Vil polske kvinners abortkamp felle regjeringen?

(WARSZAWA): Autoritære politiske ledere i Polen og nabolandet Hviterussland har testet grensene for hvor mye innbyggerne er villige til å tolerere de siste månedene. I begge land har de framprovosert store demonstrasjoner. Og i begge land leder kvinnene an i de folkelige protestene.

I begge land leder kvinnene an i de folkelige protestene

Den hviterussiske presidenten, Aleksandr Lukasjenko, fikset valget som ble avholdt 9. august slik at han fikk 80 % av stemmene. Det hadde nok vært mer troverdig om han hadde nøyd seg med 55 prosent. Polakker har fulgt nøye med på det som har skjedd i nabolandet — med beundring og i håp om tilsvarende mobilisering av massene mot det stadig mer despotiske regimet til Partiet for lov og rettferdighet (PiS).

De siste 27 årene har Polens lov kun gitt rett til abort hvis deres eget liv stod i fare, graviditeten var et resultat av incest eller voldtekt eller fosteret var skadet.

22. oktober utfordret Polens reelle leder, Jarosław Kaczyński (som er leder for PiS), polske borgere til å ta til gatene. Dette skjedde samtidig som antall smittetilfeller skjøt i været. Kaczyński beordret den polske grunnlovsdomstolen til å avsi en dom, som i praksis forbyr abort i Polen. Han har tidligere fylt opp denne domstolen med dommere som er lojale mot regimet.

De siste 27 årene har Polens restriktive abortlov kun gitt kvinner mulighet til å avslutte et svangerskap hvis deres eget liv stod i fare, dersom graviditeten var et resultat av incest eller voldtekt eller om fosteret var skadet. Den nye dommen fjerner det sistnevnte unntaket og betyr at kvinner må bære fram barn som i mange tilfeller ikke vil overleve.

Protestene mot den nye loven — som har funnet sted i store byer, små byer og landsbyer — ligner ikke på noe man har sett i Polen siden PiS kom til makten i 2015. Rundt 100.000 mennesker marsjerte i Warszawas gater, og mer enn 500.000 i landet samlet sett. På samme måte som i Hviterussland ledet kvinner an i protestene.

Den nye dommen betyr at kvinner må bære fram barn som i mange tilfeller ikke vil overleve.

Det er ingen tilfeldighet. I Polen har de som organiserer protestene opprettet et «konsulterende råd», etter modell av den hviterussiske opposisjonens «koordinerende råd». Kvinnelige ledere i protestbevegelsen har utvekslet strategier med sine forbundsfeller på den andre siden av grensen. Av protestene i Hviterussland har man lært betydningen av regelmessige demonstrasjoner. Polakker har derfor bestemt seg for å blokkere store veikryss rundt om i landet hver mandag.

Som man har sett i Hviterussland, er folk villige til å sette egen helse i fare for å protestere mot det autoritære regimets forsøk på å karre til seg stadig mere makt — spesielt med tanke på myndighetenes feilslåtte håndtering av pandemien, som er nok en kilde til misnøye i befolkningen. Polens infeksjonsrate er nå en av de høyeste i verden. Man kan derfor tenke seg at timingen til Kaczyńskis kontroversielle beslutning, var et forsøk på å lede oppmerksomheten bort fra regjeringens mangelfulle og feilslåtte håndtering av pandemien.

I det polske parlamentsvalget i fjor fikk det ekstreme nasjonalistparti Konføderasjonen for frihet og uavhengighet (Konfederacja) 11 seter i underhuset (Sejm). For Kaczyński var dette et personlig nederlag, fordi han ønsker selv å stå lengst til høyre. Konføderasjonen styrker seg stadig, noe som mobiliserer høyresiden i Kaczyńskis egen koalisjon — tilknyttet justisministeren, Zbigniew Ziobro. Uten Ziobros 18 parlamentsmedlemmer, står Kaczyński uten et flertall i parlamentet.

