FOTO: NTB

Velkommen til helvete, idioter!

Syden brenner og alle returbilletter er kansellert.

De aller største krigstypene er tatt fram under denne sommerens hetebølger, skogbranner og varmerekorder. «Hellas brenner», sto det å lese i VG forrige uke. «Hellas gjennomgår et helvete», kunne vi lese i den tyrkiske avisa Hurriyet, skjønt skarpe tunger vil ha det til at tyrkere mener det om Hellas uavhengig av flammene som sluker Rhodos, Evia og Korfu.

Reiseeksperter sier til TV2 at de tror sydenturisme om noen år vil være helt uaktuelt.

Disse ordene skrives om morgenen på Kreta. Klokka er ni og gradestokken viser allerede 33 grader i skyggen. Innen teksten er ferdig, skal den opp i 42 grader. Denne onsdagen er den varmeste dagen så langt i Hellas i sommer. Alarmoverskrifter dominerer lokalavisene også («Ekstrem skogbrannfare!»), ved siden av tips til hvordan du skal håndtere heten (spis vannmelon!) og tragiske nyheter om mennesker og dyr som blir tatt av flammer, brannslukkingsfly som styrter, en gribb som har søkt tilflukt på motorveien i håp om å finne litt vann.

Det hjelper knapt å bade i sjøen heller. Mandag 24. juli ble det slått en ny rekord, med nesten 29 grader i gjennomsnitt i Middelhavet. Reiseeksperter sier til TV2 at de tror sydenturisme om noen år vil være helt uaktuelt. Det høres plausibelt ut i dag.

45 minutter og to bad senere viser gradestokken 35 grader.

Samtidig er det alle disse tingene som kjøler oss ned, som også varmer oss opp.

En bekjent her glemte å følge rådene under forrige hetebølge på øya. Han jobbet utendørs fra morgen til ettermiddagen. Han hadde ikke drukket en dråpe alkohol, men likevel føltes det som om han hadde drukket en hel flaske raki på styrten. Han så trippelt. Og havnet på sykehuset. Legen sa han skulle ta en måned fri for å unngå varige skader. Den luksusen kan han ikke ta seg råd til, siden han lever av å stelle hager og svømmebasseng.

Ingen på Kreta har noen illusjoner om at dette er siste gang. Hetebølger, med ekstremtørke, heftige vinder og etterfølgende skogbranner, er den nye normalen. «Det er klimaendringer, idiot!» lyder en overskrift i lokalavisa i Chania. Der kan vi lese at det forventes at måneden juli kommer til å sprenge varmerekorden i Europa fra oktober 2022. Sicilias 48,8 grader 11. august 2021 forventes å forsvinne fra Guinness rekordbok. Det hjelper ikke å skrike ukvemsord til statsminister Mitsotakis i Athen eller TUI heller. Katastrofene er lokale, drivkreftene er globale.

Det antas at temperaturen på kloden på tampen av århundret vil stige et sted mellom 1,4 og 4,4 grader. La oss si 2 grader. Det vil gi en 62 prosent økning årlig i greske arealer som går opp i røyk og en økning på hele 478 prosent (!) i ekstreme hetebølger. «Klimaendringene truer gresk turisme», kan vi lese i avisa Kathimerini og det høres ut som en underdrivelse. Kreta, ditt ferieparadis, vil forvandles til et inferno med to grader økning.

36 grader nå, ti over ti, gresk tid. Tid for ny dukkert.

Så vi forgifter alle vår felles drikkebrønn, med kloakk, batterisyre og terpentin.

En grad senere: Svømmebasseng fem meter unna, aircondition på soverommene og kjøleskap som bugner av leskende vann og sånt, er en god påminnelse om at vi er blant de privilegerte. Vi er på ferie og kan ta det siga, siga, sakte, sakte, når heten er på sitt mest påtrengende. Samtidig er det alle disse tingene som kjøler oss ned, som også varmer oss opp. Vi er alle kronidioter. Uten global oppvarming ville makstemperaturen vært 2,5 grader lavere, kunne Aftenposten fortelle i går. Uten denne økningen, ville hetebølger knapt eksistert. I stedet ligger vi an til å slå alle tidligere rekorder sommeren 2023.

Føy til at vi har flydd hit, for midlertidig å unnslippe et land med en annen form for dysfunksjonell sommer. Kretere flest må stå i det. Tilbringe hver dag ute i sola for å bygge nye hotellkomplekser eller servere gyros-sultne tyskere halvannenliters krus med Mythos, mens de bekymrer seg for en mager olivenhøst og vinranker som modner for fort. I dag, onsdag, har arbeidsministeren erklært at det er forbudt å jobbe utendørs mellom klokka tolv og fem, men det er det få som kan ta seg råd til her. Kirurgavdelingen i Rethymno har vært uten klimaanlegg i en uke, så der står sykepleierne i dag ved siden av legen med håndvifter og magasiner når han opererer.

39 grader nå, og det er ennå ikke lunsjtid.

Hver femte arbeidsplass i landet er avhengig av at mennesker flyr hit.

Samtidig er de idioter her også. Kretere flest må ha den eldste bilparken i universet, de er elendig på kildesortering og de er hekta på en av de mest forurensende industriene i verden: Turistindustrien. Hver femte arbeidsplass i landet er avhengig av at mennesker flyr hit. Så vi forgifter alle vår felles drikkebrønn, med kloakk, batterisyre og terpentin.

Som Dagsavisen kunne fortelle tidligere i sommer, mistet over 60 000 mennesker i Europa livet i fjor av varmen. Over halvparten av innbyggerne på kontinentet vil være utsatt for farlig varme innen 2050, ifølge FN. Vi er kommet inn i æraen for «global koking», som FN-sjefen har karakterisert vår samtid.

Hetebølger i sommer har fått navn etter figurer i gresk mytologi. Kerberos var den trehodede hunden som sørget for at ingen kunne rømme fra helvete, mens Kharon var fergemannen som brakte de døde til helvete over elva Styx. Begge deler treffende symboler på hvor vi er på vei: Til helvete, uten returbillett.

(Gradestokken endte ikke på 42 grader denne onsdagen, men på 44).

Teksten er også publisert i Dagsavisen, 31. juli 2023.