Vi må snakke om alle selvmordsforsøkene

«Da jeg var barn spurte mamma meg om hva drømmen min var. Jeg svarte henne at jeg drømte om å bli 80 år gammel, så jeg kunne dø.»

I september intervjuet jeg musiker Tone Rose Bratland. Hun bestemte seg for at hun ville ta livet sitt som 23-åring. Kronisk sykdom, depresjon og overgrep gjorde at hun ikke ønsket å leve mer. Det å sette en dato gjorde det lettere å komme seg gjennom dagene. To måneder før hun fylte 23, fikk hun imidlertid behandling som har roet store deler av smertene. Dette gjorde at hun etter hvert la selvmordstankene bort. Men Tone Rose er ikke alene.

Rundt 5500 selvmordsforsøk årlig

Ifølge Folkehelseinstituttet tar rundt 500-550 personer livet sitt i Norge årlig. Rett under 400 av disse er menn, og 150 kvinner. Det har gjort selvmord til et tema som i stor grad omhandler menn. Når man googler «selvmord», vil store deler av søkeresultatet indikere at selvmord nettopp handler om menn. Det samme skjer til dels også dersom man googler «selvmord blant homofile», til tross for at bifile (og lesbiske) kvinner topper statistikken når det gjelder selvmordsforsøk.

Når man googler «selvmord» vil store deler av søkeresultatet indikere at selvmord nettopp handler om menn.

Det pekes på at selv om kvinner rapporterer om høyere forekomst av depresjon og psykiske lidelser, er det store mørketall blant menn, fordi de oftere begår selvmord.

Men i diskusjonen blir de høye tallene på selvmordsforsøk borte. Og tallene er høye: Ti ganger så mange som tar selvmord, forsøker å ta livet sitt. Dette utgjør omtrent 5300 personer som begår selvmordsforsøk i Norge årlig. Blant disse er det tre ganger så mange kvinner som menn. Det blir cirka 4125 kvinner og 1375 menn.

Ti ganger så mange som tar selvmord, forsøker å ta livet sitt

Ifølge Folkehelseinstituttet varierer tallene på selvmordsforsøk mellom 4000 og 6000 årlig, men ettersom feltet er lite forsket på, er tallene usikre. En del ulykker kan for eksempel være skjulte selvdrap. I 2014 skrev Norsk helseinformatikk at 9000 jenter og 4000 gutter forsøker å ta livet sitt årlig. Uansett hvor høye tallene bak selvmordsforsøk er, viser de at vi har et alvorlig problem. Nesten en tredjedel av alle barn og unge forteller om selvmordstanker. For denne aldersgruppen omtales selvdestruktiv atferd som en av de hyppigste psykiatriske henvisningene.

Kvinner mer utsatt for psykiske lidelser

Selv om psykiske lidelser alene ikke kan forklare selvmordsforsøk, spiller de nok likevel en rolle. Tre ganger så mange jenter som gutter sliter med psykiske problemer, ifølge undersøkelser fra Ungdata og NOVA. Kvinner rapporterer oftere om angstlidelser, PTSD og depresjon, og tusenvis av kvinner i landet har en spiseforstyrrelse. I tillegg vil mellom 8000 og 16.000 jenter og kvinner oppleve voldtekt årlig, der halvparten er under 18 år. Tre ganger så mange jenter som gutter har oppgitt at de har skadet seg selv med vilje.

Tre ganger så mange jenter som gutter har oppgitt at de har skadet seg selv med vilje.

Dette er psykiske lidelser som i stor grad kan være forårsaket av sosiokulturelle betingelser, og kan komme av press, forventninger, vold eller av en traumatisk opplevelse. Selv om flere menn utfører selvmord, mener jeg tallene viser at svært mange norske kvinner (og menn) ikke har det bra med seg selv. Det er dog et paradoks at psykiske lidelser er et «kvinneproblem», mens selvmord kodes som et «mannsproblem» – selv om mørketallet muligens er større blant gruppen menn.

Siden flere menn enn kvinner faktisk tar livet sitt, får det store konsekvenser for de etterlatte. Selvmord er en ugjenkallelig handling. Og det er svært viktig at man snakker om selvmord og at det er så mange menn som begår det. For eksempel er det skremmende at selvmord blant menn øker under finanskriser. Det sier noe om forventninger til menn og økonomisk status. Jeg etterlyser likevel mer debatt om hva man kan gjøre for å forebygge selvmordsutfordringer i sin helhet, både i form av selvmordstanker, selvskading og selvmordsforsøk.

Hvorfor kvinner overlever

Så kan en spørre: Hvorfor er det så mange kvinner som ønsker å ta livet sitt? Hvorfor er det så mange som forsøker? Og hvorfor overlever de?

Psykologforeningen skriver: «Menn har større tilgjengelighet til for eksempel skytevåpen. Kvinner bruker i større grad overdose med medikamenter. Da er sjansen for å overleve ofte større en ved bruk av våpen eller ved hengning. I Norge ser vi nå en tendens til utjevning mellom kjønnene.

I Norge ser vi nå en tendens til utjevning mellom kjønnene.

Denne utjevningen betyr at stadig flere kvinner lykkes med å begå selvmord. For selvmordstallene blant menn synker sakte. Psykologforeningen formidler altså (med grunnlag i tallene) at kvinner ønsker å ta selvmord like mye, eller mer enn menn, men at de mislykkes på grunn av metode. Dette i seg selv viser jo at utfordringen med selvmord ikke bare handler om menn. Først og fremst handler selvmord om relativt unge mennesker som møter personlige kriser de ikke kommer ut av.

Det kan komme av rusmisbruk, livskriser eller mental sykdom. Handlingen i seg selv trenger ikke ikke bety at personen faktisk ønsker å dø, men at vedkommende ikke ser noen annen utvei. Flere tusen unge jenter og gutter sliter så mye i dette landet at de risikerer livet for å komme ut av det. Noen dør, mange overlever.

Noen dør, mange overlever.

Skal man først kjønne et samfunnsproblem, så bør en i det minste kjønne alle aspekter av det. Kvinner ønsker i større grad å dø – derfor er ikke selvmord utelukkende et “mannsproblem”. De tusenvis av selvmordsforsøkene i Norge behøver grundigere forskning. Men det krever også at vi snakker mer om dem. Slik som Tone Rose – en overlever.