På oppfordring fra Kaczyński, organiserer ytre høyre seg nå i militser for å angripe kvinnelige demonstranter

Ziobro konkurrerer også med statsminister Mateusz Morawiecki om å ta over for Kaczyński når den tid kommer. Da Kaczyński kom inn fra sidelinjen og ble visestatsminister i september, var det for å holde bedre øye med Ziobro, som han håper kan forsone seg med statsministeren. Kaczyńskis harde ideologiske linje bør derfor sees i lys av hans forsøk på å få kontroll over ytre høyre i Polen.

Som svar på protestene, oppfordret Kaczyński alle medlemmer av PiS til å kjempe imot de som kjemper for kvinners rettigheter. «Vi må især stå opp for de polske kirkene», erklærte han og fortsatte: «Vi må forsvare dem for en hver pris. Jeg oppfordrer alle medlemmer av PiS og alle som støtter oss til å forsvare kirken … Nå må vi si ‘nei’ til alt som kan knuse oss. Alt avhenger av oss. Det avhenger av staten og dets apparat, men mer enn noe annet av oss, av vår besluttsomhet, av vårt mot. La oss forsvare Polen!»

Det avhenger av staten og dets apparat, men mer enn noe annet av oss, av vår besluttsomhet, av vårt mot. La oss forsvare Polen

På oppfordring fra Kaczyński, organiserer ytre høyre seg nå i militser for å angripe kvinnelige demonstranter. Etter at en bølle med kriminelt rulleblad angrep en journalist fra Gazeta Wyborcza, grep justisminister Ziobro inn for å forhindre at han ble arrestert. Derimot ble en 14 år gammel jente siktet, etter at hun ble arrestert under en demonstrasjon.

Som visejustisminister Michał Woś forklarer, truer myndighetene de som organiserer protestene med rettslige følger: «Påtalemyndigheten har blitt gitt retningslinjer som sier at de som organiserer illegale demonstrasjoner skal behandles som kriminelle. Passende tiltaler skal tas ut imot dem, med en strafferamme opp til åtte års fengsel.»

Ikke alle i uniform er villige til å behandle demonstrantene på brutalt vis. Politisjefen har truet med å trekke seg fra sin stilling.

Begge sider har lært av det som har skjedd i Hviterussland. Polske myndigheter har satt inn hundrevis av politifolk og militært personell som har brukt tåregass på kvinnelige demonstranter foran huset til Kaczyński. Men ikke alle i uniform er villige til å behandle demonstrantene på brutalt vis. Politisjef Jarosław Szymczak har truet med å trekke seg fra sin stilling.

Nylig advarte 210 pensjonerte personer fra militæret, politiet og sikkerhetstjenesten — i et åpent brev — om at endringen i abortloven «har ført til motstand i befolkningen og store demonstrasjoner i gatene. Videre opptrapping, provokasjoner og uansvarlig adferd fra politikerne vil få tragiske og uopprettelige følger».

I en nylig gjennomført meningsmåling, sier 73 % at de ikke støtter dommen

Slik det ser ut nå, virker det som om Kaczyński har gått for langt. I en nylig gjennomført meningsmåling, sier 73 % av respondentene at de ikke støtter grunnlovsdomstolens beslutning (60 % er sterkt i mot dommen). Selv blant kjernevelgerne til PiS er det delte meninger. 37 % støtter dommen, mens 36 % er imot den. Som en følge av dette har støtten til PiS falt kraftig for første gang siden partiet kom til makten.

I en meningsmåling utført av Kantar, offentliggjort 28. oktober, hadde partiet kun 26 % oppslutning. Til sammenligning har Borgerkoalisjonen (en allianse mellom Borgerplattformen og Det moderne Polen) 24 % oppslutning. Alt i alt har PiS og partiets allierte nå kun halvparten så stor oppslutning som opposisjonspartiene.

Dette har ført til tiltagende misnøye med Kaczyński innad i PiS. Selv om det i dag ikke finnes noen som kan ta over som leder, og neste nasjonale valg ikke er planlagt før i 2023, kan intern maktkamp føre til et tidlig valg (som med den første PiS-regjeringen i 2007). I likhet med Lukasjenko, har Kaczyński åpenbart spilt for høyt. Og på samme måte som i Hviterussland, har kvinner ledet an i motstanden mot regimet.

Oversatt av Marius Gustavson

 Copyright: Project Syndicate, 2020.