om soldaters liv ikke teller. «Retten til å forsvare seg» sier vi høyt og selvrettferdig på andres vegne, men også her er vi lurt. Vi tror umiddelbart at forsvar er militært, også fordi det militære Forsvaret her hjemme har kuppet ordet.

Er det noen som tror Israels angrep i Gaza nå skal løse, sikre og trygge noe som helst for dem?

Men forsvar kan være så mangt. Forsvar kan også være lange, trege fredsforhandlinger. Bitre kompromisser. Konferanser, krangling og misnøye. Våpenhvile, diplomati, tålmodighet i respekt for mennesker og natur. Forsvar kan være at tredjepart og fjerdepart griper inn og er fredsbevarende styrker mens praten pågår. Sivil ulydighet og støtte fra verdenssamfunnet til sanksjoner og boikott.

Riktig så medievennlig eller macho som krigens språk er jo ikke alt dette selvsagt, og det mislykkes sikkert mang en gang. Men det gjør da vitterlig krig også. Er det noen som tror Israels angrep i Gaza nå skal løse, sikre og trygge noe som helst for dem?

Verdens samlede militærutgifter har økt åtte år på rad. Rekorden så langt ble satt i 2022, med 24 400 milliarder kroner. Det er summen verden bruker på militæret hvert år. Man kan se det for seg: Hver første januar begynner man igjen: Nye 24 000 milliarder kroner på alt militært. Eller mer.

Et norsk statsbudsjett er på rundt 1500 milliarder kroner.

De som allerede er rike nasjoner og egentlig har nok av våpen føler seg presset til å kjøpe siste mote krig for å henge med.

De neste 10 årene skal USA alene bruke 2 600 milliarder kroner kun på modernisering av egne atomvåpen. Som om landet ikke har annet de burde bruke folks skattepenger på.

Ifølge New York Times forventes det at verdens samlede innkjøp av alt militært kommer til å øke med 23 prosent neste år.

USA alene står for 45 prosent av verdens våpeneksport, fem ganger mer enn neste land på lista og på høyeste nivå i dag siden Sovjetunionen kollapset. Men også Tyrkia og Sør-Korea vil være med på profittjaget, og har økt våpenproduksjonen for å kreve sin del av markedet. Tyrkia har nylig klatret fra 18. til 11. plass på våpensalglisten, med særlig suksess på dronefronten.

Les også: Er fred en kvinnegreie?

Etterspørselen er nå større enn tilbudet, ikke minst på grunn av Ukraina. Men også den såkalte trusselen fra Kina, som mange av oss sliter med å forstå motivet bak å hisse opp, har skapt et gullrush etter jagerfly, missiler, stridsvogner, ammunisjon og annet dødelig utstyr. De som allerede er rike nasjoner og egentlig har nok av våpen føler seg presset til å kjøpe siste mote krig for å henge med, og er med på rushet på det høyeste teknologiske nivå.

Vår verden av i morgen er tungt bevæpnet.

Når USA er den største selgeren, knytter de seg sett opp mot andre land via våpensalg til dem. Alliansen mellom Israel og USA er i stor grad et slikt bånd. Indonesia, som tidligere har handlet våpen fra Russland, er nervøs for å havne bakpå opprustningen i egen verdensdel og har begynt kjøpe fra/knytte seg til USA. Også Vietnam, Filippinene, Singapore, Australia, Sør-Korea og Japan er gode kunder. Og selvsagt Taiwan. Men de som kjøper mest av USA er Saudi-Arabia.

Vår verden av i morgen er tungt bevæpnet. Vi må begynne å bruke ordet militarisert om alt dette, skal vi klare å være anti-militaristiske og vite hva vi kjemper mot, vi som vil kjempe mot dette. Krig for fred er den eneste krig.