USA i krise: Den verste påsken noensinne

Det er svært dystre dager for USA i den stille uken. Eller «peak death week», som et medlem av Trumps korona-task force navnga uken på et TV-program. Nøyaktig én måned etter at Verdens helseorganisasjon erklærte koronaviruset for en pandemi, vil dødstallet i USA trolig passere 20 000 før helgen er omme. Minst en halv million amerikanere er smittet. Nærmere 2000 mennesker har dødd av viruset hver dag i påsken, og nå har USA gått forbi Italia som den hardest rammede nasjonen i verden.

Det går et kaldt gufs nedover ryggen av å høre at man i New York er begynt å ty til massegraver for de som ikke har råd til å betale for sin egen begravelse

Trump advarte selv om at denne uken ville bli den tøffeste for landet på lenge. For en gang skyld var presidentens overdrivende språkbruk på sin plass. Det går et kaldt gufs nedover ryggen når vi hører om et New York der man er begynt å ty til massegraver for de som ikke har råd til å betale for sin egen begravelse. Akkurat som under Spanskesyken i 1918.

Som i resten av verden blir det en annerledes påske for de fleste amerikanere. Rundt 90 prosent av USAs befolkning, spredt utover 38 delstater, vil feire påsken under såkalte «stay-at-home orders» – en streng beskjed om å bli hjemme. Målinger av mobildatatrafikk viser at mange har tatt advarslene fra myndighetene på alvor. Men i enkelte delstater hvor guvernøren har vært treg til å reagere, som Florida, beveget mange seg nærmest som normalt helt frem til påsken.

Nye tall fra 9. april viser at rundt 17 millioner mennesker har mistet jobben i det siste, langt flere enn under finanskrisen i 2008-09

Situasjonen har forverret seg raskere enn forventet. Tidligere i uken snakket man om en offisiell arbeidsledighet på rundt fire prosent, men enkelte, inkludert USAs tidligere sentralbanksjef Janet Yellen, advarte tidlig om at arbeidsledigheten i landet egentlig er rundt 13 prosent. Torsdag 9. april kom tall som viser at rundt 17 millioner mennesker har mistet jobben den siste tiden, langt flere enn under finanskrisen i 2008-09. Man må faktisk helt tilbake til Depresjonen for å finne høyere arbeidsledighet, og det forventes at den skal forbli høy en god stund. I kongressen snakkes det nå om behovet for enda en økonomisk redningspakke. De dramatiske tallene er vanskelige å fatte. I Detroit er de langt fra teoretiske.

Dystert i Detroit

«Den her koronadriten er ekte, og som offentlig ansatte prøver vi bare å gjøre jobben vår, vi prøver å tjene lønn til å ta vare på familiene våre», sa den oppgitte bussjåføren Jason Hargrove i en video han tok opp med sin egen mobil. Bussjåføren fra Detroit hadde nettopp kjeftet på en eldre dame som satt og hostet på bussen hans uten å dekke seg for munnen. Noen dager senere døde 50-åringen Hargrove etter å ha fått påvist koronaviruset.

Som episenter for koronasmitten i USA, har New York med rette fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Detroit har derfor kommet litt i skyggen, selv om byen er rammet hardt av koronasmitten. Delstaten Michigan ligger nemlig overraskende høyt på smitte- og dødsstatistikken. Med over 22 600 smittede (11. april) er delstaten på tredjeplass i USA, bak New York og New Jersey, men foran folkerike stater som California og Florida. I tillegg har nesten dobbelt så mange dødd av viruset i Michigan (1280, 11. april), sammenlignet med California.

Sjefen for Detroits drapavsnitt er død, og politisjefen er i karantene sammen med 500 politibetjenter

Ikke overraskende er det storbyen Detroit som rammes hardest, med 80 prosent av tilfellene i staten. Det virker overveldende for byens myndigheter, og politiet og sykehusene i byen er hardt rammet. Over 700 helsepersonell har testet positivt for koronaviruset. Sjefen for Detroits drapavsnitt er død, og politisjefen er i karantene sammen med 500 politibetjenter. Samtidig økte antall nødsamtaler om vold i hjemmet med 9 prosent de siste ukene.

Detroit, som en gang var en rik by og den amerikansk industriens vugge, er allerede svært dårlig forberedt på å takle en slik krise. Fortsatt står hundrevis, om ikke flere tusen bygninger tomme rett utenfor bykjernen. Nedlagte fabrikker råtner bort, og byens infrastruktur bærer preg av å ikke ha kommet seg etter finanskrisen i 2008. USAs voldsomme ulikhet kommer ekstra godt til syne under en slik krise.

Byens afroamerikanske befolkning rammes ekstra hardt av koronakrisen

Byens afroamerikanske befolkning rammes dessuten ekstra hardt av koronakrisen. Faktisk er dette er en nasjonal trend. Ifølge delstaten Michigans medisinske ledelse henger dette trolig sammen med høyere rater av kroniske lidelser, så vel som fattigdom, bo-mønster, transportvaner og utdanningsnivå. Guvernøren advarer om at hun trolig vil forlenge strenge smittevernregler, og det ser ut som byen går en tøff tid i møte. Det gjør også USA.

Koronakrisen har avdekket store hull i amerikansk beredskap

Kamp om ressursene

Koronakrisen har for lengst avdekket store hull i amerikansk beredskap. Leveranser av medisinsk utstyr til delstatene har vært kaotisk og tilsynelatende uten kontroll. I et ekstremtilfelle bestilte North Carolina en halv million vernefrakker, men mottok kun rundt 300. Selv om president Trump først oppfordret delstatene til å ordne egne bestillinger og leveranser av utstyr, har etter hvert USAs føderale katastrofedirektorat FEMA begynt å blande seg. Visepresident Mike Pence beskrev nylig strategien som at nasjonale myndigheter skulle fungere som et slags radartårn på en flyplass. Men i stedet for å sikre bedre kontroll, kan blandingsmodellen virke å bare ha bidratt til mer kaos.

Det er ikke første gang FEMA er i hardt vær. Etter at orkanen Katrina traff New Orleans i 2005 måtte FEMA tåle voldsom kritikk for sin håndtering av katastrofen. X-faktoren denne gangen er selvfølgelig presidentens spontane lederstil og villedende uttalelser, som bare bidrar til å skape en enda mer uforutsigbar respons fra Washington. I et land der skepsisen til sentralmyndighetene allerede er stor, vil trolig den svake responsen til koronaepidemien gjøre vondt verre.

Påsken vil trolig teste den amerikanske beredskapen ytterligere. I enkelte områder balanserer man allerede på bristepunktet.

Det finnes håp om at ikke alt er så bekmørkt som det kan virke

Tegn til håp

Det finnes håp om at ikke alt er så bekmørkt som det kan virke. Guvernøren i New York Andrew Cuomo sa nylig at New York kan ha nådd toppen for dødsfall som følge av koronaviruset, og håper at kurven vil flate seg ut fremover. Lignende nyheter rapporteres nå også i Europa. Det betyr ikke at dette kaoset vil være over på en god stund, det betyr bare at det ikke lenger øker i omfang like mye.

En mye brukt beregningsmodell spår at koronaepidemien i USA kan gå over fortere enn man hadde fryktet. Børsen har også skutt i været de siste dagene etter de gode nyhetene. Fra podiet i Det hvite hus uttrykker Trump optimisme nærmest med hver anledning. Hvorvidt oppturen vil vare, er høyst usikkert. USA holder pusten idet landet går inn i den stille uken. Selv om man ser tegn til håp, er det nesten garantert at dette blir en av de verste ukene i amerikansk historie.