Det koster å være rik.
Når vi reiser i andre land koser vi nordmenn oss på markeder der vi kan kjøpe ting som de har laget selv, de som sitter der med butikken i fanget. Et smykkeskrin i tre med lås og utskjæringer, laget for hånd. Såpe kokt med velduftende urter fra hagen til hun som står i torgboden og smiler. Geleer, syltetøy, klær og møbler laget med verktøy og kunnskap som har gått i arv.
Hvorfor flommer ikke markedet over av dem?
Her hjemme er dette langt mindre vanlig. Står det «Mors syltetøy» eller «Hjemmelaget» på etiketten, er dette ord som for lengst har skiftet mening. Det er laget på fabrikk og navnet skal bare gi oss den kjøpsutløsende go’følelsen.
Men hvis vi ønsker oss slike produkter? Hvorfor flommer ikke markedet over av dem? Har ikke nordmenn lyst til å drive med slikt arbeid? Jo, det kan hende, men det koster å være rik. La oss kikke på regnestykket ditt hvis du har lyst til å leve av å dreie potter eller strikke votter:
Du teller opp kostnadene du plutselig må ta sjøl.
Si at du i dag har en jobb der du tjener 600.000 kroner. Du er fornøyd hvis du klarer å tjene det samme med å drive med det som i dag er hobbyen din. Du sier opp jobben og blir selvstendig næringsdrivende med salg av ting du har laga sjøl. Det første du gjør er å regne ut hvor mye du må selge for å sitte igjen med det samme som du gjorde da du hadde ei fastlønn på 600.000 kroner.
Du teller opp kostnadene du plutselig må ta sjøl. Husleie, maskiner, kurs, abonnementer, strøm, forsikringer, pensjonssparing, svinn, transport, reise, overnatting, sykepenger, markedsføring, feriepenger og dessuten et lite overskudd slik at du kan investere i nye maskiner og slikt når ting går i stykker.
Da må du selge nøyaktig ti tusen krukker hvert år for å tjene dine 600.000 før skatt.
Hvis vi ikke tar i for hardt, kan vi anslå at for å sitte igjen med de ønskede 600.000 i brutto lønn må du ha salgsinntekter på minst 900.000 kroner. Hvis du trenger et stort verksted eller dyre maskiner og råvarer, er dette tallet sannsynligvis mye høyere.
Så må du finne ut hvilken pris du klarer å få for det du produserer, og hvor mange enheter du må selge for å få den lønna du trenger. Hvis du plukker norske blåbær i skauen og lager verdens beste syltetøy klarer du kanskje å selge ei krukke for 90 kroner på torget. Da må du selge nøyaktig ti tusen krukker hvert år for å tjene dine 600.000 før skatt.
Men det finnes også en annen økonomi, der disse reglene ikke gjelder.
Hvis du håndstrikker de vakreste gensere av det fineste ullgarn og bruker ti dager på hver, klarer du å strikke 20 gensere på et arbeidsår. Husk at jobben er mer enn å strikke. Du skal også selge, markedsføre, drive produktutvikling, kompetanseheving og ikke minst, ha ferie og helgefri. Du må ha 45.000 kroner per genser for å sitte igjen med det samme som i jobben du sa opp.
Nå har du en slags forretningsplan, det som gjenstår er bare å finne kunder til ti tusen syltetøyglass à 90 kroner eller 20 mennesker som vil betale 45.000 kroner for en genser. Hvert år.
De kan, bokstavelig talt, ikke kjøpes for penger.
Vi skal ikke fastslå her at dette er umulig, bare antyde at mange nok vil finne det vanskelig å gjennomføre en slik plan. Mange som liker det du lager, har ikke råd eller de synes bare ikke det er verdt prisen når de kan kjøpe noe som er masseprodusert mye, mye billigere.
Men det finnes også en annen økonomi, der disse reglene ikke gjelder. Gaveøkonomien er tusenvis av år eldre enn pengeøkonomien. De hjemmestrikkede vottene eller genseren du fikk til fødselsdagen din og krukken med hjemmelaget syltetøy du fikk til jul, er de mest kostbare gavene du noen gang kommer til å få. De kan, bokstavelig talt, ikke kjøpes for penger. Forhåpentlig visste du det allerede.
Kommentarer