Var det demokrati det het, sa du?

Vinteren 2025 kartla NTNU, på vegne av Kunnskapsdepartementet, for første gang på flere tiår vgs.-elevers demokratikompetanse. Det vil si elevenes demokratikunnskap, holdninger og verdier knyttet til demokratiet, samt elevenes demokratideltakelse og engasjement.

På høy tid, vil man kunne hevde. Særlig ettersom demokratier verden over er på tilbakegang og flere veletablerte demokrati er i ferd med å svekkes.

Rapporten «Påkoblet eller frakoblet?» gir verdifull innsikt – som er både oppløftende og nedslående.

Hvordan skal vi spotte tegn på demokratisk forvitring, hvis vi ikke vet hvordan det som bygges ned ser ut?

Står man opp på riktig bein, vil man kunne trekke fram flere positive funn. For eksempel har elevene jevnt over god forståelse av viktige prinsipp som ytringsfrihet og hva som er forskjellen på demokrati og diktatur.

Står man derimot opp på feil bein, er det en rekke bekymringsfulle trekk i rapporten. Aller mest alvorlig er at det generelle kunnskapsnivået om hvordan demokratiet er bygget opp, er lavt.

Samme årskull gjennomførte en internasjonale demokratikunnskap-undersøkelse i 2022, og i sammenligning viser det seg at kunnskapsnivået ikke har økt betydelig de siste tre årene. For å gjøre vondt verre; undersøkelsen fra 2022 viste at kunnskapsnivået til 9.-klassinger hadde sunket betraktelig siden forrige gang undersøkelsen ble gjennomført, i 2016. Dobbelt dårlig nytt, der altså.

Som forfatterne av rapporten selv skriver: «Kunnskap fremstår som den viktigste faktoren for å bygge demokratisk beredskap».

Undervisning og kunnskap om det norske demokratiet bør styrkes, snarere enn neglisjeres.

Denne erkjennelsen lå til grunn for min egen beslutning om å skrive en bok om byggesteinene i det norske demokratiet i 2025, «Makta er vår: politikk og påvirkning i det norske demokratiet», sammen med min tidligere kollega ved Stortingets administrasjon, Ida Helene Rosenqvist.

For hvor står vi egentlig uten kunnskap om hvordan det demokratiske maskineriet funker? Hvordan skal man bruke demokratiet hvis man ikke har kunnskap om hvilke verktøy man har for å delta i det eller hvordan demokratiske prosesser gjennomføres? Hvordan gjøre seg opp sin egen mening om man ikke har kunnskapsnivået til å reflektere over politiske posisjoner eller gjenkjenne falske nyheter?

Hvordan skal vi spotte tegn på demokratisk forvitring, hvis vi ikke vet hvordan det som bygges ned ser ut?

Det er åpenbart ikke vgs.-elevenes egen feil at kunnskapsnivået om demokratiet ikke er høyt nok. Det er heller ingen grunn til å tro at de er unike i sin generasjon. Ei heller er det et resultat av late, kunnskapsløse eller lite entusiastiske lærere. Dem finnes det heldigvis forsvinnende få av.

Men noe må det være. En av forklaringene rapporten utforsker, er de utilsiktede konsekvensene av innføringen av dagens læreplan, LK20, som ble innført i 2020.

LK20 skjøv i stor grad kunnskapsmål til siden til fordel for kompetansemål. I stort er jeg støttende til ambisjonen om å fokusere mer på ferdigheter og kompetanse, snarere enn puggede læresetninger. Men det kan også gå for langt, slik det ser ut til å ha gjort med demokratiopplæringen i norsk skole.

Demokratikompetanse er langt mer enn bare kunnskap om det norske demokratiet.

Det paradoksale med tallene fra 2022 og NTNUs nylige rapport, er at demokratiopplæring ble løftet som en av satsingsområdene i LK20. Ikke bare skulle demokratiopplæringen styrkes i samfunnsfag. Læreplanen innførte også nyvinningen «tverrfaglige emner», hvorav «demokrati og medborgerskap» sto som en av de fire emnene.

I et forskningsprosjekt gjennomført av forskere ved Universitetet i Oslo, viser det seg dessuten at unge velgere ser ut til å tolerere udemokratisk atferd hos politikere i større grad enn andre. I en VG-artikkel hvor forfatterne av rapporten gjengir noen av sine funn, skriver de: «Når vi ser på den yngste velgergruppen (18–29) ser vi at disse – i motsetning til andre aldersgrupper – knapt straffer udemokratisk atferd i det hele tatt.».

Uten at denne forskningen kan settes i direkte sammenheng med tallene fra NTNUs rapport, bør begge stå som varseltegn. Undervisning og kunnskap om det norske demokratiet bør styrkes, snarere enn neglisjeres.

Demokratikompetanse er langt mer enn bare kunnskap om det norske demokratiet. Det er holdninger, verdier, tiltro til fellesskapet, deltakelse og engasjement, som rapporten også undersøker. Likevel er det nødvendig at det gjøres mer for at fremtidens skole sikrer grunnleggende kunnskap om byggesteinene i det norske demokratiet. Bare da kan vi bruke det og bevare det.

(Også publisert i Dagsavisen)